I år er det 70 år siden Norske Dansekunstnere så dagens lys. Den gang som Norsk Ballett- og Fridansforbund. Jubileet feires med en tredagers markering 12.-14. mai.

På lørdagen er det også generalforsamling, og forbundsleder de siste seks årene, Peder Horgen, trer av. Vi har stilt ham noen spørsmål, som han mellom høringer i kulturkomiteen på Stortinget, kulturmeldingskonferanse og planlegging av 70-års feiring heldigvis hadde tid til å svare på.

 

Tekst: Marianne Albers og Sigrid Øverås Svendal
Foto: Tanja Steen
Peder Horgen 0185 web6

1) Da du takket ja til jobben som forbundsleder for Norske Dansekunstnere (NoDa) i 2011 hadde du et aktivt liv som utøvende dansekunstner og du ville vil ta med deg erfaringer fra den kunstneriske virksomheten inn i den nye jobben. Hvordan har det gått og hvordan har det vært å være forbundsleder?
Å komme rett fra feltet som utøver betød at jeg hadde praktisk erfaring, nettverk og verdifull kunnskap om hva som rørte seg. Dette veiledet meg i prioriteringer og i kommunikasjon, og det ga meg kredibilitet ved behov fordi jeg kunne belegge saker med egen erfaring. Når man bytter ut livet ”på gølvet” med fire kontorvegger er dét en annen virkelighet som gradvis påvirker en.

Å være forbundsleder er for meg selve drømmejobben, en perfekt miks av dansekunst, politikk og organisasjonsliv. Så skal det også sies at den konstante følelsen av å ikke få gjort nok har også ført til mye frustrasjon og lite søvn. Det har vært seks arbeidsomme år, men det har vært givende å arbeide tett med mange andre kunstnerorganisasjoner og bransjeaktører. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått denne tilliten til å representere de fineste folka – jeg beundrer virkelig dansekunstnere.


2) Et av målene da du starta i jobben var å få realisert Skuespiller- og danseralliansen, som pr. i dag har ansatt totalt 56 kunstnere. Hvilke andre saker har vært viktig for deg å jobbe for?
Alliansen var et stort løft, og det er godt å se at et 30-talls frilansdansere har fått det sikkerhetsnettet som normale arbeidstakere har. Vi stopper ikke her, flere skal med.
Kulturrådets ordninger har vært veldig viktige for meg som forbundsleder, og vi fikk til store økninger til regionale kompetansesentre og en ny arrangørstøtteordning, mange flere basiskompanier og økte gjestespillmidler. Men etter drøye to år førte regjeringsskiftet til bom stopp i utviklingen, og siden har vi måttet bruke kreftene på å forsvare både Kulturrådet og andre kulturmidler. Etter at den nåværende regjeringen på tre år hadde halvert reisestøttepengene fra UD vant vi heldigvis disse viktige midlene tilbake nå nylig.

For meg er den viktigste endringen i dansefeltet at profesjonell dansekunst på få år har etablert fotfeste så mange steder over hele landet. NoDa var arkitekten for dagens finansieringsordning for regionale kompetansesentre for dans, og vi prøver å overbevise myndighetene om å bygge på disse og sikre landet en regional infrastruktur for dans.
For øvrig var det viktig å vinne kontroll over den økende bruken av studenter i profesjonelle oppsetninger, og på stipendområdet har vi fått løfta arbeidsstipendet med bortimot 40.000 kr. Jeg kunne nevnt mange flere saker.

Peder Horgen er den trettende forbundslederen i NoDa, men den første mannlige forbundslederen som har sittet i mer enn ett år. Tilsammen har 13 forbundsledere og drøssevis med styremedlemmer gjennom 70 år lagt ned et stort arbeid for å fremme dansen i Norge og skape bedre vilkår for dansere, pedagoger og koreografer.

Det har vært harde kamper, store uenigheter og mye nypløyd mark. Men seirene har vært mange, og 70-års-kamper har båret frukter som er tydelige i dagens danselandskap. Lavere toll på ballettsko, økt skogodtgjørelse, diettpenger, stipend for dansekunstnere, statlig ballettutdanning, fjernsynskontrakter, kontrakter som regulerer arbeidstid og lønn, opprettelsen av et regionalt dansekompani, egne sommerkurs, tilbud om daglig trening, eget dansefaglig utvalg i Kulturrådet, egen avsetning øremerket dans i kulturfondet, en egen scene for dans – lista er lang over kampsaker som gjennom de siste 70 årene har hatt direkte betydning for dansekunstnernes vilkår og for dansekunstens utvikling.

3) NoDa feirer 70 år i år, hvilken posisjon har forbundet hatt, historisk sett?
Forbundet har påvirket dansekunstneres hverdag og arbeidsmuligheter mer enn noen annen gjennom historien. Etter hva jeg kan skjønne har forbundet vært den viktigste drivkraften for utviklingen innen norsk dansekunst, men i vår samtid opplever jeg denne rollen som både undervurdert og dels ukjent. Mye av det vi har i dag er frukter av arbeidet til engasjerte dansekunstnere som i sin tid via forbundet tok initiativer og påvirket myndigheter. Synlige eksempler er Statens Balletthøgskole, et fast moderne dansekompani (Carte Blanche), PRODA, Danseinformasjonen, Dansens Hus, Skuespiller- og Danseralliansen, tariffavtaler ved teatre, en rekke Kulturrådsordninger og eget fagutvalg for dans.

At kulturrådsfinansieringen til dans nesten tredoblet seg under den rødgrønne regjeringsperioden ville aldri skjedd uten forbundet. Dagens lønnsnivåer ville aldri vært der de er uten forbundet, ei heller antallet stipender. Gjennom 70 år har forbundet rett og slett vært motoren i dansefeltet. Forbundet handler om at går vi sammen kan vi få til det vi vil.   

4) Med de kulturpolitiske endringene vi har sett i det siste, og som vi vil se fremover, hvilke utfordringer står NoDa ovenfor og hvilke saker blir viktige?
Valget til høsten avgjør om vi må belage oss på fortsatt forsvarskamp og minimal innflytelse, eller om vi får tilbake Arbeiderpartiet og en konstruktiv dialog der vi blir lyttet til. Å sikre landet en regional infrastruktur for dans vil fortsette å være viktig. Nå er de regionale sentrene også blitt kasteballer i den store regionreformen. Videre må vi styrke visningsmulighetene og få opp turnénettverket Dansenett Norge. TV-markedet vil være en slagmark om opphavsretter, her er danserne dessverre i en truet posisjon. For NoDas virksomhet er det essensielt at folk velger å være medlemmer, ellers må vi nedbemanne i stedet for å bli større og sterkere. I det lengre perspektivet ser vi at profesjonaliseringen i samfunnet øker på alle felt, og med det kravene til NoDa. Jeg tror det er viktig å holde levende refleksjoner over hvorvidt NoDa kan bli for liten og ressursene for små, og vurdere mulige former for tilknytninger. Samtidig har NoDa fine kvaliteter som liten og selvstendig organisasjon; vi snur oss raskere, vi har full frihet over egne valg, og vi har en mer direkte nærhet til medlemmene.

5) Du forsvinner ikke ut i arbeidsledighet, kan du si litt om den nye jobben din?
Jeg flytter til en gammel uthavn utenfor Arendal, og det skjer forbausende mye på Sørlandet, for eksempel er jeg med på å forvandle en gammel bank til et kulturhus. Jeg gleder meg stort til å tiltre stillingen som daglig leder for Scenekunst Sør. Der skal jeg bidra i oppbyggingen av et regionalt kompetansesenter for scenekunst for hele Agder, basert på et fremragende initiativ av ressurspersoner fra Kristiansandsområdet. Scenekunst Sør skal stimulere og legge til rette for virksomhet innen scenekunst og styrke vilkårene for at scenekunstnere kan produsere og utvikle seg på Sørlandet.


Danseinformasjonen benytter anledningen til å takke Peder Horgen for den gode innsatsen for dansekunsten i Norge og ønsker lykke til med livet på Sørlandet. Vi gratulerer samtidig NoDa med 70 år!

___________________________________________________________________________

Her kan du lese intervju med Peder Horgen fra 2011, da han starta i jobben som forbundsleder.

NoDas 70-års dag feires 12., 13. og 14. mai, les mer her.