Publikasjoner

Maiko Nishino, Nasjonalballettens tidligere prima ballerina, forteller for første gang hele sin historie.
Dansen, hennes levebrød og drivkraft, har krevd rå styrke, fleksibilitet og følsomhet. I boka deler hun enkle øvelser med stor effekt – også for deg som ikke har danset før.

Denne publikasjonen presenterer en samling tekst- og skissedokumentasjon av prosjektet in gaps & patches (2022) av Heine Avdal og Yukiko Shinozaki / fieldworks. Poet og dansekunstner Marie Bergby Handeland og tegner Esben Slaatrem Titland fulgte prosjektet flere steder i 2022.

Forestillingen A True Story (2023) er et multidisiplinært kunstprosjekt med dans i som hovedfokus. Forestillingen er også blitt bok, med tittelen The Magical Book of A True Story. Mariblancas ønsker med denne boken er å vise frem familiemodeller som er underrepresentert, skape en solid referanse til hva en mer inkluderende og mangfoldig måte å leve på kan være, og et bredere skjønnhetsperspektiv.

Utopian Gardens er en kollektiv dokumentasjon av kunstnerduoen LATERNAs prosjekt CoSA Garden // Pollinary Dances (2018–2022). Boka inneholder bidrag fra involverte kunstnere og samarbeidspartnere samt inviterte gjester og er en hybrid publikasjon; en blanding av en kunstbok, et arkiv og et rom for løpende refleksjon.

Sidsel Papes bok, Martin Slaatto: Transporteringsdans er en personlig fortelling og en fabulerende inngang til konseptet transporteringsdans.

Treskulpturen Turisten skulle opprinnelig senkes i Vestfjorden som en del av en forestilling av kunstnergruppen Baktruppen under Stamsund teaterfestival i 2004. Lokalt engasjement endret Turistens skjebne, og den ble istedet satt på sokkel sentralt i fiskeværet. Denne boken ser nærmere på den ekstraordinære historien om Turisten.

I en rekke korte essays om sin praksis med å skrive koreografisk poesi og partiturer byr Janne-Camilla Lyster på refleksjoner over tid, hukommelse og sanser, over oversettelse, tegnsetting og rytme, over feil og sprekker, over det umulige og enda andre ting. Hva skal til for å gå inn i en annen form for eksistens, for eksempel en stol?

Elin Osjord er danser og filmskaper. Diktene hennes viser tydelig at de er skrevet av en som opplever bevegelse i alt. Som ser på livet som bevegelse.

Av historisk grunn har vært et mangeårig prosjekt med danseforestillinger, utstillinger og seminar av koreografene Ingeleiv Berstad, Kristin Ryg Helgebostad og Eivind Seljeseth. Boken er et forsøk på å skrive deres egen historie.

Publikasjonen Choreographic Toolbox#1: Metamorphoses er en del av Janne-Camilla Lysters koreografisk syklus Metamorphoses.

Skal vi dans for dæ eller på engelsk Come Dance With Me! er en grundig og detaljrik bok, med et rikholdige billedmateriale om dansens historie og dens utvikling i Norge. Målgruppen for boken er alle som er interesserte i dans, musikk, og opera lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Mieko elsker å danse! Særlig når hun får bruke shorts og T-skjorte i stedet for den dustete strømpebuksa og den trange drakta. Aldri før har Mieko spunnet så fort eller hoppet så høyt! Og nå har Sofia med smilet også begynt på dansinga. Smilet som gjør det varmt i magen og ekstra fint å være der.

Denne boken er en reflekterende analyse av dekolonialitet og skritt som kan tas for å bruke dette på utøvelse av kunst og spesifikt på dans. Prestø skriver ut i fra egne erfaringer og praksis med sin Talawa TechniqueTM.

Forestillingen How to die. Inopiné er en transdisiplinær utforskning av økologisk sorg, kulturell panikk og en følelse av kollaps. Parallelt med utviklingen av forestillingen ble boken med samme navn skapt. Boken ser på hvordan man kan dokumentere, dele og overføre forskjellige praksiser og uttrykk som oppstår i en forestilling.

Boka handler om hvordan kunstfagene kan bidra til opplevelser, glede, trivsel og inkludering, for barn med særlige behov i barnehage, skole og på andre arenaer. Forfatterne presenterer ulike perspektiver på kunstnerisk og spesialpedagogisk arbeid innen kunst og håndverk, litteratur, musikk, dans og drama.

Dette er en bok om Bårdar Danseinstitutts 85-årige historie og om fagskolen Bårdar Akademiet, og dens betydning i norsk kulturliv. Freddy og Hilde Haugan forteller levende og inspirert om de ulike epokene i skolens eksistens.

I Dobbel natur skaper diktene brå forbindelser mellom det tinglige og det levende, det taktile og det immaterielle.

Gjennom beskrivelse av samtidsdansens mange metoder, verktøy Ways of Seeing, som hadde premiere i 2018 er etterkrigstidas mest omtalte teaterstykke. I denne boka er en rekke ulike aktører innen juss, kunst, internasjonal politikk og rettighetskamp invitert til å reflektere videre over denne spektakulære historiske hendelsen.

Dette er en jubileumsbok, en historiebok og en fagbok om Teaterhuset Avant Gardens fremvekst som alternativ stemme i teaterverdenen. Gjennom intervjuer, arkiver og historiske spor blir vi kjent med de frie gruppene som etablerte og drev teatret i startfasen fra 1984.

Boken Landscape Theatre and the North – Lulellic reflections er en samling med teori, refleksjon og dokumentasjon med utgangspunkt i landskapstenkning, nordområdene og hendelsen Lulleli for Fruholmen Fyr.

Gjennom beskrivelse av samtidsdansens mange metoder, verktøy og uttrykk prøver Iversen å avdekke et potensielt verdisyn, og filosofiske så vel som eksistensielle tema. Boken er ikke en ren lærebok, men en fagbok skrevet fra et personlig perspektiv.

Boken Stranger Within omhandler arbeidet til Habib og Hindi, hjemmene de besøkte i Troms og Finnmark, de rare historiene de ble fortalt underveis, dikt og mystiske bilder.

Antologien Gjennom koreografi ser nærmere på sentrale elementer ved Ingun Bjørnsgaard Prosjekt sin estetikk, metode og motivkrets, kjennetegnet ikke minst ved det tette samarbeidet mellom koreografen, danserne og komponister.

Målet med Koreografi er å løfte forståelsen av koreografi, i fagfeltet og i det almenne.

Halve definisjoner. Brutte forbindelser. Bevegelser vi kan se, men uten å vite hvem de tilhører, eller hva de vil oss.

Jeg ville jo bare danse er en historie om ballettdanseren som ville gå sine egne veier. Kjersti Evensen jobbet som frilansdanser og pedagog i Oslo på 1980 og 90 tallet. Du vil lese om hennes møte med teaterverdenen og hennes kolleger. For senere å være pioner for steppdans med sin egen skole Tickle Toes i Oslo.

Etter å ha danset seg gjennom et krigsherjet Europa kommer den nederlandske ballerinaen Truuk Doyer til Norge i 1949. Boken består av Doyers fragmentariske korthistorier illustrert og redigert i samarbeid med barnebarnet, billedkunstneren Sebastian Makonnen Kjølaas.

Brødre er en nær og fortettet roman om å bære med seg en verden som ikke lenger er befolket. Det handler om å ha en bror du beundrer og aldri når frem til, en som går rett forbi deg i skolegården uten å hilse. Det handler om en kjærlighet som aldri kan bli uttalt og nesten ikke kjennes på. Det handler om musikk, seksualitet og klasse.

Høvik Ballett ble etablert i 1969, som en av de første frie dansegruppene i landet. Improvisasjon og samarbeid på tvers av kunstformer gjorde Høvik Ballett til en viktig del av avant garde-miljøet på Henie Onstad Kunstsenter i 70- og 80-årene.

Denne publikasjonen samler tekstene fra stykkene Black (2011), No Title (2014), We to be (2015) og oslo (2017) skapt og fremført av Mette Edvardsen.

Time has fallen asleep in the afternoon sunshine starter som en gruppe mennesker som dedikerer seg til å huske en bok etter eget valg. Sammen utgjør de en biblioteksamling bestående av levende bøker.

Den forholdsvis (i Norge) ukjente historien om Leif og Pål Roschberg, aka The Rocky Twins, som var stjerner på scene og film på 1920- til 50-tallet.

Tre venner drar på togtur gjennom Europa, bare to av dem kommer tilbake.

Målet med Koreografi er å løfte forståelsen av koreografi, i fagfeltet og i det almenne.

Kunsten å elske ballett er en guide inn i ballettens fascinerende verden – en bok for alle som ønsker å bli kjent med den store rikdommen av uttrykk innen scenisk dans.

Forfatteren ser på hvordan Isadora Duncan, Ruth St. Denis og Rudolf Steiner utforsket dansekunstens muligheter på begynnelsen av 1900-tallet, en overgangstid hvor scenekunsten søkte nye former. De ønsket å uttrykke sjelens bevegelse i dansen og ble pionérer i dansens tidlige modernisme.

Denne boken omhandler dans og dansemiljøet i Bergen fra ca. 1900 og frem til vår tid. Den følger utviklingen gjennom ulike stilarter, fra klassisk ballett, og fridans til jazzballett og samtidsdans.

Monique Skavlan Sunderland, professor i samtidsdans, har dokumentert livet og karrieren til Joan Harris. Harris gikk fra å være profesjonell danser, instruktør, koreograf, til administrator og kunstnerisk leder for Operaballetten.

Myten om Herostratos er utgangspunktet for Janne-Camilla Lyster sitt poetiske scenepartitur.

Antologien Bevegelser – Norsk dansekunst i 20 år er initiert av Danseinformasjonen og byr på 17 ulike stemmer som skildrer aspekter ved utviklingen av dansekunsten fra Dansinformasjonen ble opprettet i 1994.

Målet med Koreografi er å løfte forståelsen av koreografi, i fagfeltet og i det almenne.

«Dans» og «Kirke» har svært ofte vært et kontroversielt tema i kirkens historie. Denne boken belyser kirkedansens historie, forteller om det som for tiden skjer på dette feltet i mange land, både i Europa og på andre kontinenter, samt beskriver de forskjellige dansetypene og hvor i liturgien de kan anvendes og på hvilken måte.

Choreopoetic gir et møte med 14 markante stemmer, som bidrar med koreografisk tekst – tekster som verk – skrevet spesielt for denne publikasjonen Tekstene beveger seg i flere hybridgenre: som dikt, kortprosa, manifest, essay, manus, selvbiografiske skisser og dokumentasjon

Historien om Norsk kulturråd er historien om hvordan Gerhardsen-regjeringen etablerte et eget rom utenfor politikken, der et råd av kunstnere og kulturpersonligheter sjelvstendig skulle få forvalte en egen post på statsbudsjettet.

Boka inneholder illustrasjoner av Marie Haakstad, foto fra kunstproduksjoner ved Rom for Dans, en tegneserie, tekstutdrag fra forestillinger og omtaler, refleksjoner og tegninger fra medskapende utøvere, intervjuer, sitater, samt essayet «Danseriske ståsteder» som diskuterer kunst i relasjon til samfunnet, skrevet av samfunnsviter Katrine Andrea Heggedal.

Gjennom uventede sprang og stillferdige sammenstillinger blir skillet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelig reforhandlet.

I forestillingstrilogien Riding Romance tar koreograf Henriette Pedersen utgangspunkt i tre ikoniske verker fra Romantikken – og lager sine egne sceniske reaksjoner på disse. Denne andre delen av serien er en reaksjon
på Caspar David Friedrichs bilde Der Wanderer über dem Nebelmeer. Denne boken byr på tekster inspirert av Friedrichs’ verk.

Scenekunsten og de unge er den største samlinge tekster om scenekunst for barn og unge som noen ganger utgitt i Norge. Antologien er laget i forbindelse med Scenekunstbrukets 20-årsjubileum i 2014.

I 2014 fylte Carte Blanche 25 år i Bergen, og jubileet ble markert med boken 25 år Carte Blanche. Boken viser historien til det dansekompaniet, fortalt gjennom et variert utvalg av bilder – fra starten som et privat jazzensemble til et nasjonalt og internasjonalt kjent offentlig kompani for samtidsdans.

Denne boken er et resultat av det nordisk-baltiske samarbeidsprosjektet, keðja Writing Movement, som Danseinformasjonen ledet. Målet med prosjektet var å stimulere til økt tekstprodukson om dans i nordiske og baltiske landene samt bygge et nettverk for kunnskapsoverføring og samarbeid.

Denne boken tar for seg Egon Wengs liv og kunstneriske virke som danser, koreograf og pedagog både nasjonalt og internasjonalt. Som en del av norsk dansehistorie er dette aktuelt materiale for et bredt publikum – både profesjonelle fagfolk og tidligere amatørdansere vil ha stor glede av å lese boken.

Denne praktboken inneholder fotografier fra Dybikdans’ virke fra 1999 til 2013.

Disse diktene handler om tilblivelse og forvandling, og om betydningsglidninger mellom det som er og det som er i ferd med å bli til.

Randi Frønsdal skriver om sin karriere fra ca. 1950 til 1998. Hun hadde sin grunnutdannelse i klassisk ballett, men jazzdansen ble etter hvert hennes hovedaktivitet. I boken belyser hun betydningen av jazzdans, dans i musikaler m.m. som eksisterte i disse årene ved siden av den klassiske ballett og operaballetten.

Allerede som 5-åring var Jorunn Kirkenær klar over at det var gjennom dansen og bevegelsens helsebringende kraft hun hadde en sjanse til å leve og vokse opp. Hun danset profesjonelt gjennom 20 år, hun grunnla Norges første høyskole i dans, bevegelse, ballettfag: Ballettinstituttet.

Grete Brunvoll forteller om sitt nære forhold til danseren Rita Tori (1908-1967) og om Toris spennede danseliv.

Jegeren er Janne-Camilla Lysters tredje diktsamling. «Vi sitter i kinosalen vendt mot lerretet mens lyden går i sirkler rundt oss, beveger seg som et rovdyr, en jeger som sirkler inn byttet.»

Denne boken ble utgitt i forbindelse med BIT Teatergarasjens 25-års jubileum. Boken inneholder tekster skrevet av 26 forskjellige kunstnere, kritikere, forfattere, kuratorer og forskere. Den tar for seg samtidskunstens metoder i forhold til estetiske, teoretiske, sosiale og politiske aspekter. Tekstene på andre språk enn engelsk har engelsk parallelltekst.

Denne boken ble publisert i forbindelse med Emilia Adlöws forestilling City Fragments i 2010 og består hovedsakelig av bilder men også noen tekster.

Forskningstemaene som presenteres i denne boka omhandler dansehistorie, dansepedagogikk og -filosofi samt kunstnerisk utviklingsarbeid. Disiplinens metodologier har siden starten vært tverrfaglige, noe antologien gjenspeiler. Den viser også at danseforskning på ingen måte er særnorsk, men utfolder seg i et internasjonalt miljø.

Stor praktbok om Operaens og ballettens historie i Norge. En veldokumentert og fascinerende historie om opera og ballett i Norge.

Boken handler om dansekunst ute. Arbeidet fra undersøkelse til ferdig koreografert forestilling byr på mange valg. Et viktig valg er valget av sted, eller identifikasjonen av ”arenaen”, eller ”scenen”.

Denne boken er katalogen fra konferansen keðjaOslo – Dance and New Media, som ble organisert av Danseinformasjonen i 2009. Utgivelsen er en samling tekster skrevet av internasjonale forskere og kunstnere innenfor dans, interaksjonsdesign, visuell kunst, og musikk.

I tre artikler ser forfatterne av Scenekunst nå nærmere på nye strømninger i norsk samtidsteater. En rekke kunstnere som arbeider i krysningspunktet mellom teater, dans, performance, billed-, lyd- og videokunst, trekkes fram. Disse kunstnerne rører ved sentrale nerver i både scenekunsten og samtidskulturen.

Oker er en fellesbetegnelse for jernholdige fargestoffer som finnes i jorden. Janne-Camilla Lysters dikt presenterer oss for et landskap i en slags urtid, og gradvis begynner mennesker å etablere seg og omdanne dette landskapet.

Grete Brunvoll forteller om sitt lange danseliv fra debuten på Nationaltheatret i 1945 og til sitt fortsatt aktive liv som danser

Ved å ta utgangspunkt i forholdet mellom dansen og samtiden, viser denne antologien både bredden i norsk samtidsdans og ulike innfallsvinkler til å forstå dans.

Boka presenterer Kjersti Alvebergs viktigste oppsetninger produsert for scene eller skjerm. Hennes balletter har alltid vært tematisk orientert, mange med inspirasjon fra den klassiske arven av litteratur og billedkunst. I boka tar hun oss også med bak kulissene.

Øyeblikksarkiv er en eksplosiv og skjør diktsamling fra debutant Janne-Camilla Lyster. – Hva ser du når du lukker øynene?Janne-Camilla Lysters første diktsamling kretser rundt et kvinnelig jeg og dette jegets svært fysiske og drømmeaktige følelse av oppløsning og forsvinning.

Boken handler om danseren Anne Borg, men sier også noe om dansens utvikling i Norge. I en tid da kvinner nærmest uten unntak ble husmødre og mødre på heltid, satset Anne Borg på dansen som karriere og livsoppgave.

Dette er Dansdesigns kunstbok om koreografi; om det å skape dansekunst, om det å være i en skapende prosess og «ikke-vite» hva sluttresultatet vil bli, om det å fi form og «puste liv» inn i kunstverket.

Det hender at virkeligheten skaper historier som fantasien ikke kan makte å måle seg med. Dette er en slik historie. Marina Alexejevna Goubonina ble født i St. Petersburg i 1902. I 1976 døde hun i Barcelona under kunstnernavnet Marina Noreg. Disse to årstallene innrammer et dramatisk liv, som toppet seg våren 1940, da hun som tysk (og russisk?) spion var innblandet i to forsøk på å gripe kong Haakon og få ham i tysk varetekt.

Arrangøren, impresarioen, operadirektøren og operasjefen Gunnar Brunvoll tar leseren med på ei reise gjennom de første årene av nasjonaloperaens og nasjonalballettens historie og gir et innblikk i et stykke norsk kulturhistorie. Har oversikt over forestillinger og navneregister.

Gerd Kjølaas er en av norsk dansekunst pinerer. I denne boken forteller hun om sitt liv

Den utrolige beretningen om Isak Samuel Lemkow fra Møllergata i Oslo, som under navnet Tutte Lemkow ble en internasjonal kjent ballettdanser og skuespiller.

Boken ga for første gang en oversikt over scenedansens utvikling og vilkår i Norge fra 1750 til i dag, den gang i 1989.

Lillebil Ibsens selvbiografi om de første 25 år av sitt liv.

Denne avhandlingen utforsker den økte bruken av medvirkningsstrategier i samtidsteater ved å fokusere på konkurrerende tolkninger av hva deltakelse skaper, og de ulike kontekstene der slik deltakelse søkes og skapes.

Dagens studenter ved NDH møter både moderne dans og postmoderne dans i sin utdanning, i form av både Grahamteknikk, releaseteknikk, kontaktimprovisasjon og så videre. Irene Velten Rothmund har vært nysgjerrig på hvordan det oppleves av studentene å møte ulike tradisjoner i en og samme utdanning.

Bandlien bruker begrepet ‘recurrences’ til å beskrive situasjoner, hendelser, handlinger, bevegelser og tilstander som er tilbakevendende i en kunstnerisk prosess. ‘Recurrences’ er utfallet av arbeid utført av gruppe dansekunstnere med en praksisbasert tilnærming til dans og situasjoner for dans.

I sitt kunstneriske doktorgradsprosjekt har Janne-Camilla Lyster utviklet litterære partiturer for dans. Hun har undersøkt ulike tilnærminger, og utforsket erfaringene det medfører å skrive, komponere og utøve slike partiturer. Partiturene mine henvender seg spesifikt til danseren.

Å nå toppen innen idrett og scenekunst kan være et slit. For enkelte juniorutøvere i eliteklassen ser imidlertid stressfaktorene ut til å være overveldende, noe som resulterer i frafall, uoppfylt potensiale og psykologisk lidelse. Denne «mørkesiden» av talentutvikling er noe denne avhandlingen søker å forske på.

Mæland viser i hennes doktorgradsavhandling at bygdefesten sørger for videreføring av dansetradisjoner som som sving, pols, og vals (gammeldans). Hun viser at “festdanserne”, hvis kunnskap-i-dansing fortsetter å vokse gjennom danseaktiviten på festene, kan utvikle både utsøkte danseferdigheter og musikalsk forståelse på høyt nivå.

Ingri Midgard Fiksdals doktorgraden er innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, eller kunstnerisk forskning. Hovedvekten ligger på det praktiske arbeidet. Avhandlingen består av to tekstsamlinger; Affective Choreographies og Thinking alongside.

Ingri Midgard Fiksdals doktorgraden er innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, eller kunstnerisk forskning. Hovedvekten ligger på det praktiske arbeidet. Avhandlingen består av to tekstsamlinger; Affective Choreographies og Thinking alongside.

Temaet for denne avhandlingen er dans i kroppsøvingsfaget, og den er skrevet som en monografi. Å skape dans har inngått som et delemne i kroppsøvingsfaget siden 1960, men nyere forskning viser at det er et stort gap mellom praksis og de formelle kravene i læreplanene.

Avhandlingen bygger på et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt utført i samarbeid med studenter i klassisk ballett på Kunsthøyskolen i Oslo studieåret 2013-2014. Målet for avhandlingen har vært å videreutvikle didaktikken i Kinetic Awareness.

Tonje Fjogstad Langnes’ doktorgrad i idrettsvitenskap ser på på ungdoms konstruksjon av mening, identitet og kjønn i en flerkulturell samfunnskontekst. Fokus er på ungdom som utøver hiphop kulturens element breaking (bedre kjent som breakdance).

Dans var en viktig del av det sosiale liv i Norge på 1700- og 1800-tallet. Gode ferdigheter i selskapsdans, elegant kroppsholdning og korrekt etikette var uttrykk for dannelse og status. De mest velstående familiene fulgte europeisk selskapskultur, førte et ekstravagant selskapsliv og forlystet seg med dans ved middager, ball og høytidelige anledninger.

I løpet av stipendiatperioden sin har Richardsen gjennom et omfattende researcharbeid og tverrestetiske eksperimenter undersøkt spørsmål rundt verksavgrensning, autonomi, kronologi og romlig persepsjon. Gjennom sin metode « Speaking & Building », har hun funnet en strukturelt konsekvent og poetisk måte å adressere produksjonsbetingelser og skapelse på der synliggjøringen av prosessuelle strategier framfor avsluttede verk står sentralt. Resultatet av prosjektet består av bøker og film.

Avhandlingen tar utgangspunkt i ideer og praksis hos danseskaperne Isadora I denne avhandlingen introduserer Per Roar begrepene docudancing og griefscape. Han utforsker her en kontekstuell tilnærming til koreografi gjennom at han skapte trilogien Life & Death der han gikk inn i tre ulike sosiopolitiske kontekster av tap og sorg, alle relatert til kompliserte sorgprosesser forårsaket av død og død.

Under den kalde krigen var amerikanerne en supermakt også innen dans. USA sendte ut moderne dans og klassisk ballett som en sjarmoffensiv for å skape allianser. I sin avhandling viser Sigrid Øvreås Svendal at kulturpåvirkningen i tiårene etter andre verdenskrig var ønsket både fra amerikansk og skandinavisk side.

Hilde Rustads avhandling gir en analyse av danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon – som tradisjon, fortolkning og levd erfaring.

Avhandlingen tar utgangspunkt i ideer og praksis hos danseskaperne Isadora Duncan og Ruth St. Denis samt i Rudolf Steiners danseuttrykk som kalles eurytmi. Mens tidligere akademisk forskning på dette feltet fortrinnsvis har vektlagt biografiske forhold for de aktuelle danseskaperne, har denne avhandlingen satt bevegelse i sentrum for.

Tone Pernille Østern initierte og utviklet Danselaboratoriet som sitt PhD-prosjekt i dansekunst i årene 2003-09.

En studie av dans som kunnskapsområde og et dansefags legitimeringsgrunnlag og innhold i en obligatorisk grunnskole, sett i lys av planverk, diskursene omkring dans i skolen og norsk kultur- og utdanningspolitikk.

Anne Margrete Fiskviks avhandling er skrevet innenfor såkalt koreomusikalsk analyse. Avhandlingen gjenspeiler Fiskviks interesse for forholdet mellom musikk og dans.

For å markere Skeivt kulturår 2022 utlyste Danseinformasjonen en open call for nye tekster med et skeivt blikk på dansekunst. Tekstene i magasinet er valgt ut fra svar på utlysningen, og i tillegg har noen tekster blitt bestilt spesielt.

Dansekunst henvender seg både til profesjonelle dansekunstnere og til et større, allment publikum. Den praktisk forankrede utøvelsen av dans og koreografi står i sentrum for utvikling av fagdiskurs. Foruten koreografi og utøverpraksis, vil det også inviteres bidrag og diskurs fra fagfeltene scenografi, musikk, billedkunst, design og dramaturgi. Tidsskriftet utkommer to ganger årlig.

Danseinformasjonen lanserte magasinet Mer Bevegelse i 2019. Dette magasinet forsøker ikke å dekke en helhet, tvert imot. Her finner du 14 ulike artikler som handler om noe av det som rører seg i feltet, ulike begrep, tendenser i tiden og utfordringer.

Nordic Journal of Dance er et vitenskapelig tidsskrift og et resultat av et nordisk nettverk og samarbeid. SANS er utgiver på vegne av det nordiske nettverket DENN – Dance in Education Nordic Network. Redaksjonen består av sentrale forskere innen dansepedagogikk og dansekunst, kunstnerisk forskning mm. i Norden, og utgir praksisorienterte og fagfellevurderte forskningsartikler innen relevante tema.

Norsk Shakespearetidsskrift dekker teater og scenekunst i inn- og utland, gjennom artikler, intervjuer, festivalomtaler og essays.

Hårsår er et magasin utgitt av Tabanka Dance Ensemble i forbindelse med forestillingen I:Object i 2018 med tekster av bidragsytere både fra kompaniet og andre. Begrepet hårsår blir brukt for å beskrive noen som overfølsomme og at det har fulgt med svarte nordmenn i kampen for likestilling. Tabanka skriver at begrepet nok ble funnet på av en som aldri har fått håret sitt “braided, cornrowed or locked”.

På Spissen var medlemsbladet til Norske Dansekunstnere (tidligere Norsk Ballettforbund) fra 1979 til 2018. På Spissen kom ut 4 ganger i året, og noen år i 6 utgaver.

Kroppsbok for Bedehus er en liten samling dikt og tekster fra arbeidet HÅNDSPÅLEGGELSE, en toetasjes koreografi og fløytekonsert for Majorstua bedehus (Scenehuset).

Publikasjonen baseres på poetisk og strategisk vurdering og undersøkelse av personlig og scenisk fremføring hentet fra populærkulturelle stereotypier: På hvilken måte møtes den (amerikaniserte) svarte kvinnen i musikkindustrien – og særlig hip-hop og rap-kulturen – og den hvite skeive mannen i et felles språklig og kroppslig uttrykk?

Danseinformasjonen og Norske Dansekunstnere innhentet våren 2021 informasjon fra dansekunstnere i Norge for å få innsikt i pandemiens økonomiske konsekvenser og arbeidsvilkår spesifikt for denne kunstnergruppen.

Denne rapporten presenterer hva som har preget kunst- og kulturfeltet under koronapandemien i 2020 og 2021, og grep og virkemidler i Norsk kulturfond. Den gir også rådets betraktninger på gjenoppbygging av et levende kunst- og kulturliv etter pandemien.

Aksjonsgruppa for fri dansekunst (Aksjonsgruppa), Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen samlet appellene fra «Demonstrasjonen mot kulturpolitisk dødsdans» 12. november 2019 på Eidsvolls plass i en blekke.

Trykksak med tekster knyttet til forestillingen STATE av Ingri Fiksdal

Denne boken består av sitater og Solveig Styve Holtes egne tekster. Boken ble gitt ut i forbindelse med hennes MA i koreografi på Kunsthøgskolen i Oslo.

Evalueringen av de to prosjektene gir et bilde av hvilke resultater som er oppnådd, hvilken kompetanse som er brakt inn i prosjektene, og hvilke utfordringer de har stått overfor. Organiseringe og finansiering, valg av tekniske løsninger, arbeidsmetoder og formidlingsform er blant temaene som diskuteres.

Fri scenekunst i praksis tar for seg utviklingen av den frie scenkunsten i Norge fra 2000 og frem til i 2015. Gjennom studier av ulike kunstneriske praksiser, uttrykk og omgivelser for scenekunst viser forfatteren hvordan fremveksten av frittstående kunstnere og grupper har skapt et nytt tyngdepunkt for kunstproduksjon utenfor de tradisjonsrike scenekunstinstitusjonene.

Pilotprosjekt for utvikling av profesjonelle dansemiljøer ble lansert i 2010 som en støtteordning og et virkemiddel for å utvikle og styrke profesjonelle dansemiljøer i regionene. I de tre årene av ordningen som ble evaluert, har åtte ulike miljøer fått innvilget støtte. De åtte miljøene er svært ulike, både som organisasjoner og som dansefaglig aktører.

Strategien er utarbeidet i samarbeid med sentrale aktører i dansefeltet i Norge, samt etter erfaringer fra andre land. Det har vært et stort engasjement blant aktørene i dansefeltet rundt arbeidet med strategien.

For å synliggjøre norsk dansekunst laget Danseinformasjonen i 2013 en video-collage med et utvalg norske koreografer og kompanier.

Programhefte til rosjektet WE INSIST som bestod av forestillinger, utstillinger, installasjoner, foredragsforestillinger, workshops mm.

Rapport gjennomført av Torkel Rønold Bråthen på oppdrag fra Norske dansekunstnere, som undersøker hvor mye penger som gikk til dans pr 2007.