Aktuelle forestillinger

Iselin Aamodt Borgan og Kari Skotnes Vikjord vil fylle Bodø og Nordland med profesjonell dansekunst.

De har i løpet av det siste året etablert BAREDANS, Bodø Arena for Dansekunst og står bak Bodø Biennale som kjøres i gang 8. september. Deres strategi om å være åpne og invitere folk inn har skaffet dem mange samarbeidspartnere, og det er også stikkord i deres egne kunstneriske utvikling og i arbeidet med å gjøre dansekunst mer tilgjengelig for publikum.

Av Ida Gudbrandsen

1. Hva arbeider dere med for tiden?
Iselin Aamodt Borgan (IAB): Vi samarbeider med Se Kunst i Nord-Norge om å arrangere Bodø Biennale som foregår i Bodø fra 8. - 11. september. Det er en biennale for visuell kunst og dansekunst. Nå jobber vi døgnet rundt med å ferdigstille den. Programmet er satt, men det er mange smådetaljer som må på plass og fullføres. Vi får stadig vekk ideer til neste festival mens vi jobber, så den ligger og lurer i bakhodet.

Til årets festival har vi programmert flere ulike produksjoner. Åpningsforestillingen er Ved siden av før, rett over etter, som er et samarbeid mellom Tanja Andreeva og lydkunstner Linn Halvorsrød. Den foregår i ett vannspeil utenfor Bodø Domkirke. Fieldworks skal gjøre Borrowed Landscapes på Eurospar Koch med både egne og lokale utøvere. Så har vi Søstre 11 år etter med Tromsøbaserte Haugen Produksjoner, Carte Blanche skal gjøre We are here together på hovedscenen i Stormen Kulturhus og Helgebostad/Rueslåtten avslutter biennalen på søndag med Me too. I tillegg har vi gjennom Den Kulturelle Skolesekken lagt inn forestillinga Oppdageren av Silje Solheim Johnsen i programmet. Denne er for barneskoleelever i Bodø.

Kari Skotnes Vikjord (KSV): Carte Blanche gir workshops for profesjonelle og amatører og PRODA Nord tilbyr klasser med med Liat Waysbort. Gjennom denne programmeringa får vi kombinert mange av de aspektene vi har ønska og synes er viktig – det er tverrfaglig, stedspesifikt og det inkluderer og løfter fram lokale kunstnere i tillegg til at vi henter inn kunstnere som jobber internasjonalt. Vi er også opptatt av å inkludere amatører og den øvrige befolkningen i Bodø, vi har blant annet en tverrfaglig workshop som er et tilbud til alle mellom 12 og 120 år.

IAB: Det er viktig at vi har et tilbud som gjør at alle som vil kan få et innblikk i hva det vil si å jobbe med kunst. Vi håper og tror at det vil være med på å skape interesse for forestillingene i seg selv, og at det å jobbe sammen i det samme rommet vil minske avstanden mellom kunstnerne og publikum.

KSV: Før hver av de tre forestillingene som foregår på scener i Stormen, viser lokale unge dansere koreografier i og utenfor foajeen før publikum går inn i salen. Etter hver forestilling vil det være kunstnerisk samtale med kunstnerne.

Vi etablerte BAREDANS, Bodø Arena for Dansekunst sommeren 2015. Det overordna målet er å skape en arena for samtidsdans i Bodø og i regionen, og med det skape et større tilbud her, samt bidra til at det på sikt kan bli et miljø med arbeidsplasser for profesjonelle dansekunstnere. Hovedprosjektet i år er Bodø Biennale, som altså vil foregå annethvert år framover. Ambisjonen for BAREDANS er å arrangere en rein dansekunstfestival de årene det ikke er biennale.

iselinogkari
Iselin Aamodt Borgan og Kari Skotnes Vikjord

2. Hvordan skiller dette arbeidet seg fra deres tidligere arbeid?
KSV: Vi jobber begge som utøvende og skapende dansere, så arrangørrollen er helt ny.

IAB: Jeg gjør, og har gjort egne prosjekter før, men det å arrangere festival er helt nytt også for meg. Bare det å stifte BAREDANS var noe annet enn det jeg tidligere hadde gjort, og er en annen inngang til å jobbe med dansekunst.

Fra utsiden ser det ut som Bodø Biennalen er et veldig stort prosjekt
KSV: Vi hadde tenkt at det skulle være litt mindre, haha! Men litt tilfeldig, og mye på grunn av samarbeidet med Se Kunst i Nord-Norge, har det utvikla seg til å bli større enn vi hadde tenkt. Det skal sies at vi var rimelig ambisiøse da vi presenterte prosjektet til fylket og andre samarbeidspartnere, men vi så nok for oss at det skulle skje om noen år…

IAB: Vi har vært heldige og fått støtte fra flere hold. For eksempel har vi med oss Stormen konserthus som medarrangører. Vi har valgt å bruke både tradisjonelle og utradisjonelle scenerom i år. I tillegg til å fortsette samarbeidet med Stormen Konserthus, ønsker vi å ta i bruk enda flere utradisjonelle scenerom til neste festival.


3. Når, hvordan og hvorfor begynte dere å arbeide seriøst med dansekunst?
KSV: For min del skjedde det i løpet av videregående. Jeg fant ut at jeg ville satse på dans og ville dra til Oslo så fort som mulig fordi Kunsthøgskolen og utdanninga der var det eneste jeg visste om. Etter at jeg var ferdig på KHiO begynte jeg å jobbe utøvende med en gang. Men hvorfor jeg velger å fortsette hver dag? Det spør jeg meg ofte om sjøl. Det handler nok om et behov for å formidle og uttrykke noe, bidra med noe som forhåpentligvis kan påvirke og berøre andre.

IAB: Vi snakka om det her om dagen, hvorfor arrangerer vi en festival der vi tilrettelegger og vanner jorda for noen andre? Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvorfor uten at det høres ut som en klisjé, men det er jo fordi vi har en iboende lidenskap og interesse for dansen og kunstfeltet. Vi drives av troen på at vi kan formidle og skape interesse rundt det vi holder på med og det vi er glødende opptatt av.

Men for å svare på spørsmålet ditt: Det siste året på videregående begynte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre når jeg var ferdig og bestemte meg for å starte på Trøndertun folkehøgskole. Jeg hadde dansa på Pias ballettstudio siden jeg var fjorten-femten og syntes det var helt fantastisk gøy. På Trøndertun fikk jeg sjansen til å danse et år på fulltid, jeg hadde det artig og utvikla meg. Jeg forstod at jeg ville satse videre og gikk på Skolen for Samtidsdans (fra høsten 2016 Høyskolen for dansekunst, red. anm) før jeg kom inn på KHiO. Jeg har hele tiden hatt drivkraft og interesse for både å samarbeide med andre og jobbe alene om å skape noe. Jeg trives veldig godt med arbeidsformen og prosessen; det å starte med en liten idé og til slutt stå der med en ferdig biennale.


4. Hva håper dere å utrette gjennom deres virksomhet innen dansekunst? Har dere en plan, noen bestemte mål eller ambisjoner for framtiden?
IAB: Wow, stort spørsmål!

KSV: Hvis jeg skal svare på vegne av biennalen er det at dans og dansekunst kan være en større del av folks liv generelt. Det er så mange som ikke vet hvor mye kunst og dansekunst kan være og gi på så mange plan. Vi vil bidra til at dans skal få en større plass i Bodø og i regionen. Bodø har løfta fram musikk og andre kulturuttrykk, nå vil vi få dansekunsten opp og fram.

IAB: Vi er opptatt av at det skal produseres dansekunst og scenekunst her. Vi håper at vi, gjennom BAREDANS, kan skape arbeidsplattformer som gjør at scenekunstnere kan tenke på Bodø som et aktuelt sted å produsere kunsten sin. Vi vil bidra til det miljøet som allerede er her, og knytte det opp mot det nasjonale og internasjonale feltet og på den måten være med på å løfte det. I år er det bare åpningsforestillingen som har blitt produsert her, men på sikt ønsker vi mye mer av det. I programmet til biennalen skal vi for øvrig ha debatt om akkurat dette med å løfte kunstfeltet i Bodø og regionen opp og fram, det kommer nok til å bli en veldig interessant debatt!

KSV: I tillegg til å skape et faglig miljø gjennom å invitere til faglige møtepunkt er også publikumsutvikling en del av arbeidet.

bodobiennale

5. Kan dere beskrive deres arbeidsprosess, følger dere en bestemt metode?
IAB: Metoden vår for Bodø Biennale må være å gjøre så mange ting som mulig på en gang, haha! Det er vanskelig å beskrive det når man er midt oppi det, merker jeg.

KSV: Men vi starta jo med en idé som vi brenner for og som kommer fra hjerterota. Så ble spørsmålet hvordan vi får satt den ut i verden. For oss som har bodd ti-elleve år i Oslo, var det viktig å etablere kontakt med folk og institusjoner i Bodø igjen, og det måtte vi gjøre ganske raskt.

IAB: Det handler om å gå for det vi tror på. Vi vurderer hele tida om vi kan stå inne for det vi gjør og prøver å være tro mot oss selv. For min del er det relevant også for andre typer arbeid jeg gjør i dansefeltet. Når jeg går inn i et prosjekt og en prosess vil jeg gå helhjerta inn i det, med hele meg og gjøre ting jeg kan stå inne for. Det er viktig for å holde meg interessert i prosjektet.

KSV: I arbeidsprosesser generelt, i denne situasjonen og i kunstnerisk sammenheng, prøver jeg å være tro mot meg selv og samtidig ta inn og møte det som kommer utenfra av impulser og påvirkning. Jeg synes det er interessant å finne veier som ikke nødvendigvis er naturlig for meg. Men jeg må alltid sjekke innom hos meg selv om jeg er ”med”.  I møte med motstand og utfordringer skjer ofte fine ting, synes jeg.

IAB: I alle samarbeid handler det om å finne sin plass og sitt uttrykk, og å finne innpass i og interesse for andres uttrykk og metoder. Gjennom samarbeid med andre blir jeg hele tida konfrontert med hva jeg ønsker og ikke ønsker å formidle både praktisk, kunstnerisk og uttrykksmessig. Jeg møter hele tida både meg selv og de andre, og må finne balansegangen mellom å gi og å ta plass. For oss har det vært viktig å finne felles møtepunkter å jobbe ut fra. Både Kari og meg imellom, og i møte med de institusjonene og personene vi samarbeider med. Det handler om å insistere uten å overkjøre.


6. Hvordan vil dere beskrive det norske dansekunstfeltet i dag?
KSV: Det er jo på mange måter lite, men samtidig ikke. Jeg opplever at det er mye aktivitet og at det skjer mye forskjellig. Det er mange utøvere som går inn i skaperroller og tar initiativ, enten det er å selv jobbe som koreograf og skapende, ansette en koreograf til et prosjekt eller å skape andre typer prosjekter.

IAB: Folk tar tak, i stedet for å sitte og vente på at noe skal skje, og det har dukka opp festivaler flere steder over hele landet med både faglige og fysiske forum og annet på programmet. Det er veldig inspirerende og bra! Vi må bare fortsette å jobbe for økt aktivitet innen feltet i hele landet og bidra til å skape produksjonsmuligheter og visningsarenaer. Også tenker jeg at det fortsatt er en vei å gå på enkelte områder, som for eksempel turnémuligheter. Hvis det er et mål å få til mer turnévirksomhet må det tas tak i, og vi må få til et nasjonalt samarbeid fra nord til sør.


7. Er det noen forestillinger eller kunstnere som har betydd særlig mye for dere, og hvilke kunstnere finner dere spesielt interessante i dag?
KSV: I biennalesammenheng er det flere festivaler og miljøer vi ser opp til. Ravnedans er et opplagt valg fordi de har gjort en fantastisk jobb med å etablere seg i Kristiansand på relativt kort tid. De har vært en stor inspirasjon og et forbilde for oss og vi har hatt kontakt med dem underveis i planlegginga for å få råd. Det har vært veldig verdifullt.

IAB: Dansearena nord er også en institusjon som har vært en stor inspirasjon, og ekstremt viktige for oss i rollen som mentorer og tilkallingssentral, spesielt Maiken Garder, som kommer for å være med på Bodø Biennale. De gjør en helt uvurderlig jobb og er viktige for dansekunstfeltet i Nord-Norge. Internasjonale festivaler er jo også en ting, men de er kanskje først og fremst en ambisjonsinspirasjon.

Dere må gjerne nevne kunstnere eller forestillinger som har hatt betydning for dere personlig også.
KSV: En forestilling som jeg husker og som gjorde et eller annet med hodet mitt var Ina Christel Johannessens It’s only a rehearsal. Den så jeg her i Bodø og jeg vet ikke om jeg akkurat skulle til å flytte til Oslo eller hva det var som gjorde det, men de bildene sitter i hodet. Prosessen med Hege Haagenrud og De Grenseløse har vært spesiell og viktig for meg. Ellers har alle jeg har jobbet med og produksjoner jeg har gjort gjennom årene hatt betydning for meg personlig, på en eller annet plan.

IAB: Det er jeg enig i! Jeg husker også bildene og stemninga i forestillingen til Johannesen veldig godt. Jeg kan trekke fram Janne-Camilla Lyster som jeg hadde både som pedagog og koreograf på skolen, og som jeg har jobba med etterpå. Jeg blir også veldig inspirert av samarbeidet med Kari om BAREDANS og biennalen, og i vår var jeg i samme prosjekt som Heidi Jessen - hennes ureddhet, ideer og pågangsmot inspirerer veldig. Men jeg synes egentlig det er skummelt å trekke fram enkeltpersoner, for jeg føler meg veldig heldig som har fått jobbe og samarbeide med de jeg har, og jeg føler at alle har inspirert meg veldig.

KSV: Generelt synes jeg det er inspirerende at det er så mange i miljøet som tør å gå egne veier, på tross av såkalte trender eller kravet om å være nyskapende. Jeg synes for eksempel Panta Rei Danseteater gjør en bra jobb. De følger en mer engelsk metode i sitt arbeid blant annet med barn og unge. De stoler på retningen sin og utvikler publikum samtidig som de bevarer høy kunstnerisk kvalitet.


8. Hva er viktig for deres kunstneriske utvikling? Blir dere (for eksempel) inspirert av teoretikere og/eller andre kunstuttrykk?
KSV: Kunstnerisk og personlig utvikling går hånd i hånd for meg. Det viktigste er å være generøs og åpen for det andre gjør både når det gjelder dansekunst og annen kunst. Jeg blir veldig inspirert av film og foto.

IAB: Det er jo litt klisjé, men det som er viktig for min kunstneriske utvikling er å hele tida streve etter faglig påfyll i ulike former. Det er veldig mye påfyll å hente i dette feltet og det er spennende. Jeg vil hele tida utfordre meg selv, både teoretisk og fysisk, og er glad for at det er umulig å bli utlært når man holder på med dansekunst. Interessen min for å gå inn i samarbeid henger nok sammen med det, fordi andres ideer og innfallsvinkler utfordrer min måte å tenke på og kan sette i gang prosesser jeg aldri ville tenkt på selv. Men jeg kan bli inspirert av så mye: øyeblikk, hverdagslige situasjoner, mennesker, ting man ser på avstand som man iscenesetter og spinner videre på, setninger, stemninger i bøker eller i bilder, steder, bare det å gå rundt i Bodø og se byen på en annen måte enn jeg gjorde for tolv år siden, landskap….

KSV: …reise, oppleve andre kulturer. Jeg kan bli inspirert av alt jeg ser helt fra jeg står opp til etter at jeg har lagt meg. Her om dagen lagde jeg scenografi med faren min og da vi stod med hørselsvern og sagde i sponplater, ble jeg inspirert. Den lyden tenker jeg fortsatt på.

IAB: Jeg synes det er et bra eksempel på hva som kan skje når man er åpen! Når vi jobber med biennalen kommer det konstant nye ideer. Men det kan også være inspirerende når andre kommer med ideer man kjenner motstand mot og man blir tvunget til å finne løsninger sammen.

KSV: Jeg tror det kan skje mye bra når man møter utfordringer. Det sender oss ut på en vei som vi ikke selv kunne tenkt på, og som ofte er mer interessant enn hvis alt bare flyter.

IAB: Det er ikke minste motstands vei å arrangere biennale!

vedsidenav
Bilde til åpningsforestillingen Ved siden av før, rett over etter. Foto: Iselin Aamodt Borgan

9. Hvordan kan dansekunsten få et større publikum uten å miste sin kunstneriske integritet?
IAB: Jeg tror det vi prøver på her er viktig; å gjøre folk kjent med hva det vil si å jobbe med en danseproduksjon. Dansekunst må produseres på de stedene der det skal vises og vi må åpne opp og invitere folk inn i arbeidsprosessen. Det trenger ikke nødvendigvis foregå på en scene. Vi har for eksempel programmert Borrowed landscape som skjer i en butikk. På den måten prøver vi å tilgjengeliggjøre kunsten, uten å presse den på noen. Vi synliggjør både prosessen og resultatet.

KSV: Sånn kan vi kanskje fjerne veggen mellom publikum og scene sånn at folk føler seg velkommen og inkludert.

IAB: Vi må møte publikum og snakke om det vi holder på med for å ufarliggjøre det og komme bort fra folks redsel for å ikke forstå.

KSV: De kunstneriske samtalene vi har lagt opp til etter forestillingen er viktige nettopp på grunn av dette.

IAB: Noe vi også har tenkt på, er ansvaret dansepedagoger har for å se og snakke om dansekunst til sine elever. Det er minst like viktig som det tekniske og fysiske når det gjelder å utvikle kompetente dansere og øke interessen for faget man underviser i. Vi må øke bevisstheten om dans blant barn og unge som holder på med det og snakke om de ulike måtene man kan jobbe med dansekunst på og hva slags betydning og påvirkningskraft kunst kan ha.

KSV: Hvis man som kunstner er opptatt av å få et større publikum, må det kanskje være en del av prosessen fra begynnelsen.

IAB: Men det blir jo opp til hver enkelt kunstner, egentlig, å finne ut om man er interessert i et større publikum. Jeg tenker at det uansett ikke burde gå på bekostning av sin egen kunstneriske integritet.


10. Hvis dere fikk oppfylt et ønske på vegne av dansekunsten, hva ville det vært?
Dere kan få et hver da.

KSV: Jeg tenker umiddelbart på tomme kultur- og konserthus rundt omkring i Norge. Det virker som det er vanskelig å få inn dansekunst der fordi de generelt har erfaring med lave publikumstall. Hvor er teatrene som skal være pakka med dansekunst? Jeg har inntrykk av at det i mange andre land er en selvfølge at det skal være dansekunst på programmet gjennom hele året. Jeg opplever at vi som kunstnere generelt må jobbe med publikumsutvikling. Det ansvaret burde husene også ta i større grad.

En annen ting er opplæring i og om kunst og dansekunst fra ung alder. Man hører jo nesten ikke noe om kunst på skolen, men det burde være en selvsagt del av utdanning og dannelse. Kunst må bli presentert som en yrkesvei og det må legges vekt på hvor viktig kunst er for samfunnet.

IAB: Det er så mange ting jeg ønsker meg! Turnévirksomhet er det første jeg tenker på. Jeg ønsker meg tettere samarbeid blant aktører i Norge og gjerne også i Skandinavia og internasjonalt på sikt. Som utøver synes jeg det er kjedelig å bare gjøre en forestilling tre ganger, særlig når jeg vet at mulighetene er der og det bare handler om å samarbeide for å få det til. Det er så mye spennende som produseres som kunne vært vist så mange flere steder. På vegne av BAREDANS ønsker jeg meg en arena for å produsere scenekunst i Nordland.


Bodø Biennale finner sted 8. - 12. september baredans.no/bodo-biennale


Iselin Aamodt Borgan og Kari Skotnes Vikjord ble intervjuet av Ida Gudbrandse for Danseinformasjonen..
Ida Gudbrandsen er utdannet danser fra Spin Off og Den Norske Balletthøyskole (nå Norges Dansehøyskole), og hun har også studert litteraturvitenskap. Hun jobber som utøver i diverse prosjekter og har over flere år vært en del av Impure Company. Ida er med på å drive MIND THE GAP og ImproFestivalen, og har jobbet som vikar i Danseinformasjonen.