Nå i juni uteksamineres tre høyst ulike koreografer fra masterprogrammet for koreografi på KHiO.

Anne Kathrine Fallmyr maner frem hverdagslivets musikalske kvaliteter. Heidi Jessen vil stimulere publikums fantasi med en blanding av abstrakt mystikk og konkret kropp. Solveig Styve Holte utforsker koreografiens potensial som kritikk, livline og samværsform. Tross et enormt arbeidspress frem mot premierene, har de alle funnet tid til å svare på tre spørsmål.

 

Av Venke Marie Sortland

ma2015
Fra venstre: Solveig Styve Holte, Anne Kathrine Fallmyr og Heidi Jessen. © KHiO

Del 1:
Danserisk transkripsjon– Anne Kathrine Fallmyr 
Anne Kathrine Fallmyr maner frem hverdagsbevegelsenes musikalske kvaliteter.

1. Hva arbeider du med for tiden?
Akkurat nå er jeg i innspurtsfasen med “Carl Berner-symfonien” (premiere på Dansens Hus 26. mai), avgangsforestillingen min på KHiO. I dette prosjektet undersøker jeg en måte å transformere materiale fra sted til scene på. I prosessen har vi gjort feltarbeid på Carl Berners plass. Vi har sanket ulike typer materiale – lyd, foto, video og tekst – som vi har bearbeidet til bevegelse gjennom en oversettelsesprosess. Bevegelsesmaterialet har vi jobbet videre med uavhengig av den opprinnelige inspirasjonskilden, med fokus på blant annet repetisjon og dynamikk. Vi har også arbeidet med koreografien på en nærmest musisk måte, der vi har fokusert på bevegelsenes lyd og rytme.

Jeg synes det er spennende å være i prosess! På Carl Berner observerte vi øyeblikk som oppstår og hurtig forsvinner. Dette har gitt forestillingen en annen form enn jeg først forestilte meg – vi har jobbet med ulike episoder, scener eller satser. Andre parametere som jeg har smakt litt på i prosessen er høykultur versus hverdagslighet, forventning versus overraskelse, fremførelse versus å gjøre. Som med de fleste prosesser, har denne også gått altfor fort. Derfor håper at jeg i nær fremtid kan få videreutvikle noe av det jeg har ”funnet”.

carlberner-ak
Carl Berners Plass. © Anne Kathrine Fallmyr

2. Hva håper du å utrette gjennom din virksomhet innen dansekunst? Har du en plan, noen bestemte mål eller ambisjoner for framtiden?
Det var et vanskelig spørsmål. Hva jeg ønsker å oppnå er ulikt fra prosjekt til prosjekt. Akkurat nå fascineres jeg av møtepunktet mellom scene og sal – punktet der selve opplevelsen oppstår – der det som skjer på scenen møter publikum, med deres ulike personligheter, livserfaringer og kultur. Hva kan genereres her?

Når det gjelder konkrete planer for fremtiden, så skal jeg ha kontorplass på Sentralen fra og med mars 2016, noe jeg gleder meg mye til. Sentralen er et spennende initiativ, hvor ulike personer som arbeider skapende med kultur, deler kontor- og produksjonslokaler. Jeg tror det kan lede til noen spennende prosjekter.

Jeg har også fått produsentstøtte fra Dansearena nord i Hammerfest. Med dette utgangspunktet håper jeg å får vist en videreutvikling av avgangsforestillingen min på ulike scener i Nord-Norge. I tillegg skal jeg i nærmeste fremtid jobbe litt for programmet Hovedscenen på NRK. Det er spennende, og noe jeg gleder meg utrolig til!


3. Hva er viktig for din kunstneriske utvikling? Er det noen forestillinger eller kunstnere som har betydd særlig mye for deg, og hvilke kunstnere finner du spesielt interessante i dag?
Å, denne lista er uendelig. Alt etter hvor jeg er i den kunstneriske prosessen, inspireres jeg av ulike ting. Før jeg starter et prosjekt kommer inspirasjonen som oftest ”utenifra”. Da inspireres jeg av alt fra å være i Nord-Norge omgitt av vakker natur og svart humor, til å gå på galleri i byen, se gode filmer, observere hverdagslivets detaljer, samtale med andre kollegaer, høre på musikk, trene, dusje, og se på fugler. Jeg inspireres også av å reise til ulike steder – både i virkeligheten og fantasien – gjerne steder hvor den alvorlige virkeligheten trer frem.

Når jeg er i gang med prøvene til en forestilling er hovedinspirasjonen ofte mer ”håndgripelig”. Da er det viktig med et godt arbeidsmiljøet, og at samspillet med utøvere og resten av prosjektets stab er lekent, diskursivt og konstruktivt. Humor er alltid en viktig grunnstein for meg, selv når jeg jobber med prosjekter som krever konsentrasjon og alvor.

Kort sagt inspireres jeg av livet.

(Intervjuet er basert på en e-postutveksling.)


Del 2:
Poetisk karneval – Heidi Jessen
Heidi Jessen vil stimulere publikums fantasi med en blanding av abstrakt mystikk og konkret kropp.

1. Hva arbeider du med for tiden?
Akkurat nå jobber jeg med eksamensforestillingen min “Rett Før Etter”, som har premiere på Dansens Hus den 26. mai. Inspirasjonen har jeg hentet fra utkledningsritualer. Med fire utøvere i ugjenkjennelige kostymer, prøver jeg å skape en dynamisk blanding av forunderlig mytologi og kropper i stadig transformasjon. I omgang med ulike materialer skapes hybride figurer, og en verden der deres varme og råskap kommer til syne. Pent og stygt flettes sammen, det hverdagslige og konkrete blir tåkete og uvirkelig.

Sammen med kostymedesigner Kristine Gjems har jeg laget fire kostymer. Inspirasjonen har vi hentet fra historien, men etter min egen tolkninger. Kostymene har vært utgangspunktet for bevegelsesmaterialet – draktene skaper nye former på kroppene, og gir både muligheter og begrensninger for bevegelse.

Tittelen "Rett Før Etter" viser til noe som er mellom. Mellom dyr og menneske, inne og ute, kropp og rom, konkret og abstrakt. Ved kontinuerlige transformasjoner krysses grensene mellom det menneskelige og det dyriske, det virkelige og det uvirkelige. Mennesket bak kostymene veksler mellom å forsvinne og komme tilbake. Jeg lurer på om mystikk blandet med gjenkjennelse kan vekke noe hos publikum, og få dem til å spørre: ”Hva er dette? Hva er det jeg opplever her og nå?”.
 
I tillegg til eksamensprosjektet mitt, jobber jeg både med en forestilling i samarbeid med kostymedesigner Kristine Gjems, som skal vises under Praha Kvadrinalen nå i juni, og med et stykke i samarbeid med dansekunstner Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, som skal vises under festivalen Hangart  i Italia.

Som koreograf og kunstner arbeider jeg prosessorientert. Koreografi og meningsinnhold utarbeides i møte med utøverne, kostymene, lydene og rommet. Metodene mine er også i utvikling. Det er viktig for meg at jeg ikke fastner i et mønster. Hvert prosjekt jeg gjør er nytt og annerledes, samtidig som de hører sammen i en større helhet.

Tidlig i prosessen, mens jeg leter etter en vei å gå, prøver jeg alltid å skyve unna spørsmål som hva, hvorfor og hvordan, og stole på ”suppen” av lyster. Senere i prosessen, når jeg jobber mer med komposisjon, lar jeg disse spørsmålene komme til overflaten. Komposisjon er veldig viktig for meg – gjennom vekting av komponenter og kronologi får verket sin egen logikk. Strukturen kan i seg selv være like meningsbærende som materialet.

rettforetter-heidi
Rett før etter. © Heidi Jessen

2. Hva håper du å utrette gjennom din virksomhet innen dansekunst? Har du en plan, noen bestemte mål eller ambisjoner for framtiden?
Nå under utdanningen har det vært viktigst for meg å få erfaringer. Tørre å ta meg vann over hodet og ikke tenke på resultatet. Min personlige ambisjon er å fortsette å skape – jeg håper jeg får mulighet til å fortsette å kommunisere det som opptar meg gjennom koreografi.

Med forestillingen ”Rett Før Etter” ønsker jeg å trigge fantasien hos publikum og utøverne. Sett i lys av tingenes tilstand, opplever jeg at vi ikke tar oss tid til å skape en slik drømmeplass i hodene våre. Min største ambisjon er å skape forestillinger som utfordrer våre måter å se, tenke og oppleve på.


3. Hva er viktig for din kunstneriske utvikling? Er det noen forestillinger eller kunstnere som har betydd særlig mye for deg, og hvilke kunstnere finner du spesielt interessante i dag?
Jeg er genuint interessert i bevegelse og kropp, men jeg inspireres samtidig av det som er rundt meg, spesielt rom. Musikk og musikkvideoer er også en ”greie” for meg. For tiden synes jeg artisten Jungle lager bra musikk og utrolig fete videoer. Romain Gavras og Andreas Nilsson er to fantastiske regissører.

Jeg vil også nevne to bøker som har vært viktige for meg i prosessen med ”Rett Før Etter”; "Wilder mann" av Charles Fréger og "Maske" av Phyllis Galembo. Bøkene er begge antropologisk studier, og inneholder både fotografier og tekst, førstnevnte fra utkledningsritualer i Europa, sistnevnte fra Afrika.

Jeg ser opp til folk som kjører på med sin egen greie – folk som er uredde for andres meninger får ofte sin helt egne stil. Ja til mangfold innenfor kunsten! Min inspirasjon ligger videre i å lage verk, jobbe med ulike folk, og utforske bevegelse og publikum.

Scenekunsten gir mulighet til en kompleksitet som jeg aldri kunne fått hvis jeg kun arbeidet med bilder eller tekst alene. Jeg kan jobbe med følelser og abstraksjon, og gå inn i mange fysiske verdener.

Historie inspirerer meg – jeg liker å tenke at jeg er en del av det som har skjedd tidligere. Jeg er ikke være redd for gjentagelse, men liker å vite hva folk har blitt gjort før meg, så jeg kan lære av det og bruke det aktivt.

(Intervjuet er basert på en e-postutveksling.)


Del 3 med Solveig Styve Holte publiseres neste uke i forbindelse med premieren på "Lightness" 4. juni på Black Box Teater.


Anne Kathrine Fallmyr og Heidi Jessen ble intervjuet av Venke Marie Sortland, for Danseinformasjonen.
Venke Marie Sortland er skapende og utøvende dansekunster utdannet ved Skolen for Samtidsdans og basert i Oslo. I tillegg til å jobbe som utøver for både norske og utenlandske koreografer, har hun vært med å etablere og utvikle foraene Rethink Dance og Landing - en produksjonsenhet for situasjons- og målgruppespesifikk dansekunst.