– Vi ønsket å formidle en forestilling som viste dans som kunstform med et bredt danseuttrykk til nyskapt musikk. Vi engasjerte derfor koreografer som representerte ulike dansestiler: Øyvind Jørgensen, Dinna Bjørn, Tony Ferraz og Merete Lingjærde. Danser Eric Viudes ble engasjert til å danse sammen med meg, Marit Krogeide og vi koreograferte i tillegg hver vår solo. All musikk ble komponert og fremført av Peter Lodwick. Han bandt alle koreografiene sammen som stykkets ”maestro” og skapte dialog med publikum gjennom tekst og humor. Synthesizers skapte et mektig og variert musikkbilde. Vi både produserte, komponerte, koreograferte i tillegg til å være medvirkende. Den aller første turnéen var på ungdomsskoler i Vestfold.
– «Dans for Deg» ble en kjempesuksess både hos publikum og presse, og skulle få leve 14 år til, parallelt med våre andre produksjoner. Gjestedanserne Terje Tjøme Mossige, Bjørnar Pedersen, Brynjar Bandlien, Espen Kromvoll og Christer Tornell koreograferte også egne soloer til nyskapt musikk, så forestillingen var i levende utvikling. Dette ble finansiert gjennom støtte fra blant annet Fond for Utøvende Kunstnere. Vi reiste for Rikskonsertene, Riksteateret (Unge Riks), for kommuner, skoler, folkeakademi og i egen regi og spilte på ungdomsskoler, videregående skoler og i fengsler. Vi hadde kun med oss lydanlegg, synthesizers og kostymer og måtte skape magi i ulike rom som gymsaler, idrettshaller, samfunnshus, kino og kulturhus. Tidspresset med å rekke to forestillinger hver dag på ulike steder gjorde det ikke mulig å ha med lysanlegg de første årene – det kom heldigvis etter hvert.
Som ballettanmelder må jeg bare slutte meg til elevenes trampeklapp og begeistret plystring. Her var det solid koreografi, samstemthet mellom utøverne og påtagelig sterke og åpne uttrykk og mimikk hos danserne. Hvordan makter disse utøverne å vekke begeistring, hvor andre kunstnere møter stønn og gjesp når de er på skolebesøk?
Aftenposten 11/11-1993
Minner
– Forestillingen vekket stor begeistring og ungdommen ville ha autografer og sendte oss brev og tegninger i posten. Vi svarte alle. Det var morsomt å se elevene danse i skolegården når vi kjøre videre og vi visste dette var et veldig viktig formidlingsarbeid, selv om det den gangen ikke hadde så høy status som Den kulturelle skolesekken har nå.
Det var knallharde dager hvor vi måtte grytidlig opp, ofte kjøre langt eller ta en ferge, bære inn lydutstyr selv, kanskje rydde salen fordi vaktmesteren ikke var der, danse på glatte gulv eller i kalde rom. Så haste videre og strekke ut i bilen, før alt skulle gjentas en gang til. Det krevde mye av oss.
Men det var så fint å reise rundt i hele landet, bo på alt fra store flotte hotell til små pensjonater og hygge oss sammen på kveldene.
Hva betød Dansens År ’93 for dere, og hvilke ringvirkninger hadde det?
– Gjennom Dansens År ’93 ble vårt arbeid med å gi nye kunstneriske opplevelser til barn og unge over hele landet enda mer synliggjort. Vi hadde allerede skapt og turnert med to musikk- og danseforestillinger og var veldig engasjert i dette arbeidet. Det direkte møte med publikum var en berikelse for oss og hadde en stor verdi for vårt publikum.
De neste fem årene mottok vi driftsstøtte fra Norsk Kulturråd, slik at vi kunne produsere nye forestillinger samtidig som vi solgte og spilte de vi allerede hadde.
Vi arbeidet aktivt de neste 20 årene, som førte til oppdrag for en rekke dansere og koreografer. I tillegg fikk nærmere 350.000 barn og ungdom oppleve en av våre produksjoner og bidro indirekte til at Den kulturelle skolesekken omsider ble opprettet i 2001.
Elevuttalelse:
Dette stykket var med på å åpne øynene mine for dans. Jeg skjønte at dans er noe alle mennesker har gjemt inne i seg en plass. Jeg forstod at det også er viktig at alle mennesker får lov til å danse, at alle får bevege seg til musikk som de selv vil. Jeg skjønte at det er en kunstform, på lik linje med maling og keramikk. Jeg synes stykket var kjempeflott og fikk skikkelig lyst til å danse selv etter å ha sett dette.
Elev ved Finnfjordbotn videregående skole, Troms 9/10-1996
Mer informasjon om Dans & Toner finner du på: www.dansogtoner.no og wikipedia.org.
