Fra idé til bevegelse – Anne Holck Ekenes om Danseløftet, Dansekonferansen 2026 og dansens fremtid i Norge.

Med Danseløftet har Sparebankstiftelsen DNB tatt initiativ til en tiårig nasjonal satsing på dans. I tillegg til støtte til ulike initiativer og prosjekter, er også Dansekonferansen 2026 på Sentralen i Oslo en del av løftet. Anne Holck Ekenes er selv koreograf og mangeårig daglig- og kunstnerisk leder i Panta Rei Danseteater. I dag er hun prosjektleder for Danseløftet i Sparebankstiftelsen DNB.

Vi møtte henne til en samtale om hvorfor dansen trenger et løft nå, og hva som står på spill.

Du har jobbet i og med dansefeltet i mange år. Hva er utgangspunktet for Danseløftet?

– Jeg har lenge kjent på hvor komplekst dansefeltet er, og hvor mye kraft som finnes der. Vi har sterke miljøer over hele landet, men de mangler ofte strukturer og bærekraftige rammer. Da Panta Rei Danseteater først fikk flerårig støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, så jeg hvor mye som faktisk kunne oppnås dersom man tenkte mer helhetlig. Hvordan kan vi koble utdanning, produksjon, formidling og publikum? Hvordan kan vi bygge broer mellom profesjonelle og amatører, institusjoner og frie kunstnere, by og distrikt? Du kan si at Danseløftet har vokst ut av dette behovet. Det er et ønske om å se hele feltet under ett, og bidra til at dansen får samme strukturelle kraft som andre kunstformer har hatt lenge.

Hva er den overordnede ambisjonen?

– Jeg håper at dansen i løpet av de neste ti årene skal få sterkere strukturer, at det blir et kretsløp som fungerer. Vi snakker ikke om et prosjekt som kommer og går, men om en bevegelse som kan endre måten vi samarbeider på. Målet er å skape langsiktige, gjentakende strukturer, med sterke regionale nav, bedre koblinger mellom utdanning og profesjonelt felt og tettere relasjoner til regioner, kommuner, mangfoldet av arenaer for barn og unge, kulturhus og andre arenaer der dansen kan ta mer plass. Får vi til det, får vi også en sterkere tilstedeværelse av dans i folks liv, og særlig for stiftelsens målgruppe, som er barn og unge.

Hvorfor er det nødvendig med et «løft» akkurat nå?

– Fordi dansen står i et skjæringspunkt. Det er en kunstform i enorm utvikling, men feltet vårt er samtidig preget av sårbare arbeidsforhold, kortsiktige prosjekter og et fragmentert støtteapparat. Vi ser at mange dyktige dansekunstnere forsvinner ut av feltet for tidlig, og at det ofte mangler overganger mellom produksjon, utøvelse og formidling. Når vi snakker om Danseløftet, handler det egentlig om en type bærekraft. Spørsmålet vi må stille oss er: Hvordan sikrer vi at dansen ikke bare overlever, men vokser? Den veksten handler om det kunstneriske, det sosiale og det strukturelle.

Hva er Sparebankstiftelsen DNBs rolle i dette?

– Det er godt spørsmål. Danseløftet er en måte å gjødsle og vanne dansefeltet på. Vi skal bidra til at dansen får blomstre. Så er det viktig å understreke at Danseløftet er bygget på en styringsmodell som både sikrer partnerskap med flere sentrale aktører i feltet, og har mål om prosjektstøtte til etablerte samarbeidspartnere og nye søkere. Vi går inn som katalysator og tilrettelegger, men selve arbeidet må forankres i feltet. Vi ønsker å bruke stiftelsens posisjon til å samle og inspirere, ikke til å styre. Derfor er samarbeid med organisasjoner som Dansens Hus, Danseinformasjonen, Norske Dansekunstnere, Nasjonalballetten, Norsk Scenekunstbruk, regionale kompetansesentre, danse- og kulturskoler samt regionteatre helt avgjørende. Målet er å bygge en sterkere felles infrastruktur som skal leve videre lenge etter at vår støtte er avsluttet.

Hvordan ser du for deg at Danseløftet kan påvirke hverdagen til kunstnere og pedagoger?

– Jeg håper det vil gjøre den mer forutsigbar, men også mer inspirerende. I bunn og grunn handler dette om at selv et så fritt felt som dansen trenger et mindre porøst fundament. For en danser eller koreograf kan det i praksis bety mer aktivitet og at koblinger til regionale «nav» som kompetansesentre, regionteatre og fylkeskommuner samt lokalt kulturliv blir styrket. For pedagoger, danse- og kulturskolelærere kan det bety mer kontakt mellom utdanningene og det profesjonelle feltet. Og for fylker og kommuner kan det bety mer tilgang til dansekompetanse i arbeidet med barne- og ungdomsaktivitet, kulturplaner og publikumsutvikling. Kort sagt skal Danseløftet gjøre det enklere å samarbeide, enklere å finne hverandre og enklere å tenke stort.

Dere snakker om fire hovedområder i Danseløftet. Kan du si litt om dem?

– Vi kaller dem «de fire fokusområdene», og de speiler hvordan dansen henger sammen som økosystem. «Bredde» handler om å nå flest mulig, særlig barn og unge, med lavterskeltilbud. «Talent» handler om å skape aktivitet for de som allerede er bitt av «danse-basillen» og sikre broer mellom utdanning og profesjonelt virke. «Produksjon» har som mål å fremme prosesser der sluttresultatene kan komme et større publikum til gode. Det kan for eksempel være samarbeid på tvers av flere danseskoler der sluttresultatet vises i offentlige rom, eller samarbeid mellom profesjonelle og lokalt kulturliv der kulturhuset, gallerier, kjøpesentre, natur og by blir naturlige arenaer for dans for kommunens innbyggere. «Produksjon» henger tett sammen med det fjerde og siste fokusområdet «Arena», som nettopp handler om å la dansen krype inn i så mange deler av samfunnet som mulig. Når disse fire fokusområdene sikrer aktivitet i synergi med hverandre, tror vi på et bærekraftig løft for dansen.

Hvordan skal utdelingen av støtte fra Danseløftet foregå?

– Vi håper at så mange som mulig lar seg inspirere av Danseløftets målsettinger og søker stiftelsen om midler til både små og større prosjekter. For søknader på inntil 50.000 kroner har stiftelsen løpende søknadsfrist. For søknader over 50.000 kr har stiftelsen tre frister i året, som er 1. april, 1. september og 1. desember. Første frist for Danseløftets ti-årige periode, som går fra 2026 til 2036, er 1. desember 2025. Ta gjerne kontakt om det er spørsmål!

Hvor kommer Dansekonferansen 2026 inn i dette bildet?

– Vi ønsker at konferansen skal være et slags årlig anker for Danseløftet. Dette skal være en møteplass der ideer kan prøves ut og nye allianser bygges. Temaet for 2026-konferansen er «Dansen som brobygger», og speiler nettopp det Danseløftet handler om, nemlig å styrke forbindelsene mellom fag, sektorer og mennesker. Jeg tror mange i feltet lengter etter en mer samlet retning, og konferansen viser at det faktisk er mulig. Når vi samles fysisk, snakker sammen og deler erfaringer, vokser troen på at vi kan få til varig endring for hele dansefeltet.

Hvis du skal beskrive Danseløftet med én setning, hva er kjernen?

– Dansen fortjener den samme infrastrukturen og verdsettingen som andre kunstformer, særlig for at barn og unge skal få tilgang på det beste kunstformen har å by på. Det er en måte å si det på. Danseløftet handler ikke bare om penger eller prosjekter, men om holdning til dansens plass i samfunnet og kulturen vår. Vi som brenner for dans ønsker å løfte dansens omdømme, slik at den får større handlingsrom og posisjon i samfunnsveven. Vi vet at dans skaper tilhørighet, glede og innsikt. Så målet er å bygge systemer og styrke nettverkene som gjør det mulig.