Hvilken grunn er det vi danser på? – en samtale om tradisjon og kultur
20. januar 2005 kl. 1600 – 1800
Sted: Dansens Hus på Prøvesalen, det Norske Teatret
Hvorfor ser dansekunsten ut som den gjør i Norge i dag? Hvilke politiske agendaer former disse forhold og på bekostning av hva er det vi kan opprettholde likevekt? Med henvisning til Per Roar Thorsnes og André Lepecki sine innlegg under seminaret ”Dance Moves – into the social and political context”, ønsker vi å synliggjøre noen av de spøkelser som befinner seg rundt dansen. Den vestlige kulturen som Norge er en del av, har ryddet grunnen vi står på for å oppnå ballanse på bekostning av andre (kolonialiserte) kulturer. Som Lepecki sa under seminaret i Bergen: ”We have to pay attention to the loss…To be haunted is to be tied to social and historical effects… Giving space to the uneven grounds gives the dancer the possibility to stumble, and fall into dance”.
Samtalepartnere:
Ina Christel Johannessen, koreograf (zero vivibility corp.)
Anne Grete Eriksen, koreograf (Dansdesign), professor KHIO)
Camilla Eeg, skribent, dramaturg
Hvordan fremstiller media (danserens) kropp?
20. januar 2005 kl. 1700 – 1900
Sted: Dansens Hus på Prøvesalen, det Norske Teatret
Hvilke forestillinger møter vi i media (tv, aviser, tidskrifter, trykksaker) om kropp, og hvordan er dansekunstnere og deres kropper representanter for dette? Hvordan fremstiller dansekunstnere seg selv? Hvilken rolle og funksjon spiller danseren i vår mediakultur og er dette en rolle som dansere og koreografer ønsker seg? Hvordan kan bevissthet omkring kroppsfremstillinger og ordbruk være med på å påvirke kulturen?
Samtalepartnere:
Heidi Eng, Senter for Kjønn og kvinne forskning
Karen Foss, koreograf og danser (Karen Foss Quiet Works)
Hege Duckert, kulturredaktør i Dagbladet
Hvilke kulturelle bilder synliggjøres i dansen
28. april kl 1700 – 1900
Sted: Scenehuset, Oslo
Dans som kunstform opererer i det offentlige rom og bidrar dermed til den kulturelle bildeproduksjonen som speiler – og skaper våre ideer om den virkeligheten vi lever i. Hvilke bilder er det som fremstilles gjennom forestillingene som skapes? Hva er det som synliggjøres? Hva ønsker danseren / koreografen å synliggjøre og stemmer dette overens med det publikum ser? Hvordan bekrefter de bildene som danseforestillingene viser frem den generelle oppfattelsen av vår kultur og hvordan stiller den eventuelt spørsmålstegn ved den måten vi vanligvis fremstiller oss selv?
Samtalepartnere:
Caroline W. Nesse, koreograf, danser
Terje Mossige, koreograf, danser (TOYBOYS)
Hooman Sharifi, koreograf, danser (impure company)
Scenehuset kl. 17.00 – 19.00
En samtale om ulike danseriske perspektiver
9. juni kl 1700 – 1900
Sted: Scenehuset, Oslo
Hvorfor velger dansere og koreografer ulike teknikker for å uttrykker seg? Hvilke interesser er det som fører en til en teknikk fremfor en annen? Hva kan en teknikk uttrykke fremfor en annen og hvilket fokus gir de ulike innfallsvinklene til dansen? Speiler de ulike teknikkene ulike sider ved kulturen vi lever i?
Samtalepartnere:
Steffi Lund, koreograf, danser
Cecilie Lindeman Steen, danser
Tomas Glans, koreograf
Frans Poelstra og Robert Steijn i samtale med Camilla Eeg
Lørdag 24. september kl 1400 – 1600
Sted: BLACK BOX TEATER, foajéen, Marstrandgata 8, Oslo
Hvor går grensene for hva som er dans?
Finnes det noen grenser?
Dramaturgens rolle i danseforestillinger.
Koreografen og danseren Frans Poelstra vil for mange være kjent fra blant annet samarbeid med Sasha Waltz, en av de store fornyerne av europeisk danseteater. Poelstra har blitt omtalt som en radikal minimalist – med ekstrem tørr humor, samtidig som han anses som en tryllekunstner innen improvisasjon. Han sjonglerer elegant mellom det gjenkjennelige, det vittige og det risikofylte. Selv uttaler han: ”Det er ikke teknikk, jeg lærte dette i en drøm”.
Gjennom et tidligere samarbeid med dramaturgen Robert Steijn erfarte Poelstra at Steijn ga ham inspirasjon til å være mer åpen og tillitsfull. Steijn på sin side erfarte at koreografen påvirket ham i retning av å være mer streng og nihilistisk. På bakgrunn av disse erfaringene bestemte de seg for å arbeide sammen om et nytt prosjekt. Resulatet ble Frans Poelstra, his dramaturg and Bach, hvor musikken fra Bachs Goldberg Variasjoner er fremtredende. Forestillingen preges av både underfundighet og humor, alvor og politisk engasjement, og gir publikum opplevelsen av å bli inkludert.
Forestilling: Frans Poelstra, his dramaturg and Bach
BLACK BOX TEATER 23. og 24 . september kl. 19.00
Samarbeidspartnere:
CODA 2005 og Black Box Teater
Boris Charmatz i samtale med Sigrid Gareis og Camilla Eeg
Lørdag 15. oktober kl. 1330 – 1630
Sted: DANSENS HUS, Prøvesalen, Det Norske Teatret, Kristian IVs gate 8, Oslo
Forholdet mellom lyd og kropp i danseforestillinger. Hvilken forståelse av kropp er fremtredende i arbeidet hos Charmatz? Hva ønsker koreografen å synliggjøre i forhold til den samtidige vestlige kulturen han er en del av?
Boris Charmatz har de siste 10 årene vært en av Frankrikes mest innflytelsesrike koreografer. Siden 1993 har han skapt 6 forestillinger, som har hatt enorm innflytelse på hvordan vi i dag ser på den dansende kroppen. Etter å ha studert både fiolin, dans og kunsthistorie i Grenoble og Paris, grunnla han i 1992 Association EDNA sammen med danser og koreograf Dimtri Chamblas. Association EDNA koordinerer diverse koreografiske elementer for å utvikle en kontekst som åpner opp for et mangefasetert eksperiment innenfor performancefeltet.
Sigrid Gareis er kunstnerisk leder av Tanzquartier Wien (TQW), Østerrikes ledende scene for dans. I løpet av 5 år har hun bygget opp TQW til å bli et av Europas ledende hus for presentasjon, utvikling og research for europeisk samtidsdans.
Forestilling: Herses (une lente introduction) – Association EDNA
DANSENS HUS, Prøvesalen, Det Norske Teatret, 13. og 14. oktober kl.2000, 15.okt. kl. 1730
Rani Nair i samtale med Mia Habib og Camilla Eeg
Lørdag 5. november kl. 1400 – 1600
Sted: DANSENS HUS på Kunsthøgskolen i Oslo, Fossvn. 24, Oslo
Hvilken grunn danser vi på? Et møte mellom kulturer, forståelse av identitet og formspråk. Hvilke kulturelle bilder synliggjøres i forestillingen? Hvordan skape alternative bilder og uttrykk som stiller spørsmålstegn ved fordommer om dans og identitet?
Rani Nair har bakgrunn som danser/koreograf fra asiatisk dans og vestlig samtidsdans. I Pieces of me har hun samarbeidet med skribenten Alejandro Leiva Wenger. Etter å ha vært deltaker på en workshop med Wendy Houston under danceWeb/impulztanz 2003 begynte hun å eksperimentere med stemmebruk og fysisk teater. Rani Nair samarbeider ofte med
kunstnere fra andre land og har vist egne verk i Storbritannia, Sverige og India.
Mia Habib har i to år etter endt utdannelse ved Statens balletthøgskoles koreograflinje
markert seg med en rekke store koreografioppgaver, og Dansens Hus viste hennes første
solo, M/issing I/n A/ction /2, i mai i år.
Forestilling: Pieces of me
DANSENS HUS, SCENE 3, Kunsthøgskolen i Oslo, 4. – 6. november kl. 2000
