Et eventyr, en utfordring og en ære – intervju med Tine Rude og Bettina Kogler

Hva er deres bakgrunn? Kan dere si noe om hva dere har jobbet med før?

B: Jeg har jobbet for institusjoner innen scenekunst og performance i Østerrike i nesten tjue år. Siden 2018 har jeg vært kunstnerisk og daglig leder for Tanzquartier Wien.

T: Jeg har vært en del av kunst- og kulturfeltet i Bergen i snart tretti år. Jeg har erfaring fra alle sider av bordet, som produsent, co-produsent, arrangør og forvalter av tilskuddsmidler. Jeg kom fra stillingen som seksjonssjef for kunst og kulturutvikling i Bergen kommune, og før det var jeg blant annet daglig leder i Borealis – en festival for eksperimentell musikk, og produsent for Jo Strømgren Kompani og Kreutzerkompani – og så har jeg sittet i styret i Danseinformasjonen i åtte år.

Hvordan er det å ta over ledelsen i et så etablert, og så historisk teaterhus som BIT Teatergarasjen?

På en og samme tid er det et eventyr, en utfordring og en ære! Det er et veldig spennende og også kritisk tidspunkt å komme inn på, og med alt som står foran oss, setter vi stor pris på at styret bestemte seg for et lederteam med teatersjef og administrativ leder.

Vi har begge lang og god erfaring med å jobbe i et delt lederteam, og vi fikk anledning til å treffes før vi begge takket ja til stillingene, og starter derfor også med en felles forståelse.

Vi utfyller og komplementerer hverandre, med lokale og nasjonale perspektiv hvor Tine har bodd og jobbet mange år i Bergen og Bettina bringer inn internasjonale perspektiv – og vi har begge forholdt oss til BIT gjennom mange år. Vi opplever dette som berikende og fruktbart for BIT, og har spennende og gode dager på jobb.

Hvilke kunstneriske visjoner har dere for BITs fremtid?

Den kunstneriske visjonen er selvsagt knyttet til BITs viktige historie gjennom de siste førti årene. Vi må koble oss til dette og samtidig rigge BIT til å ta nye steg videre for å fortsette å være en institusjon som setter spor – spesielt er det nå viktig når vi forbereder oss på å flytte inn Sentralbadet og kan ha en annen arrangementsrekke enn i dag.

Når vi oppsummerer ideene våre for BIT, kan vi si at BIT skal være modig og omsorgsfull, og vi skal ha betydning for, og perspektiv fra, Bergen, Norge og verden!

BIT har levd i en nomadisk tilværelse i mange år. Hvordan går det med byggesaken? Og når flytter dere endelig inn i eget hus?

Gjennom 16 år uten vår egen scene, har BIT bevist sin utholdenhet og nødvendighet – og så skal det bli uendelig godt å komme hjem og kunne invitere folk inn til oss! Sentralbadet blir et fantastisk tilskudd til byens kulturliv generelt og en viktig institusjon for scenekunsten spesifikt. Vi har nå vårt kontor rett ved byggeplassen, og hver dag ser vi fremdriften og at element for element blir satt på plass. Vi har også vært på innsiden på byggeplassen og kjenner allerede på den gode følelsen dette bygget gir. Sammenfallende med åpningsdagens til Oktoberdans legges også grunnsteinen for Sentralbadet ned ved en høytidelig markering, og så langt går alt etter den stramme tidsplanen. Sammen med Carte Blanche, som også skal ha sitt hjem her, er vi meget tett på byggeprosjektet og fremdriften, og planen er at vi flytter inn i Sentralbadet sesongen 2026/27.

Hva synes dere kjennetegner det norske frie scenekunstfeltet?

B: Det er ikke mulig å generalisere det så lett fordi den norske scenekunstscenen har mangfoldige fasetter – som allerede er en første faktor som gjør den spennende. Og som en som kommer fra utlandet, er jeg klar over at jeg fortsatt trenger å lære og oppdage mye. Det er selvsagt flere kunstnere som er internasjonalt kjente, men jeg er interessert i bredere og samtidig også mer spesifikke kunstneriske tilnærminger som gir mening i lokale, regionale og nasjonale sammenhenger.

T: For meg står viljen og evnen til innovasjon og det å ville sette agendaen, frem som et særlig kjennetegn for det frie feltet. Det er på samme tid en styrke og en sårbarhet i feltet, så det er viktig at vi som jobber rundt er med å skape gode, tydelige og forutsigbare rammer, så vi har kunstnere som fortsetter å tøye grenser og utfordre, og driver oss fremover. 

Har dere noen tanker rundt hvordan dere vil vekte programmeringen av norsk og internasjonal dansekunst?

B: Jeg kan bekrefte at vi fortsetter med festivalen Oktoberdans. Som kunstnerisk leder har jeg alltid følt meg ansvarlig for å være med å utvikle det lokale dansefeltet, og med lokal menes her da både den bergenske og norske scenen. Dette er helt selvsagt for meg. Så har BIT et godt rykte på seg for å være en sterk internasjonal co-produsent i det europeiske dansefeltet, og å fortsette med det er viktig for meg og en av grunnene til at jeg søkte meg til BIT.

Oktoberdans og Meteor er godt etablerte scenekunstfestivaler. Hva er deres visjoner for festivalenes fremtid?

På et mer overordnet plan vil vi vise tydeligere skjæringspunktet innen scenekunst, og vi vil derfor igjen rendyrke Oktoberdans til fokus på dans og Meteor til å fokusere på teater. Hva det betyr i praksis vil du se når du kommer på festivalene.

Hva synes dere er det beste med å jobbe innenfor scenekunstfeltet?

Jeg liker at scenekunsten er med å sette dagsorden. Det er en flyktig, men rask kunstform som umiddelbart kan reagere på brennende tema i vår tid. – Bettina Kogler

T: For meg representerer scenekunsten en mulighet for å løfte frem flere stemmer og perspektiv, som vi kanskje ikke hadde fått tilgang til ellers. På det viset får vi frem alternativer og åpner opp mulighetene som ligger foran oss.

Det er nært, viktig og inspirerende – gøy og krevende på samme tid! – Tine Rude