Groove-and-countermove
Foto: Stephanie Berger


Trisha Brown Dance Company (USA) A tribute to Trisha Brown

Multi-bill

L’Amour au théâtre

Foto: Stephanie Berger

L’Amour au théâtre (2009) er inspirert av før-klassiske dans, nærmere bestemt fra den første operaen "Hippolyte et Aricie" av Jean-Phillipe Rameau fra 1733.  Elegante parkonstellasjoner og stadig skiftende strukturer i rommet skaper en uendelighet av skiftende mønstre som sprer seg over scenen. Gjennom Trisha Browns lett gjenkjennelige bevegelsesmateriale knyttes danserne tett til hverandre i en slags flukt gjennom abstrakte bilder som utvikles via den franske operaens libretto. En tekst Trisha Brown beskrev som ”midt i blinken” for henne.


Medvirkende:
Trisha Brown, Koreograf, Scenografi
Jean-Philippe Rameau, Komponist
Jennifer Tipton, Lysdesign
Elizabeth Cannon, Kostymer

Geometry of Quiet

© Trisha Brown Dance Company

Geometry of Quiet (2002) er Trisha Browns andre koreografi til musikk av den italienske komponisten Salvatore Sciarrino (f. 1947). Hennes koreografi forholder seg tett til den delikate, sorgtunge musikken, og skaper en forestilling som både er personlig, emosjonell og intim.


Medvirkende:
Trisha Brown, Koreograf
Salvatore Sciarrino, Komponist
Jennifer Tipton, Lysdesign
Elizabeth Cannon, Originalkostymer
Christophe de Menil, Kostymer

Groove and Countermove

Foto: Stephanie Berger

Groove and Countermove (2000) er siste del av en jazztrilogi hvor danserne skaper et fascinerende landskap som både er avslappende og uttrykksfullt  på en energisk måte. Det skapes en intrikat verden hvor kontrastene er den ene danseren mot hele kompaniet, selve dansen satt opp mot den amerikanske komponisten og trompetisten Dave Douglas´ (f. 1963) musikk, og bevegelsesmaterialets frenetiske energi.


Medvirkende:
Trisha Brown, Koreograf
Dave Douglas, Komponist
Jennifer Tipton, Lysdesign
Terry Winters, Scenografi, Kostymedesign

If you couldn’t see me

Foto: Christopher Linsday

Trisha Brown hadde urpremiere på If you couldn’t see me ved The Joyce Theater i New York 3. mai 1994, den første nye soloen hun hadde skapt siden 1979.
Danset foran et forundret publikum brøt dette verket ikke bare med konvensjoner og etikette for hva som kunne vises på en scene, det tok også fra kroppen halvparten av dens uttrykksmessige potensiale: nemlig ansikt og fronten. Ideéen om å danse med  ryggraden vendt mot publikum kom fra Robert Rauschenberg, som også designet kostymene og komponerte lydsporene for elektrisk piano, hans første komposisjon noensinne (Rauschenberg 1925 - 2008 var er en betydningsfull amerikansk billedkunster red. anm.). Forestillingen utgjør et historisk landemerke i samarbeidet mellom de to kunstnerne. If you could´t see me er også et mesterverk som oppsummerer Browns lange arbeid med strenge strukturer og selvpåførte begrensninger som en måte å utløse koreografisk nyskapning. Gjennom et danserisk regelverk nøytraliseres gjengivelsen av emosjoner knyttet til dagliglivet, for å omskape kroppen til en abstrakt og uttrykksfull form. Ryggen er bevegelsens arkitekt og regulerende kraft, og er en del av kroppens sensuelle tiltrekning. Dette utviskes av delvis usynlighet på scenen, og skaper komplekst definerte visuelle inntrykk for tilskueren. Det er som om teatrets svarte kube, ikke danseren, er snudd 180 grader.
- Susan Rosenberg


Medvirkende:
Trisha Brown, Koreograf
Spencer Brown, Lysdesign
Robert Rauschenberg, Musikk, Lysdesign, Visuelt konsept, Kostymer

Accumulation

Denne morsomme og i dag legendariske soloen fra 1971 er basert på ganske enkelt å bygge en bevegelse på en annen, en om gangen. De stadig voksende frasene gjentas for hver nye bevegelse. Selv om det ikke er utøverens mening å gjengi noen eller noe, blir forestillingen full av personlig uttrykk og danserne responderer på de fysiske handlingene i stykket og på publikum.


Medvirkende:
Trisha Brown, Koreograf
The Grateful Dead , Musikk


Dansens Hus presenterer hele fem forestillinger av koreografilegenden Trisha Brown.

Trisha Brown (1936 - 2017) regnes som en av de store fornyere av dansekunsten i USA, med betydning og ringvirkninger over store deler av verden. Programmet består av kortere arbeider produsert fra 1971 til 2009, og er en unik mulighet i et dypdykk i Trisha Browns produksjon over et langt tidsspenn.


Vis tidligere forestillinger