Dansekunsten trenger økt infrastruktur, både for produksjon og visning. Det er sårbart slik det er i dag, hvor det i stor grad er enkeltkunstnere som bærer dette ansvaret. Vi ønsker at dansen får en større plass i samfunnet, og for å oppnå det må både dansen, koreografer/skapende og utøvende kunstnere få større handlingsrom og tilgang på ulike arenaer.
Slik det er i dag er ulike fond hovedfinansieringskilden til dansekunsten i Norge, og endringer i støtteordningene griper direkte inn i kunstutviklingen. Med andre ord er en del av politikkutviklingen for dansen overlatt til f.eks. Kulturrådet. Vi løftet opp behovet for en ambisiøs satsing på dans og koreografi fra politisk hold, en satsing som både ivaretar det eksisterende, men samtidig legger til rette for mangfold og det nye. En satsing som er helhetlig og langsiktig, og som tør å tenke stort på vegne av kunstformen.
Våre innspill ble møtt med interesse og vi fortsetter kampen om å løfte frem dansekunstens mange behov.
