Danser, koreograf og pedagog Gerd Fimland Bugge ville blitt 100 år i dag, den 28. mai 2017. Bugge introduserte Grahamteknikken til Norge, og teknikken fikk et bredt nedslagsfelt. Hun var hovedlærer i moderne dans de første seks årene av Ballettinstituttets eksistens fra 1966 og hun fikk stor betydning for den generasjonen med dansekunstnere som opprettet frie grupper på slutten av 60-tallet og 70-tallet.

 

Gerd.jpg

Bugge underviste også blant annet på Danseloftet, Teaterhøgskolen og Statens Balletthøgskole, hvor hun var ansatt fram til pensjonsalder. Hun brakte Grahamteknikken til Den Norske Operas Ballettskole og til danserne på Det Norske Teatret.

Gerd Fimland Bugge var utdannet hos Gret Palucca og Mary Wigman i Tyskland og returnerte til Norge i 1939, med en av de siste togene for utlendinger. Erfaringene fra årene i Tyskland skulle prege hennes holdning til dansekunsten og etter hvert åpnet hun sin egen skole her hjemme. I tillegg koreograferte og danset for ulike teatre som Trøndelag Teater, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Bugge videreutdannet seg innen Grahamteknikken på London Contemporary Dance School fra 1966.

Lise Ferner, Ingunn Rimestad og Kjersti Engebrigtsen sier dette om Bugge i en artikkel i
På Spissen da Bugge døde i 2006:
- Hennes dype interesse for Martha Grahams teknikkarbeid var en kilde til stadig inspirasjon. Vi husker henne som en som alltid søkte nye innfallsvinkler for å forstå og ville utvikle det danseriske uttrykket. Hennes egen musikalitet og danseglede fikk en avgjørende innvirkning på oss.

 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dybdeintervju med Gerd Fimland Bugge kan sees på kontoret hos Danseinformasjonen.

Kilder:
”Gerd Fimland Bugge” av Lise Ferner, Ingunn Rimestad og Kjersti Engebrigtsen i På Spissen, nr. 3-2006

Come dance with US: amerikansk påvirkning på scenedansen i Skandinavia 1950-1980, Oslo: Universitetet i Oslo, 2014 av Sigrid Øvreås Svendal.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tekst: Marianne Albers