Prosjektleder i Danseinformasjonens historiperosjekt, Margrete Kvalbein, har skrevet kronikk om stereotype oppfatninger av dansekunst og hvordan pionerer som Henny Mürer har bidratt til at norsk dans er svært mangfoldig.

 Kvalbein skriver: "Dette mangfoldet ville ikke eksistert om ikke en generasjon dansekunstnere i sin tid plantet moderne dans i norsk jord. I en ambisjon om å befeste dansens plass som seriøs kunstart, satte 70-tallets frigrupper andre kvaliteter enn ynde og lekenhet i høysetet. Arbeidet deres var preget av bevisst innhenting av internasjonale impulser, samvittighetsfullt oppsøkende arbeid og solid dansefaglighet – i tillegg til en stigende kulturpolitisk bevissthet. De lekte lite med populærkultur eller folkekultur, men mange eksperimenterte med andre avantgarde-kunstnere eller gjorde dyptpløyende utforskingsarbeid i egen kunstart. Disse gruppene var oppsiktsvekkende nyheter i sin tid, men på 80-tallet kunne denne pionér-generasjonen bli hengt ut som utøvere av ”husmortrim”, i det de ble satt opp mot en ny og mer intellektuell performance-kunst eller topputøvere fra klassisk- eller jazzballett. På 90-tallet stormet en ny generasjon fram og opp på et nytt nivå av profesjonalitet og internasjonalt gjennomslag. Kunstnerne som gjør suksess i dag, står likevel fundert i opplæring fra, og opprør mot, kunstnerne som tråkket opp løypa i noe nært ingenmannsland i norsk dans på 70-tallet. Det er nå viktig at denne historien ikke går tapt, men blir synlig, så vi kan motvirke at dansen kun blir identifisert ved den til en hver tid aktuelle Svane eller Frie Kar. "

Les hele kronikken på scenekunst.no