Styrking av formidling, mangfold og inkludering på Dansens Hus – tre spørsmål til Zezé Kolstad, Jonas Øren og Thomas Prestø

Stillingen som prosjektleder outreach (50 %) er en nyopprettet midlertid stilling som vil være ansvarlig for aktivitets- og outreachprogrammet ved Dansens Hus. Formidlingskonsulenten (50 %) er ansvarlig for innhold og utforming av Dansens Hus’ formidlingsprogram som skal formidle dans til et bredt publikum. Stillingen som mangfoldsutvikler (10 %) er knyttet opp mot både intern og ekstern kompetanseheving og publikumsutvikling.

1. Gratulerer med ny stilling som prosjektleder outreach på Dansens Hus, Zezé Kolstad! Kan du si noe om hva stillingen innebærer?

Stillingen prosjektleder outreach ligger under teamet marked og utvikling ved Dansens Hus og vil bestå av å lede prosjekter som går under fanen publikumssutvikling, inkludering og mangfold. Dansens Hus har som strategisk mål å øke andel publikummere fra gruppene barn, unge og familier, og grupper med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn, samt inkludere grupper med lav deltagelse i kulturlivet. Min oppgave vil være å starte opp samarbeid og prosjekter som vil løfte disse gruppene frem.

Et konkret prosjekt er samarbeidet med JM Norway og deres prosjekt KulturIntro som gir unge flykninger arbeidsparksis gjennom utplassering i kultursektoren slik at de får arbeidserfaring ved kulturinstitusjoner og festivaler. Ungdommene får betalte oppdrag i ferier, helger og på kveldstid samtidig som de får språktrening i praksis, økt kompetanse og ferdigheter som er relevante og overførebare til alle sektorer i arbeidslivet. Jeg kommer også til å være ansvarlig for å initiere, planlegge og gjennomføre Dansens Hus sitt aktivitets og outreachprogramme som feks familiedag, workshops, og andre aktiviteter, relatert til forestillinger på Dansens Hus og Rommen Scene eller som selvstendige aktiviteter. 

2. Hva ønsker og håper du å utrette i denne stillingen?

Det jeg håper å utrette er å gjøre Dansens Hus mer synlige for grupper som ikke allerede bruker huset. Jeg ønsker å introdusere og skape nysjerrighet rundt dansen og forhåpentlig vekke en interesse hos barn og unge. Dette mener jeg gjøres best med at barn og unge selv må oppleve dansen i sin egen kropp. Derfor ønsker jeg at barn og unge skal både erfare å danse selv men også oppleve dans som tilskuer. Derfor gleder jeg meg til å utvikle aktiviteter som kan knyttes opp til ulike forestillinger hvor deltagerne kan møte og få en relasjon med kunstnerne før de ser dem opptre og utøve sin kunst på feks en scene. 

3. Du er danser, koreograf og prosjektleder, hva jobber du med for tiden, utenom arbeidet på Dansens Hus?

Det siste året har vært et spennende år hvor stien har tatt litt uventede vendinger. Jeg har debutert som regissør med forestillingene Mor av en nasjon skrevet av Nosizwe Baqwa og En psykotisk håndbok av Ole Maa, og jeg er akkurat ferdig med å spille i Ungdomskolen som er et samarbeid mellom Tigerstadsteatert og Oslo Nye Teater.

Jeg jobber også med å realisere et eget prosjekt med navnet Kameleonene som handler om det å være krysskulturell og hvilke ressurser man sitter på som egentlig kan beskrives som superkrefter, denne forestillingen er rettet mot ungdomskoleelever. Og så er jeg prosjektleder for Kontordagen som er et samarbeidsprosjekt mellom Nopa, Creo, Gramart, Møst og Musikkforleggerne. En dag med masse nyttig og viktig informasjon for musikere, låtskrivere og artister om alt man skal kunne når det gjelder å drive egen virksomhet.

1. Gratulerer med ny stilling som formidlingskonsulent på Dansens Hus, Jonas Øren! Kan du si noe om hva stillingen innebærer?

Tusen takk! Stillinga som formidlingskonsulent handlar om å skape eit spanande program med heildom for korleis vi snakkar om – altså formidlar – dansen som skjer på scenene her, både til nye og eksisterande publikumsgrupper. Eit formidlingsprogram består gjerne av kunstnarsamtaler og after talks, workshops og føredrag. Dette gjerast ved å setje dansen i kontekst med tida vi lev i, trekke trådar tilbake i historia, og å finne måtar som gjerkvart enkelt prosjekt, men også dansekunsten som kunstsjanger, relevant og spanande for publikum.

2. Hva ønsker og håper du å utrette i denne stillingen?

I stillinga ønsker eg sjølvsagt å skape eit spanande program som når mange – og som kanskje for nokon kan vere med på å avmystifisere samtidsdans sjangeren. Eg har lyst til å bruke medium og format som ikkje er brukt til nå, lenke arrangementa på Dansens Hus til arrangement ved andre institusjonar og å skape arrangement som kan være meir spesifikt retta mot dansefeltet, med eit spissa innhald.

Det er viktig at program og arrangement når både dei som kan mykje og dei som kan lite, utan at desse nødvendigvis må møtast på midten. Eg er ikkje oppteken av at alt skal vere for alle og ser på sesongen med eit slags redaksjonelt blikk. Eg trekk linjer mellom dei ulike førestillingane og arbeider ut i frå kva dei seier åleine og saman. 

3. Du er dansekunstner, koreograf og skribent og for ikke lenge siden turnerte du med forestillingen Hybris på Dansens Hus, Rosendal Teater i Trondheim og på RAS i Sandnes. Har du flere kunstneriske, eller andre prosjekter på gang for tiden?

I oktober var eg på KOREDA (Kortreist dansefestival) på Inderøy der eg var invitert til å danse i møtet med musikar Hans Uhre og eit rom skapt av kunstnar-arkitekt Mio Oribe. No har eg nettopp starta prosessen der eg lærer meg Limbo av Roza Moshtaghi for å framføre denne ved BIT Teatergarasjen i Bergen i november. Eg har også eit bestillingsverk i desember. I tillegg til dette håper eg å få vise Hybris endå fleire stader, både her i Noreg og internasjonalt.

1. Du har gått over i en ny stilling hos Dansens Hus, fra formidlingskonsulent til mangfoldsutvikler. Kan du si noe om hva stillingen innebærer, Thomas Talawa Prestø?

Mangfoldsuktvikling handler om langsiktig strategisk tenkning. Det er knyttet opp mot både intern og ekstern kompetanseheving, og publikumsutvikling. Det handler om kvalitetssikring av kommunikasjon, relasjonsbygging til ulike segmenter, navigering av fallgruver, flagging av røde lamper og et kritisk helhetlig blikk. Dette skal bidra til at Dansens Hus når sine ambisjoner om å følge kunstnere langs hele deres karriereløp – hvor disse kunstnerne er plurelle og likestilte, og at huset skal være et sted til trivsel, inspirasjon og utvikling for utøvere og publikum uavhengig av orientering, etnisitet, alder og uttrykk. Det er ambisiøst, det er hårete, det er høyst nødvendig, høyst på tide, tungt, ressurskrevende og inspirerende.

Dansens Hus satser nå og legger handling bak planer og har utvidet ansatte med sammensatt og flerdimensjonal kompetanse. Såkalt interseksjonell kompetanse. Det blir spennende å jobbe med Jonas og Zezé og resten av teamet jeg allerede kjenner.

2. Hva jeg ønsker å utrette med stillingen?

Mitt mål er å etterlate kompetanse og spre det til feltet. Jeg håper på å se varig og bærekraftig forandring og at det skal bli metodikk og håndtverk av god bredde og inkluderingsarbeid, noe som er selve roten til kunst av høy kvalitet som våger, som beriker og som beveger folk og kunsten dit den skal – fremover.

3. Du er kunstnerisk leder for Tabanka African & Caribbean Dance Ensemble, er det planlagt noen nye forstillinger i tiden fremover?Og hva arbeider du med for tiden?

Tabanka har spennende tider i møte. Vi hadde hele to digitale hovedsceneprosjekter under covid og vi sertifiserte instruktører i Talawa-teknikken internasjonalt. Samtlige instruktører er allerede danseprofessorer ved blant annet amerikanske universiteter og det har vært en kjempeberikelse for oss faglig. Corona preger jo alle og vi omstrukturerer noe. Vi har økt fokus på levende musikk og danseren som rytmisk komponist. Vi jobber med polysentrisk organisering av scenen og bruk av dynamisk frontalitet, altså at en opererer med flere fokuspunkter og flere fronter samtidig. Dette er noe som ligger naturlig i afrikansk og karibisk estetikk grunnet en ofte sirkulær og demokratisk organisering av publikum.

Mange av utøverne har jo jobbet hardt med samfunnsløft, ungdomsarbeid og talentutvikling – å løfte en helt ny sjanger opp. Vi fokuserer nå på å dele kompetansen, men også på å la talentene virkelig satse på egen virtuositet og håndtverk. Altså legge janteloven litt til side og boltre seg i den generøsiteten som ligger Africana-sjangeren nærest. Mye rytme, mye bevegelse, mange lag, sterke robuste uttrykk og følelser. Etter å være innestengt så lenge fortjener vi ikke alle det? Vi vil samarbeide og hente inn internasjonale kunstnere og dere vil se oss i større og større grad i kombinasjon med live vokal, perkusjon og andre uttrykk. 

Og så har vi hele tre nybakte foreldre i kompaniet! Så her må vi også se på bærekraftighet og på om det finnes nok støtte til melaninrike danseriske stemmer til at en kan få være foreldre og utøver. Vi vet iallefall at vi mener dansen bør følge alle livets stadier. I våre tradisjoner danser jo selv forfedrene våres fremdeles. Det er nye spennende tider. Og oppå det hele arbeider jeg med en kunstnerisk doktorgrad såklart. Mitt håp er at det baner vei og åpner opp for at flere kan følge etter. Det handler om å legge grunnlaget.


LES MER OM STILLINGENE HER: Nye hoder på Dansens Hus