Hva innebærer det å være scenekunstansvarlig på Tou Scene?
På nåværende tidspunkt er Tou Scene ennå beleiret med anleggsarbeid for å rehabilitere bygningsmassen vår. Når byggearbeidet står ferdig er vi blitt på over 12000kvm og kanskje et av de største produksjonshusene for kunst i Europa. Administrasjonen er liten (7stk) tatt arealene i betraktning. Vi blir derfor alle litt som poteten og hjelper hverandre med hva enn som trengs, fra den praktiske riggingen til kunstnerisk programmering.
Min jobb er å sette Tou Scene sin strategi for scenekunst ut i handling. Hverdagen består i å fasilitere for scenekunsten, det være seg booking av residenser, forestillinger eller andre opplegg som workshops og seminarer. En må huske at både det faglige feltet og publikum ofte er annerledes ute i regionene enn for eksempel i Oslo-området. I Stavangerregionen er det frie scenekunstlivet nesten marginalt. For å utvikle kompetansen omkring scenekunst lokalt, både for kunstnere og publikum, tror jeg det er viktig å støtte opp under den nomadiske tilværelsen som de fleste scenekunstnere operer i, og ikke kreve fast bostedsadresse for å inneha tilhørighet et sted. I motsetning til andre kunstformer som kan sende verket sitt jorda rundt uten å reise selv, så er forflytting og tilstedeværelse spisskompetanse for scenekunstnere. Selv om ferdige produksjoner spilles i intervaller trenger scenekunstnere også sted for det prosess- og ikke prosjektorienterte arbeidet. Her er det megaviktig med tilfredsstillende prøvelokaler. Heldig for oss så har vi en kommune som har forstått dette, og ved månedsskiftet åpner vi en splitter ny prøvesal som jeg tør å påstå er Norges vakreste. Utfordringen er helt klart kunstnerøkonomien, de færreste har arbeidsstipend, så det er en øvelse for både kulturpolitikere og utøvere å finne en måte å profesjonalisere vilkårene for scenekunsten på uten at det rammer de med minst. Denne fleksible hverdagen mener jeg skal gjenspeiles, og tydelig formidles, i en institusjon som Tou Scene, så det vil etableres et variert men kvalitativt høyt program gjennom hele året. Sist men ikke minst er jobben min ingenting uten engasjerte scenekunstnere og jeg er avhengig av den gode dialogen med utøvere, utdanningsinstitusjonene og de andre aktuelle arenaene i regionen, så vel som nasjonalt og internasjonalt.
Kan du si noe om hvordan Tou Scene er organisert?
Tou Scene er et AS i godt samarbeid med Stavanger Kommune som eier bygningsmassen og er derfor ansvarlig for den massive rehabiliteringen som nå pågår. Innholdet og den videre forvaltningen står Tou Scene for. Tou Scenes modell er delt inn i presentasjon (publikumsprogram), produksjon (residens/studio/atelier) og kommersiell aktivitet (utleie). Vi er lokalisert i et tidligere bryggeri så alle våre rom er unike, og vi har anledning til å kjøre separate arrangement samtidig. For noen kan det høres forvirrende ut med så stor spennvidde, mens vi selv anser det som vår styrke. Vi trives godt i spagaten og ser det som vår særegenhet kontra andre kunst og kultursteder i landet. Vi er altså ikke et rent kunstsenter eller kulturhus, men jeg tror og håper vi tilbyr en dynamikk få hus kan måle seg med.
Vi legger stor vekt på å tilrettelegge mest mulig for en delingskultur. Et konkret eksempel er at du i residens hos oss kan komme i kontakt med en visuell kunstner som arbeider vegg i vegg. Senere tar dere en øl sammen mens dere utveksler erfaringer under kveldens arrangement som typisk kan være en konsert. Mulig et banalt eksempel, men jeg tenker at det ofte er i de sosiale relasjonene nye konstellasjoner og idéer kan oppstå.
Det har vært endel endringer på Tou Scene, hva er siste nytt på dansekunstfronten?
Tou Scene kan best beskrives som en kulturell hub, og stedet vil fortsette å endre seg i takt med behovene som måtte oppstå fra omgivelsene våre. Jeg sier konsekvent scenekunst når det angår Tou Scene da dagens dansefelt ofte er i et sjangeroverskridende landskap, selv om det er nærliggende for de som kjenner meg å tenke at det er dans som står på agendaen så vil jeg i denne stillingen ivareta scenekunsten i sin helhet. Det kan spenne fra det tekstbaserte til det performative – konsept eller ikke – vi på Tou Scene er oppriktig opptatt av å oppleve alle uttrykksformer som kan falle både under og utenfor scenekunstbegrepet. Diskursen om for eksempel hva dans kan være er en kontinuerlig prosess og vil til enhver tid redefineres av de som jobber med dans. Videre forsøker vi å gjøre noen formidlingsgrep for å tydeliggjøre programmet til Tou Scene, blant annet lanserer vi serien SPIRE i høst. SPIRE indikerer gjerne noe som er i startfasen, som skal vokse videre. Serien vil presentere de som befinner seg i sjiktet mellom amatør og profesjonell og jeg håper Tou Scene kan fungere som et springbrett for veien videre.
Kan du si noe om bakgrunnen din som dansekunstner og hva holder du på med for tiden, rent kunstnerisk?
Hehe ja det formelle er at jeg gikk på Skolen for Samtidsdans fra 2005-2008. Etter dette tok jeg sertifiseringer som massør og yogainstruktør. Med unntak av en periode som leder for RAS-regional arena for samtidsdans var jeg frilanser. Kun et av disse årene mottok jeg tilstrekkelig prosjektstøtte, så jeg måtte finne andre måter å finansiere prosjektene mine på og gjennomførte alt fra folkefinansiering til å bli støttet av private næringsmidler. Det har vært egne produksjoner, siste årene sammen med skuespiller Grethe Mo i konstellasjonen Aareskjold&Mo og oppdragsbasert for alt fra institusjonsteater til kulturskole. Den siste frilansperioden brukte jeg på å se hvordan koreografi kan være en dramaturgisk praksis og jeg er nok ennå ganske opptatt av dramaturgibegrepet utover den litterære forståelsen. Det har vært mye bra energi som har holdt meg flytende, men så møtte jeg den berømte veggen da… Nå føles det helt riktig å ha landet på Tou Scene som har vært en avgjørende støttespiller for mine egne prosjekter gjennom mange år. Uten Tou Scene hadde jeg helt ærlig ikke kunnet bo i Stavanger som scenekunstner. Tou Scene gjorde det mulig for meg å arbeide i både korte og lengre perioder uavhengig av hvor stor inntektskilden var. Kanskje inhabilt men nå håper jeg at mine egne erfaringer kan være en ressurs for andre i en lignende situasjon. Jeg vet litt om hvor krevende det kan være å arbeide med eget kunstnerisk uttrykk, og i en tid hvor kulturbudsjettene kuttes og det etterlyses kunstnerisk avkastning (hva er det?) vil jeg slå et slag for den solidariske verdien kunst kan stå for. Kunsten representerer et uttrykk for den felles konteksten vi står i. Jeg håper vi sammen kan skape rause rom med mindre synsing og mer forståelse for det sanselige.
Hvordan sjonglerer du mellom de ulike rollene dine?
Som nevnt så har jeg altså tatt en pause fra eget kunstnerskap. Det var rett og slett nødvendig å se scenekunsten litt på avstand, jeg trengte et nytt perspektiv samtidig som jeg kjente det var lenge siden jeg hadde fått utnyttet de administrative egenskapene jeg tillærte meg under perioden på RAS. Jeg har alltid sett for meg at jeg i fremtiden også skal være på den ikke-utøvende siden av scenekunsten. Når det er sagt så trives det prosjektorienterte hodet mitt med mange baller i luften. Sånn sett er Tou Scene et optimalt sted å være, her er det aldri en forutsigbar dag! Jeg tok samme kunstneriske pause da jeg jobbet i RAS. For meg er det ryddigst å gjøre enten eller og så heller veksle periodevis, også fordi jeg lar meg farge så sterkt av det aktuelle engasjementet. Jeg trenger noen timer ekstra i døgnet skal jeg rekke å ivareta egen kunst også. Dersom jeg skal gi et råd til noen som ønsker å kombinere kunstnerisk praksis med administrativt arbeid så må det være akkurat det, ha et bevisst forhold til hvordan en disponerer tiden for å få en fruktbar allianse mellom de to. En annen mulighet er å se på det administrative som en større del av en kunstnerisk reise. Whatever works, vi finner alle ulike måter å inspireres på, det viktigste er at vi fortsetter å la oss bevege.
Den nye prøvesalen på Tou Scene:
