365 fakta om Danseinformasjonen

 

I 2014 feiret vi 20-årsjubileum. Som nasjonalt informasjonskontor har vi vært vitne til en enorm utvikling i et stadig voksende kunstfelt. Samtidig har vi vokst selv. Men hva vet folk om oss? Hver dag i 2014 publiserte vi  korte fakta om oss selv; hvem vi er, hva vi gjør, hva vi har gjort og hva vi vil gjøre.  

Egentlig.

Man bør ikke drikke med styret når man er ung og usikker og nettopp har begynt i jobben.

Sånne henvendelser vil vi ha flere av:
"Jeg heter A-S og fylte 15 år, i år. Jeg er veldig interessert i Dans og Musikk og har lyst til å utdanne meg som en danser. Jeg har lyst til å leve av å danse på en scene, gjerne synge også. Det er min største drøm om å få opptre på en scene med det jeg liker best.

Ida Gudbrandsen jobbet hos oss med Dansens Dager et par år. Sammen med Marianne. De lo. Og de lo. Og de lo. Og de lo. Og de lo. Og de lo. Ida påstår at den som til en hver tid innehar prosjektlederstillingen for Dansens Dager er en ny Ida.

Fra Nyhetsbrevet nr 3 1996 (mars/april):
Per Aabel foredrar om dans på Teatermuseet.
Den 24. mars kl 1300 vil Per Aabel foredra om dans, bl. a. om Gyda Christensen og Lillebill Ibsen.

Vi brukte kanskje to år på å finne et nytt navn til oss selv. Det tok mange og lange styremøter og styreseminarer for å finne ut hva et informasjonskontor for dans skulle hete.
Sure ble vi óg. Så landet vi på Danseinformasjonen. Da var det andre som ble sure. Men det gikk over.

Da andre historieprosjektet vårt hadde flere prosjektledere; først Torkel Rønold Bråthen, så Margrete Kvalbein og til slutt Charlotte Gerner Larsson. Torkel og Margrete og Sidsel Pape, som ofte ble hyret inn, intervjuet folk som var aktive fra 1960 - 1994.

Det første historieprosjektet vårt ble drevet av Merete Bergersen, Tone Westad og Ragni Kolle. De intervjuet dansekunstnere som var aktive før 1960.

I 2013 var det 776 publikummere på til sammen 12 produksjoner på Scenehuset. Pluss ett spøkels.

Den første informasjonen vi la ut som Danseinformasjonen på nye sider var om Norgesmesterskapet i Jazz, showdans og Hip Hop 2007. Se det!

Ja, så hadde Randi sin andre dag på jobb på denne dag i 1994, men det kan ikke stemme. For det var en lørdag. Det kan til og med hende at det er sånn at stillingen ble vedtatt den 17. mars og at hun begynte å jobbe den 20. mars. Sånt hører den nære historien til. Vi har bedre koll på den gamle historien.

Randis første dag på jobb den 17. mars 1994 husker hun ingen ting av. Påstår hun. Tro det den som vil.

Vi har faktisk en drøss med lenker: danseinfo.no/lenker. Sortert og kategorisert. kedja betyr lenke på islandsk. Men det er jo noe helt annet.

En gang sovnet et årsmøtemedlem på et årsmøte.

En gang var det noe som het Scenehuset AS. Det var altså Scenehuset drevet som et AS av Boreas Teater, Dansdesign, RLJ-Teatret (Roy Lie Jonassen) og Scirocco (Un-Magritt Nordseth og Ina C. Johannessen). Randi var daglig leder. Der også.
Du kan lese om Scenehusets historie her

I 2003 var det en som jobbet her som av de ble bedt om å kjøpe en pakke med gummistrikker. Det ble en stor pakke. Det er bare å komme og få. Vi har fortsatt.

I år 2000 kjøpte vi nytt datautstyr til Senter for Dansekunst. En stasjonær, en bærbar og en skriver - fargeskriver(!). Helt basic greie maskiner. Vi måtte ta det på avbetaling i tre år. Det kostet 114 436 kroner.

En gang i verdenshistorien het vi http://home.sol.no/~artdance/ på internett. Litt klønete, kanskje, så i 1999 kjøpte vi vårt eget. dance.no. Tenkte det var lurt å være internasjonale. dans.no var ledig til januar 2012, og det var først etter det at det slo oss at det kunne ha vært greit å være litt nasjonale også.
Nå har vi danseinfo.no, danseinformasjonen.no, dansinfo.no, danceinfo.no, dansearkivet.no, dansensdag.no, dansensdager.no

En gang var det en dansekunstner som oppførte seg så jævelig frekt at vi bare lo og lo og lo. Når vi hadde lagt på røret, altså.

I dag er vi 20 år! Og vi planlegger å gi ut en bok om 20 år i norsk dansekunst.
I 2011 inviterte vi dansemiljøet på myndighetsfeiring på 18-årsdagen vår. Bare for å finne ut i siste minutt at vi hadde bommet med ett år. Men i år er vi sikre på at vi er 20 og burde vel invitere folk på sprit.

Det vi egentlig feirer i dag er alle kvinnene som har båret fram dansekunsten i Norge.

I mange år var Senter for Dansekunst Randi, Sindre og Christine. Christine Sletsjøe. Hun sluttet og ble møbeltapetserer. Da vet du hva du skal gjøre med den stolen.

Nå er det bare 300 fakta igjen.

Vi har alltid hatt meget god kommunikasjon med bevilgende myndigheter. Når departementet sier hopp, gjør vi alltid en grand jeté.

Det må nevnes at topp tre Danseinformasjonen-på-papir-tape-og-klistrere var Arne Andreas Basch Opheim tredje kjappest, Maria Sætrang nest kjappest, men på topp var helt klart Magnus Eide Myhr. Når det er sagt så er det ingen som noen gang slo Sindre.

Danseinformasjonen på papir kom til oss ferdig brettet, men måtte tapes og få klistret på etiketter før turen gikk til posten. Den jobben har en drøss eminente dansekunstnere utført, i tillegg til én døvetolk, en stemor, en datter og en niese.

Vi ga ut Nyhetsbrevet annen hver måned fra 1995 til 1999. Da vi flyttet til Tollbugaten brukte vi penger på design og lanserte Dans. Og da vi flyttet inn i Dansens Hus skiftet vi navn til Danseinformasjonen, fikk ny design på blekka og kalte den også for Danseinformasjonen. Og så informerte vi om dans.

Det første Sindre gjorde på sin første dag på jobb, 1. mars 1997, var å brette Nyhetsbrevet. Det var et A3-ark, som han brettet to ganger, stiftet og limte adresseetiketter på. Eller ikke et. Kanskje 1000. Det var lysegrønt. Håpet er lysegrønt, og han så seg aldri tilbake. Still here.

29. februar 2008 åpnet Dansens Hus offisielt på Vulkan. Det blir helt mulig å feire det i år.

I jakten på lokaler til Dansens Hus var vi innom Vestbanen, Mathallen (som ikke var Mathallen da, bare en hall), Sjokoladefabrikken og Bærum kulturhus for å nevne noen. Det var Saskia (på Dansens Hus) som oppdaget at nåværende lokaler var tomme.

I mange år var en vanlig telefonsamtale som følger: "Jeg har en datter som vil utdanne seg til danser…"
Bedre når datteren ringer selv.

En gang forsøkte vi å lage en oversikt over alle ballettskoler i Norge med antall elever, inndelt i kjønn. Det var det helt umulig å fortsette med.