Vil du fortelle litt om ditt kunstneriske virke? Hva arbeider du med for tiden?
Jeg er samtidskunstner og jobber i det frie feltet. Den siste tiden har jeg jobbet mye med egne prosjekter, ofte i samarbeid med andre kunstnere og i tverrfaglige kontekster. Jeg er opptatt av å nå ut til ulike målgrupper, og tror det er derfor jeg ofte jobber tverrfaglig – på den måten når jeg ulike målgrupper både som publikummere og som deltagere.
Et eksempel på et tverrfaglig prosjekt jeg har jobbet med over en lengre periode er en forestilling basert på Nasjonalmuseets malerier, der jeg og en med-kunstner tar med skoleelever for å oppleve bevegelse og stemmearbeid i relasjon til maleriene. De får oppleve kunst, prate om kunst, se på hvordan kunst kan motivere til bevegelse hos dem, hvordan det motiverer oss som kunstnere til stemme og bevegelse – og så får de lov å prøve selv. Dette er en DKS-produksjon som på mange måter gir et godt eksempel på mye av det jeg interesserer meg for og arbeider med.
Jeg er svært interessert i bevegelsesmateriale i grupper, gjerne grupper der individene har ulike utgangspunkt og erfaringer. Prosessen med å finne sammenhenger og binde sammen de ulike personlighetene og deres ulikheter er utrolig spennende. Jeg oppsøker ofte grupper hvor jeg kan jobbe i intensive perioder for å få mengde og gjerne i sammenheng med undervisning.
For meg går undervisning og kunstnerisk praksis hånd i hånd. Det er helt essensielt for meg at det eksisterer og skjer i én og samme symbiose.
Å møte nye grupper og nye mennesker opplever jeg som utrolig engasjerende, og det handler i stor grad om min pedagogiske bakgrunn. I nye grupper kan jeg se mitt bevegelsesmateriale på ny og på ny, og da ser jeg også i større grad hva jeg egentlig interesserer meg for kunstnerisk. Man kan nok på mange måter oppsummere mitt kunstneriske virke med at jeg er svært prosess- og erfaringsorientert. Som utøvende kunstner havner jeg ofte i scenerom hvor jeg er interaktiv og der publikum er sammen med meg eller sammen som gruppe – jeg trives nok godt å være i relasjon, ganske nært.
Generelt er jeg opptatt av kunst og samfunn, for hvordan vi kan løfte dansekunsten inn i et samfunnsperspektiv, der flere opplever dansen og kan kjenne hva den betyr. Jeg er absolutt for «dans for dansens skyld» og dansekunstneriske fine produksjoner, men jeg lurer på om vi også har en rolle, et engasjement og bør gjøre noe for å unngå det store gapet som er mellom oss og samfunnet vårt – som på mange måter ikke bryr seg om dans. Vi brenner jo for dette, og kontrasten er så stor. For meg er det ingen tvil om at dans er nyttig for samfunnet. Dansen som kunstuttrykk har noe ved seg som alle kan lære noe av, gjennom hele livet sitt.
Jeg er blant annet svært opptatt av dansekunstens plass i skolen for at mennesker skal få en større forståelse for dansekunst. I skolen kan man dyrke dette i mye større grad ved å ha mer tid og sammenheng, i tillegg til den kulturelle skolesekken som kommer med prosjekter her og der. Jeg har stor tro på det å erfare i kroppen selv, og at elevene må få erfare dansekunst selv for å kunne få en forståelse og eierskap til kunstformen. Blant annet i England har dansen en tyngde i samfunnet som vi mangler her.
En kollega som jobber i England har en dansekunstnerisk residens på et sykehus – hvor vakkert er ikke det? Sånn bør det jo være! Personlig mener jeg at dansen må ha mye større plass i skole, i eldreomsorg, på tvers av generasjoner – for å nevne noe.
Denne tematikken jobber jeg mye med og interesserer meg for, og det henger på mange måter sammen med SIB Dance Lab – for hvem er det du lager kunsten din for?
Hva er SIB Dance Lab?
SIB Dance Lab er Skisser i bevegelse. Et kompetansehevende tiltak med fokus på å samle et nettverk for dansekunstnere, og hovedsakelig samtidsdansere. Vi vektlegger studiotid sammen, det å være i gruppe – flere enn en eller to, og vi tilrettelegger for kunstnerisk grubling over bevegelse og koreografi. Det arrangeres på Hamar hvert år på starten av sommeren. Vi har også hatt weekend-workshops og kunstlab-eventer hvor dansekunstnere har kunnet utvikle egne prosjekter, så på mange måter eksisterer vi også på årlig basis.
De som deltar er både lokale dansekunstnere, nasjonale dansekunstnere og også internasjonale dansekunstnere. Vi har hatt besøk fra blant annet Tyskland, England, USA, Chile og Australia. Det er som oftest 12-20 deltagere med en blanding av både godt etablerte og nyutdannede kunstnere. Denne blandingen er spesielt viktig for oss, og vi tenker også at det er spesielt viktig for dansekunstfeltet. Vi oppfordrer begge grupperinger til å delta hvis de føler de har behov for den tiden i studio sammen med andre.
I tillegg til å dele studiotid sammen som gruppe tilbyr vi også åpent studio der det er mulig å jobbe selv. Her har vi hatt mange ulike variasjoner hvor man både kan jobbe selv og vise til andre, man kan få tilbakemeldinger hvis man ønsker det og man kan delta i andres prosjekter gjennom utforskning og mer uformelle settinger.
Hvert år inviterer vi inn dansekunstnere som holder en type verksted og som leder fokuset den uka SIB Dance Lab foregår. Her har vi hatt kjempemange spennende dansekunstnere inne: Manuel Ronda med både danse- og teaterbakgrunn og har blant annet Ultima Vez, Iona Kewney fra England, Tom Goodwin, Janne Camilla Lyster – vi har en kjempelang liste på over tretti kunstnere som ligger på hjemmesiden vår. Jeg synes det er veldig spennende å invitere inn folk som ikke nødvendigvis er «i vinden» akkurat nå, men kunstnere jeg møter på verksteder rundt om i Europa som jeg inviterer til Hamar. Når vi er en såpass liten organisasjon så er det mulig å være åpen og alternativ, blant annet i programmeringen – noe vi setter høyt.
SIB Dance Lab ble etablert i 2009 – hva var motivasjonen bak etableringen?
SIB Dance Lab ble etablert som et verkstedsnettverk med bakgrunn i at jeg forsøkte å samle to verdener jeg forholdt meg mye til på den tiden. Jeg studerte og jobbet i England og er fra Hamar – i Hamar så jeg et potensiale i at det var ledige dansestudioer og at det var mange dansekunstnere der som gjerne ville jobbe og få ting til å skje i nærmiljøet. I England hadde jeg kollegaer som ville komme seg ut og møte andre kulturer. Og med det som utgangspunkt ble første SIB Dance Lab arrangert i 2009.
Det første arrangementet hadde et beskjedent budsjett, men vi klarte likevel å invitere inn to internasjonale kunstnere og programmere fem lokale prosjekter. Vi hadde sikkert femti publikummere stuet inn i et dansestudio – og det var en kjempefin opplevelse for alle involverte. Siden det har vi fått mye lokal støtte, og etterhvert begynte SIB Dance Lab å etablere seg i større grad, og nå er vi en organisasjon med et team og et styre.
Etterhvert som jeg har jobbet med dette prosjektet har jeg skjønt at dette er et prosjekt det virkelig er behov for i dansekunstfeltet. Min forståelse er at dansekunstnere synes det er utrolig næringsrikt å jobbe sammen på denne måten. Å ha fokus på prosessen, og ikke være redd for å dele den. Det trenger jo ikke alltid å være «polished» når man inviterer et publikum inn, noe som kan være sårbart og ikke skal undervurderes.
SIB Dance Lab er ment som et sted for nettverksbygging, verksteder, grubling og utvikling der det er lov å være i prosessen uten å ha press på å skape et ferdig resultat.
Er SIB Dance Lab publikumsrettet?
Man vil jo gjerne dele det man driver med, og det har hele veien vært en tanke om at vi vil invitere inn. Som jeg ser det er åpenheten viktig for at dansekunsten skal være mer synlig, mer naturlig og mer normal i vårt samfunn her i Norge – for meg handler det om å invitere inn, ellers kommer man ikke noe sted. Vi har åpne prosessvisninger og vi har også hatt ferdige forestillinger, det har vært mye site-spesific ute, og vi har et flott samarbeid med Kunstbanken i Hamar hvor vi får jobbe i gallerirom. Vi har også panelsamtaler som er åpne for alle som har lyst til å høre på eller bidra med tanker. I år skal vi blant annet ha et samarbeid med kunstforeningen på Hamar, noe som er kjempegøy og åpner opp for nye målgrupper og et nytt publikum.
I år er tema for festivalen «Fra barokk til samtidsdans – Hva betyr dansen i dag?», vil du fortelle litt om bakgrunnen for tema? Hvordan vil tematikken belyses gjennom festivalen?
Jeg har tenkt mye på «et inkluderende samfunn» og hva som egentlig ligger i det. Og nå i vår begynte jeg å danse tango og innså hvor fantastisk sosialdans faktisk er. Deretter begynte tankene å spinne rundt sosialdansen og dens betydning i samfunnet, og her kommer Elizabeth Svarstad inn. Jeg hadde møtt henne ved flere anledninger, og da vi snakket om hvilke muligheter det var rundt barokkdansen som sosialdans sett i sammenheng med SIB Dance Lab ble det veldig klart: Dansen er hentet fra en dansebok som har tilhørt Eilert Todderud, som bodde på Åker gård i Vang. Boken er bevart på Statsarkivet i Hamar, og det er så spennende og morsomt at vi nå får muligheten til å danse dansene og det på selveste Hamar. Mer lokalt spissa kan det jo ikke bli, så da var det ingen tvil – dette måtte inn i programmet! Det blir derfor barokkdans til live musikk, et knippe dansekunstnere som lærer dansen i forkant også inviterer vi inn hele Hamars befolkning til en unik opplevelse av å delta i barokkdans. Dette med bakgrunn i å fremme dansens betydning for et inkluderende samfunn.
I tillegg er det jo også, naturligvis, en god del samtidsdans på programmet i år. Blant annet «Dansestrømmen» ledet av Marianne Kjærsund og Hanna Filomen Mjåvatn. Etter en klasse med Marianne på PRODA ble jeg så inspirert av å se dansekunstnere bevege seg over gulvet som en strøm i hennes bevegelsesmateriale. Dette ønsket jeg å se i storskala, i gatene på Hamar – gjerne filmet av drone! Ambisjonen er å ha mange dansekunstnere som improviserer ute i en dansestrøm, og idéen bak er i hovedsak å putte en improvisasjonsklasse ut i gata – vi vil ha det ute fordi vi vil ha god plass, og et dansestudio er ikke stort nok.
Med «Dansestrømmen» har jeg også et ønske om å vise hvor bredt og allsidig dansekunstfeltet og dansekunstnere er. I Hamar, som mange andre steder, er det godt etablerte tilbud med dans for barn og unge, men så fort du bikker førti er det sånn: «danser du fortsatt?» – JA! Selvfølgelig gjør jeg det. Dansekunstnere er ikke bare unge dansere, det er også de som er 40, 50, 60, 70 og gjerne vel så det. Dette er derimot ikke noe jeg kan skrive om for å synliggjøre, det må vises gjennom deltagelse – og jeg håper at «Dansestrømmen» kan være en arena der vi kan vise dansekunstens mangfold.
Så dette er en åpen invitasjon til alle som ønsker å delta på en dansestrøm, en improvisasjonsklasse utendørs ledet av fantastiske dansekunstnere – vi kommer til å ha det kjempefint!
Som nevnt har vi også et samarbeid med kunstforeningen på Hamar, og sammen gjør vi prosjektet «Dans et maleri». Her skal vi lage duetter mellom en dansekunstner og et maleri. Alle duettene skal foregå parallelt og skal settes i gang samtidig. Det blir et enormt eksperiment som varer i 30-40 minutter. Dette er ikke en dansejobb, men et tilbud til dansekunstnere som ønsker å utforske det å jobbe med dans og billedkunst. Kunstnerne i kunstforeningen er kjempeentusiastiske, og allerede har 20 kunstnere meldt at de ønsker sitt maleri med på eksperimentet.
For å hjelpe oss med å knytte noen tråder gjennom uka og se nærmere på folkelig samtidsdans har vi invitert den franske dansekunstneren Scarlett Perdereau som jobber med devising som metode. Scarlett har bakgrunn fra både dans og teater. Hun er utdannet ved Sorbonne universitet i Paris, med videre skuespillerutdanning fra Central School of Speech and Drama i London og har en Master i koreografi fra The Place. Hun arbeider mye med det å møte mennesker i kunsten og under SIB Dance Lab vil hun være gruppens moderator og retningspil i å jobbe med samtidsdans på ulike arenaer, deriblant stunts i offentlige rom.
Vi har et omfattende program, og som ikke det fysiske var nok er det også panelsamtale der vi skal snakke om hvilken rolle samtidsdansen kan spille for å løfte dans inn i samfunnet vårt igjen. Hva kan vi dansekunstnere gjøre, og hvilket engasjement bør forventes av oss.
Hvilke ambisjoner har du for SIB Dance Lab videre?
SIB Dance Lab har vokst gradvis gjennom årene og har blitt større og større. Det er fantastisk å ha en samtidsdansfestival som ikke fokuserer på forestillinger, men heller på verksteder, prosesser og arbeidet rundt. Vi har det budsjettet vi har, og det er ulike grunner til at prosjektet ikke er større enn det er – men det ligger masse potensiale i denne typen møteplasser som tilrettelegger for prosess, og gjerne i møte med publikum eller samarbeid med ulike målgrupper.
Jeg ser ekstremt mye potensiale, men må også huske på at mye av motivasjonen ligger i leken og de frie rammene som kommer med å ikke vokse seg for stor. Jeg er i hvert fall stolt over å kunne arrangere SIB Dance Lab for 14. år på rad, sammen med et fantastisk team!
Håper å se et fantastisk mangfold av dansekunstnere i Hamar fra 17. – 21. juni. Velkommen!
