Kan du si noe om hva slags prosjekt Koreografiens Hus er?
Koreografiens Hus baserer seg på behov som er blitt meldt inn fra et segment i medlemsmassen til Norske Dansekunstnere. Behovene angår koreografer, det vil si de som utgjør en skapende virksomhet. Flytende overganger mellom behovene som er innmeldt og eksisterende tilbud er også bakgrunnen for at Koreografiens Hus har hele fire pilarer som skal meisles ut. Det består av fleksible arbeidsrom, Koreografiens Hus, Produsent Hub, Utvikling og koordinering av nettverk/allianse for koreografer. Derav tittelen Koreografiens Hus, fremtidens hybridinstitusjon for den frie ikke institusjonaliserte danse- og scenekunsten. Idéen er å skape en følelse av tilhørighet, et hjem for koreografi med alt hva det kan romme. Koreografiens Hus skal ikke gå eksisterende institusjoner i næringen men fylle ut og forsterke infrastrukturen for dansekunst i Norge.
Vi kaller det et hybridprosjekt. Hybrid i flere forstander, prosjektet rommer flere elementer som forhåpentligvis vil interagere med hverandre, nye virkeligheter krever nye måter å tenke drift og organisering, og prosjektet kan gestaltes på ulikt vis. Dette gjør Koreografiens Hus til et fremoverlent og spennende prosjekt å utvikle da det krever nytenking, samskaping og en god del intervenering med alt fra byplanlegging, arealutforming, driftstilskudd, politisk vilje, og ikke minst økt forståelse i samfunnet for hva dansekunst er og kan være.
Hva er din oppgave i dette prosjektet?
Som prosjektleder skal jeg svare ut en bestilling fra min arbeidsgiver Norske Dansekunstnere. Foruten om et nært samarbeid med forbundsleder har jeg med meg en arbeidsgruppe bestående av Rannei Grenne, Anders Engebretsen og Roza Moshtaghi som fungerer som Koreografiens Hus ambassadører. De er også bosatt i Oslo og i direkte berøring med de uttalte behovene, i motsetning til meg som er i det administrative leddet og pendler fra Stavanger.
Jeg innehar en midlertidig prosjektstilling på 60% så målet for denne perioden er å få formalisert og levert en mulighetsstudie til bevilgende myndigheter for å sikre prosjektet videre levetid, ressurser til utredning og vedtak om realisering. Ambisiøst, men det eksisterer utrolig mye forarbeid og forsøk på dette allerede, jeg står på skuldrene til veldig mange nå og kjenner at fallhøyden finnes. Dansekunsten, som kunsten generelt, har en enorm tilpasningsdyktighet, skaperkraft og overlevelsesevne, i den grad at den kanskje har forsømt egne arbeidsforhold. Det er en akutt situasjon som ikke kan løses av enkeltkunstnere alene, og det er her jeg kommer inn i bildet. Jeg skal etter beste evne forvalte den kompetansen som finnes, samt formidle betydningen og omfanget av et Koreografiens Hus til relevante aktører.
Hva er dine visjoner og ønsker for Koreografiens Hus?
Saklig svar, at det blir et organ som utløser økte og stabile ressurser til feltet og på den måten generer bedre vilkår for de skapende og kunsten deres. At stedet, hvordan enn det utformes, oppleves som samlende og stimulerende for alle interesserte, særskilt de som identifiserer seg som koreografer.
Visjonært svar, at det blir et fullfinansiert Koreografiens nav, et ekspansivt omdreiningspunkt som inkluderer både anstendige arbeidsforhold og nye kunstneriske uttrykk. At den perspektivforskyvende dansekunsten blir en naturlig bestanddel i vår hverdag og at skapende virksomhet som f.eks koreografisk tenkning anerkjennes på lik linje med andre næringer. Dans er en av de aller største sosiale aktivitetene vi kjenner og har alltid vært en del av menneskesamfunn. Det er et paradoks at beveggrunnen for dagens koreografi er ukjent terrritorium for de fleste utenfor feltet. Danse og scenekunsten har en enestående evne til å avdekke potensialer, noe jeg synes er uhyre relevant i en tid hvor nye forståelser er påkrevd. Som prosjektleder må jeg også ta høyde for egne blindsoner, verken jeg eller andre involvert i prosjektet vet hvordan koreografi defineres eller hvilke behov virksomheten krever i fremtiden, så innretningen må være av en karakter som gjør huset og funksjonene bærekraftige også for generasjoner etter oss.
Hvordan kan man komme sine innspill?
Det er opprettet en egen hjemmeside for prosjektet som Anders Engebretsen i arbeidsgruppa skal ha stor honnør for å ha etablert. Der finnes det et digitalt innspillsskjema med mulighet for anonymisering. Det blir også flere dialogmøter i takt med fremdriften av prosjektet. Ellers er både jeg og arbeidsgruppa tilgjengelige fortløpende. Alle innspill er av verdi, det er bare gjennom utveksling at vi kan få en fornemmelse av at prosjektet går felles ønsket retning.
Les mer om prosjektet Koreografiens Hus her: www.koreografienshus.no
Innspill kan sendes inn her.
Danseinformasjonen intervjuet også Lene Aareskjold i 2017, og det intervjuet kan du lese her:
– Lene Aareskjold – scenekunstansvarlig på Tou Scene vil skape rause rom
