Danseinformasjonen og Scenekunst.no utlyste 2013 stipendier til et dansekritikkprosjekt. Målet med prosjektet er å styrke samtale og debatt i dansefeltet og oppmuntre nye kritikerstemmer. De fem utvalgte stipendiatene er Astrid Groseth, Hanne F. Håkonsen, Venke Sortland, Maria Stødle og Ivar Furre Aam. Hvert stipend er på 7500 kr og skal omsettes i tre kritikker av profesjonell dansekunst. Det er et mål for prosjektet at kritikkene skal kunne publiseres på Scenekunst.no og danseinfo.no.

Skribentene velger i samråd med redaktør for Scenekunst.no Hild Borchgrevink og faglig rådgiver i Danseinformasjonen Ine Therese Berg hvilke tre forestillinger de skal skrive om. Som en del av prosjektet vil de få tilbakemelding og råd i skriveprosessen.

Tekstene vil bli redigert på vanlig måte før de blir publisert her og på scenekunst.no

 

KRITIKK: Bauhaus og voguing blandes i en leken og opplevelseverdig cocktail på Henie Onstad kunstsenter. Det skriver Astrid Groseth.

KRITIKK: Haugen Produksjoner tar med forestillingen Søstre – 11 år etterpå et oppgjør med livet fram til nå. Humor, alvor og sorg blandes med et helt arsenal av tanter - og en onkel - i et rørende møte mellom utøverne og publikum, skriver Maria Stødle.

KRITIKK: Hvordan etableres en kanon? Er koreografien Fase et dokumentarisk eller et kunstnerisk prosjekt når den vises i dag? Venke Sortland så Anne Teresa de Keersmaekers signaturverk på Black Box Teater i mai.

KRITIKK: I Trippel dose dans står tre koreografer fram med hvert sitt særpregede uttrykk. Savnet ligger i hvordan helheten er håndtert, skriver Astrid Groseth.

KRITIKK: Contemporary dancing røsker tak i tradisjonelle begreper og konfronterer oss med det ikke fremmede spørsmålet ”hva er dans?” Hanne Frostad Håkonsen oppsummerer Oslo Internasjonale Teaterfestival.

KRITIKK: Har scenekunsten, og verden for den saks skyld, best av å kvitte seg med det uforutsigbare mennesket? Venke Sortland skriver om Mette Ingvartsens koreografi uten utøvere på Oslo Internasjonale Teaterfestival.

KRITIKK: Forestillingen Mannen som stoppa hurtigruta skaper et mystisk univers der dans, musikk, minner og historier smeltes sammen i et vakkert og helhetlig uttrykk, skriver Maria Stødle.

KRITIKK: Selv om koreografien er spennende, mangler den nysgjerrigheten jeg opplevde hos barna som løp rundt med sine egne sommerfugler før forestillingen begynte, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Farfalle på Dansens Hus.

KRITIKK: Publikum blir en del av fiksjonen i koreograf Ingri Fiksdals omsluttende forestilling HOODS, der Signe Beckers kostymer og scenografi, musikken, utøverne, dansen og publikum sidestilles innenfor rammene av et merkelig ritual, skriver Ivar Furre Aam

KRITIKK: - Bolsjoj danser så magisk og mektig at det nesten er synd de ikke får vise oss ballett som historiefortelling, skriver Maria Stødle. Er det rom for en fremtidig helaften på Nordlysfestivalen?

ANMELDELSE: I Ingen har bedt om dette møter vi fem mennesker frosset fast i kropp og tilstand. De er sjarmerende, naive og sitter fast i et mykt, men nådeløst univers skriver Hanne Frostad Håkonsen

ANMELDELSE: Henriette Pedersens trilogi "Das Nebelmeer" gir ikke i stor nok grad plass til diskusjoner av det romantiske kunstnersubjektet. Men annen del utfordrer meg som publikum til å ta stilling til romantikken som en holdning og stiller et aktuelt spørsmål om hvor et verk starter og stopper, skriver Venke Marie Sortland.