Du har jobbet med dette prosjektet siden 2014, kan du fortelle litt om bakgrunnen for forestillingen og samarbeidet med TekstLab?
Forestillingen er et resultat av forskning jeg har gjort på hvordan jeg som adoptert ser og forandrer min opplevelse av identitet og refleksjoner rundt adopsjon. TekstLab er en arena for utvikling av scenekunst, hvor det jobbes forskende i møte med veiledere og utøvere. TekstLab har gitt meg og mange andre kunstnere, en infrastruktur til å utvikle ide til tekst, og tekst til forestilling.
Hvordan har det vært å jobbe med en så personlig tematikk?
Det har vært kjempespennende, utfordrende og nærende. Jeg har vokst masse som menneske og kunstner og satt stor pris på de kunstneriske oppdagelsene som skjer i TekstLab. Jeg er veldig takknemlig for at det finnes veiledere som Cecilie Lindeman Steen og Shanti Brahmachari (kunstnerisk leder i TekstLab), som også står i det når kunstneren kan ha det utfordrende.
Forestillingen er utsolgt, vil det være andre muligheter til å se den i fremtiden?
Forestillingen er fullbooket i prøvesalen på Dramatikkens hus. Det er veldig hyggelig og gledes noia. Jeg søker om å få spille forestillingen videre – så det håper jeg på.
Jeg håper også at mange kommer på TekstLab Scratch Festival fra 23. – 29. oktober på Dramatikkens hus, Cafeteatret, Sentralen og Biblo Tøyen. Det er flere visninger som fortsatt har ledige billetter – og det er gratis inngang på alle visninger. Følg med på www.tekstlabfestival.com Jeg ser frem til å se alle visningene selv, det finnes ikke noe bedre enn å bli inspirert av andre!
Hvorfor valgte du å jobbe med dansekunst som uttrykk?
Min kropp responderer på rytme og vibrasjon, om jeg vil eller ikke, derfor danser jeg. Å jobbe med dans som uttrykk falt seg bare naturlig og nå syns jeg det også er veldig spennende å forene flere sceneuttrykk i møte med dans.
Les mer om forestillingn her
