Fri Kunst er et initiativ som inviterer hele kultur-Norge til en markering av kunstnerisk ytringsfrihet. Organisasjoner, kulturaktører, kunstnere og privatpersoner er velkomne til å være med å markere på sitt vis, gjennom arrangementer og spredning gjennom sine respektive kanaler og sosiale medier. I 2020 hadde de 160 som sluttet seg til markeringen, og i alt 34 ulike arrangementer.

Dansekunstner, koreograf og pedagog Amie Mbye er årets Dansens Dager-ambassadør! Hun har koreografert årets Dansens Dager-dans, som blir lansert om få uker og som i løpet av våren vil bli danset av flere tusen barn og unge over hele landet. Mbye er en mangesidig kunstner med bakgrunn fra både samtidsdans, streetdance og afrikansk-estetisk samtidsdans. Hun har base i Oslo og Paris, og har de siste årene hatt jobber og samarbeidsprosjekter i en rekke land, blant annet et filmprosjekt i Senegal og forestillinger i Spania, Frankrike, Belgia og Norge. Mbye bruker også mye tid på å undervise barn og unge, både i Norge, men også i Gambia og Senegal og tidligere på Cuba – et arbeid hun selv sier er viktig og uatskillelig fra sitt kunstneriske virke.

Har du vært med som danser eller koreograf i produksjoner som er sendt i NRK-TV inntil 1997? Norske Dansekunstnere gjenopptar arbeidet med å finne frem til rettighetshavere, et arbeid som har stått i stampe i flere år. Derfor ønsker vi nå å høre fra dere som var med på «Prospektskortet», «Si det som det er», lørdagsunderholdning med Tande P, Dan Børge, Hummelvold, Holmenkoll-konserter, Alvebergballetter og meget mer. Norske Dansekunstnere skal fordele en god slump penger mellom dere som var med som danser eller koreograf den gangen da og inntil 1997.

ØJProd ble etablert i 1994 av dansekunstner Øyvind Jørgensen. Etter 26 år legges nå driften av stiftelsen ned. Jørgensen har arbeidet som aktiv danser, koreograf, produsent og pedagog siden 1985 og er en sentral kunstner og nestor i det norske dansekunstfeltet. Han fortsetter sitt virke som kunstner og uttaler: – Livet går videre, og nye horisonter reiser seg på himmelen.

For å rette oppmerksomhet mot kunstarten og hedre fortjente dansekunstnere opprettet Danseinformasjonen en ærespris i 1995. Æresprisen deles ut til en person som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for utviklingen av norsk dans, for dans som kunstart og/eller for å fremme dansens betingelser og posisjon i Norge. Prisen, som er bronsestatuetten Narren av Nina Sundbye og et stipend på kr 25 000, kan unntaksvis tildeles en gruppe eller en institusjon. Hvis du vet om noen som fortjener denne prisen kan du sende navn og evt. en kort begrunnelse (maks tre setninger) til sigrun@danseinfo.no innen søndag 31. januar.

Godt nytt år! Vi må dessverre videreføre vår begrensede åpningstid i 2021, grunnet høyt smittetrykk i Oslo, og har derfor kun åpent for besøkende etter avtale. Men vi er på jobb alle sammen, og er tilgjengelig på telefon og epost – det er bare å ta kontakt. For de som ønsker å låne bøker, ta kontakt på forhånd. Les mer om retningslinjer og rutiner angående biblioteket og utlån/levering lenger ned.

Kristina Gjems (født 23. des 1960) har arbeidet som koreograf i over tre tiår og hun har vært sentral i det norske dansekunstfeltet siden tidlig 80-tallet. Hun har koreografert åtte verk og danset i 22 av Collage Dansekompanis forestillinger (1984-1992), i tillegg til å medvirke i en rekke forestillinger, både i egne og andres koreografier. I 1993 (Dansens År) vant hun Norsk kassettavgiftsfonds koreografikonkurranse for forestillingen Veien tilbake.

Oslobudsjettet ble vedtatt 9. desember, og innenfor dans kom det noen ekstra påplusninger grunnet forlik med Rødt i kulturkomiteen. Øvrige forslag fra byrådet, som vi har omtalt tidligere, ble stående. Statsbudsjettet vedtas i dag, 17. desember. Det ser ut til at «dansepakka» i budsjettforslaget blir vedtatt i 2021-budsjettet.

Vi i Danseinformasjonen ønsker alle en god jul og et BETYDELIG bedre nytt år, særlig for kunstnerne som har blitt så hardt rammet i 2020, på så mange plan. Dansekunstnerne har vært spesielt utsatt fordi så mange som 90 prosent av dansekunstnerne jobber i det frie, prosjektbaserte feltet, uten fast ansettelse. Mange har opplevd å ikke kunne være i produksjon og at forestillinger har blitt avlyst eller utsatt, både her hjemme og internasjonalt, og fremtiden føles for mange usikker.

Vi har fått noen avbestillinger i vår så da er det fritt frem å melde sin interesse. Ta en titt på leieoversikten på vår nettside og send en e-post til sindre@danseinfo.no hvis du vil booke.
danseinfo.no/scenehuset

Boken Labile balanser er forfattet av danser Truuk Doyer og illustrert og redigert i samarbeid med barnebarnet, billedkunstneren Sebastian Makonnen Kjølaas. Her får man et innblikk i hvordan det var å være en ung utenlandsk danserinne i Norge på 40- og 50-tallet, gjennom en rekke personlige og særegne fortellinger om Doyers hemmeligheter, sorger og gleder. Boken er rikt illustrert av Kjølaas og med en samling fotografier som aldri før er publisert. Labile balanser er ført i pennen fra Doyer, som ankom Norge i 1949, og opp til hennes død i februar 2020, 102 år gammel.

Skolens virksomhet vil i stor grad forbli uforandret, og Hilde Haugan vil fortsette som Bårdar Akademiets rektor. Haugan sier at det er svært motiverende at hun i fremtiden kan fokusere på det faglige og kunstneriske.

Panta Rei Danseteater (PRD) ble etablert i 2000 og fyller dermed 20 år i år, gratulerer! Siden oppstart har kompaniet laget seksten forestillinger og ledet en rekke større danseprosjekter. Kompaniet driver også et talentutviklingsprogram for unge profesjonelle dansekunstnere – TILT Grow.

Pedagog, veileder og utøvende danser, Ingunn Rimestad (født 23. november 1950), har gjennom sitt virke satt dype spor i det norske dansekunstfeltet. Som danser har Rimestad beveget seg igjennom sin samtid og er en utøver med integritet. Høydepunktene i hennes karriere spenner fra Studio Oscar og arbeider med Edith Roger og Gerd Bugge på Nationaltheatret på 70-tallet, via et langvarig samarbeid med koreografen Lise Ferner, blant annet i kompaniet Hexakin.

Danseinformasjonen har i høst skrevet kontrakt med Nasjonalbiblioteket som skal digitalisere audiovisuelt materiale i Dansearkivet. Vi ønsker i den forbindelse å kartlegge hvor mye filmmateriale som befinner seg i privat eie, og som etterhvert kan være aktuelt å innlevere til Dansearkivet. Både forestillingsvideoer og opptak fra prøver er interessant og vi tar imot filmer av alle format (som for eksempel VHS, betabånd, filmruller, DV-tape, DVD og lignende).