Vil du fortelle litt om deg som dansekunstner og din bakgrunn?
Mitt navn er Shelmith Øseth og jeg er danser med base i Bergen – av og til stikker jeg også innom Oslo. Bevegelsene mine er preget av erfaring fra samtidsdans og ulike tradisjonelle afrikanske danseteknikker som Indlamu og Pantsula fra Sør-Afrika, og særlig Isukuti, en dans fra den kenyanske stammen Luhya.
Jeg har gått på danselinjen på Langhaugen videregående skole i Bergen og folkehøyskolen New Education for Contemporary Dance i Härnösands i Sverige. I det siste har jeg jobbet med koreografer, kompanier og prosjekter både innenfor og utenfor Norge – Christoph Winkler i Berlin, Nikima Jagudajev, The Nordic Beasts, Pante Rei Danseteater og Det Norske Teateret for å nevne noe. Wakati er mitt første forsøk på å utforske mitt koreografiske språk.
Vil du fortelle kort om forestillingen Wakati?
Forestillingen Wakati utforsker hvordan fortid, nåtid og fremtid påvirker utviklingen menneskelig identitet og kultur. Jeg har tatt utgangspunkt i min egen kulturhistorie og arv, og sett på hvordan det har utviklet seg over tid. Gjennom egen erfaring med å immigrere til Norge fra Kenya, har jeg også jobbet med hvordan man kan møte forventninger, ideer og begrensninger som følger med det å være innvandrer og multikulturell i Norge.
Det har vært interessant å utforske hvordan identitet endres og utvikler seg innenfor den samme kulturen og mellom forskjellige kulturer – samt hvordan tid, identitet og kultur er sammenvevde fenomener; Gjennom Wakati har jeg jobbet med å overføre min utforskning av tematikken til et kunstnerisk materiale.
Dette er din første egenproduserte forestilling, hvordan har prosessen med å skape forestillingen vært – også med tanke på at du har flere spennende co-produsenter på laget?
Det har vært utrolig lærerikt! Spesielt med tanke på alt det administrative som ligger bak en forestilling som man ikke tenker så mye over selv når er utøver i andres prosjekter. Jeg ble bevisst mange ting som burde være på plass lenge før jeg kunne begynne å jobbe fysisk, og det dukket opp flere ting underveis også mens den fysiske prosessen var i gang.
Det har vært utfordrende, krevende og slitsomt – noe det også skal være. Heldigvis har det vært verdt det. Denne prosessen har også gitt meg masse energi. Spesielt med tanke på at jeg har samarbeidet med utrolig flinke folk som har hjulpet meg. Det har vært lærerikt og jeg har rett og slett følt meg veldig heldig som har så bra folk med meg! Det er samarbeidspartnerne som har gjort det mulig, alt fra støtteordninger til co-produsenter.
Forestillingen er co-produsert og støttet av Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, Fargespill, Bergen Dansesenter.
Hva er det som inspirerer deg til å skape?
Alt inspirerer meg – selve dansen, men også det som er sårbart i samfunnet. Det vi strever med, men ofte har vanskelig for å sette ord på, som politiske og sosiale aspekter som preger oss som mennesker. Å skape gir meg rom for å utforske og finne kreative måter å uttrykke disse temaene på – enten gjennom meg selv eller andre.
