Dansekunstnerne Mari Bø og Silje Solheim Johnsen er klare for å vise forestillingen Noise Control under festivalen Tid for Dans i Porsgrunn. - Det er utrolig gøy å se hvordan publikum reagerer, av og til hender det at de responderer med egne bevegelser og da blir det plutselig en slags duett! Danseinformasjonen har intervjuet dem.

Av: Sigrun Drivdal Johnsen og Marianne Albers

Mari Ane B foto Marius Fiskum1Silje Solheim Johnsen foto1
Mari Bø. Foto: Marius Fiskum              Silje Solheim Johnsen. Foto: Marianne Bjørnmyr

Kan dere fortelle litt om forestillingen Noise Control og bakgrunnen for forestillingen?
Silje Solheim Johnsen:
Forestillingen ble skapt gjennom et samarbeid med Christian Hollingsæter, den gang leder for Insomnia – Tromsøs internasjonale elektroniske musikkfestival. Insomnia er en festival for ”Music. Movement. New ideas” og både dansemiljøet i Tromsø og festivalen var moden for et samarbeid. Før jeg traff Mari hadde jeg fulgt festivalen med stor interesse og ønsket dem som samarbeidspartnere. Siden det i utgangspunktet var Maris idé, kan kanskje hun fortelle litt mer om den kunstneriske bakgrunnen for forestillingen.

Mari Bø: Det jeg synes er spennende med Insomnia-festivalen er hvordan de klarer å skape en atmosfære som gjør at nesten alle tørr å hive seg ut på dansegulvet. Når man ser på dansegulvet under Insomnia er det helt nydelig, og nesten litt komisk, alle hopper opp og ned og danser i ulike rytmer og takter - uavhengig av hva de hører på. Det er fantastisk når danseglede sprer seg! Jeg syntes det var interessant at det så ut som om publikum hørte på helt ulik musikk, og det fikk meg til å fundere over hvordan mennesker lytter til musikk, og hvordan dette igjen påvirker opplevelsen av bevegelser. Alle mennesker vektlegger ulike ting når de hører på musikk, noen hører mest på melodien, noen på diskanten, andre hører på teksten, og selv hører jeg veldig mye på bassen. Med tanke på at publikum faktisk lytter til, og hører musikken på ulike måter, var det interessant for meg som kunstner å utforske dette.

I Noise Control vil lydene og de ulike komponentene av musikken endre seg basert på hvor du står i rommet. De som står under en lyddusj hører kanskje teksten, mens de som står inne i en skog med mini-høyttalere hører mest diskant, i tillegg ser man danserne og scenografien fra ulike vinkler, så det blir nesten som om alle får hver sin unike forestilling.

I Noise Control kan publikum bevege seg fritt i rommet, på hvilken måte preger nærheten mellom utøverne og publikum forestillingen?
Silje:
Som utøver trives jeg i mindre scenerom med nær kontakt til publikum. I Noise Control får publikum mulighet til å se og oppdage elementer ved bevegelsene og utøverne som de ikke kan se fra avstand. Vi ønsket også at publikum skulle føle at de var inne i installasjonen, enn bare å betrakte det hele utenfra.

Dette spørsmålet er det kanskje enda mer interessant å stille publikum?

Mari: Jeg syntes først at det var litt ubehagelig å ha folk så nært innpå meg. Publikum står spredt rundt i rommet, og de er så nære at man kan se ansiktene deres og høre deler av det de snakker om. Det tok en prøveforestilling før jeg skjønte at dette egentlig bare er moro! Når publikum kommer så tett på får man muligheten som kunstner til å skape en dialog. Innenfor de koreografiske rammene har vi en del muligheter for improvisasjon og da kan vi tilpasse bevegelsene våre til dagens publikum. Jeg synes det er utrolig gøy å se hvordan de ulike publikummerne reagerer på dette og av og til hender det at de responderer med egne bevegelser – og da er det plutselig en slags duett!

Hva er viktig for deres kunstneriske utvikling og hva/hvem inspirerer dere?
Silje:
For å få utvikle seg kunstnerisk må man ha muligheten til å jobbe med kunsten så mye som mulig, og helst kontinuerlig. Det beste, synes jeg, er å få jobbe med egne prosjekter, og i tillegg delta i andres for å bli inspirert og lære av andres metoder og måter å tenke på. Jeg inspireres av møter med publikum, av samtaler om dansekunst, både egen og andres, og dansekunst generelt. Jeg inspireres også av dyktige kollegaer og av å være på reise.

Mari: For min kunstneriske utvikling er det viktig at jeg får input og ny inspirasjon som kan gi grobunn for nye tanker og ideer. Som regel fungerer dette best når jeg møter nye mennesker eller reiser nye steder. Jeg blir veldig inspirert av å møte andre kunstnere og av de diskusjonene og idéutvekslingene som gjerne oppstår. I år er jeg i gang med et årsstudiet Likestilling og kjønn ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Jeg ønsker å bruke studiet som inspirasjon og forberedelse til en master i koreografi. Jeg får masse inspirasjon og nye ideer av studiet, og synes det er kjempespennende å få muligheten til å fordype meg innenfor et annet fagfelt.

For meg er musikk også en viktig inspirasjonskilde, både for konseptutvikling og fysisk når jeg improviserer eller koreograferer. Forholdet mellom lyd og bevegelse er en utømmelig kilde til inspirasjon og diskusjoner og det tror jeg kommer til å påvirke mitt kunstneriske virke i flere år fremover.


Hva er bakgrunnen deres, og er det første gang dere samarbeider?
Silje:
Jeg er utdannet fra Laban Conservatoire of Contemporary Dance i London, og har en master i Dansevitenskap fra NTNU, med spesielt fokus på kreativ dans og dans i grunnskolen.

Mari: Jeg er utdannet med ett år fra Bårdar Akademiet og en bachelor i dans med pedagogikk fra Norges Dansehøyskole (tidligere Den Norske Balletthøyskole) i Oslo. Nå er jeg, som nevnt, i gang med årsstudiet Likestilling og kjønn ved UiT.

Silje: Noise Control er vårt første kunstneriske samarbeid, men det har jo vart ganske lenge da. Produksjonen har spilt med jevne mellomrom siden premieren i oktober 2014. Maris sterke sider klaffer med mine svakeste sider. Sånn sett utfyller vi hverandre godt og det har ført til et fruktbart samarbeid.

Mari: Jeg hadde veldig lyst til å samarbeide med Silje da vi startet arbeidet med Noise Control og jeg hatt mye glede av samarbeidet vårt. Det er spennende å koreografere sammen med andre og prosessen vi har hatt med å skape og videreutvikle Noise Control har hatt stor betydning for måten jeg jobber på. Silje er veldig driftig, hun er alltid på ballen og er dyktig på å søke midler. I tillegg har hun et spennende blikk i møte med kunst, og det var en av årsakene til at jeg hadde så lyst til å samarbeide med henne. Jeg håper jo at Noise Control kan få leve noen år til, så jeg satser på at samarbeidet fortsetter å blomstre.

ms 3
Mari Bø og Silje Solheim Johnsen. Foto: Jamie M. Bivard

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Informasjon om Silje Solheim Johnsen og Mari Bø

Mer informasjon om forestillingen Noise Control her
Festivalen Tid for Dans foregår fra 28. - 30. september i Porsgrunn og 1. oktober på Vinje.