Dansens År ’93 – hva husker du? Marie Hermo Jensen & Solveig Leinan-Hermo

I 1993 var Marie Hermo Jensen 13 år og forelska i dansen, og moren Solveig Leinan-Hermo var blant annet aktuell med forestillingen «Rissninger» som hadde urpremiere i Hammerfest, og som reiste land og strand rundt med «Turnebussen». Her kan du lese mer om hva de minnes fra året 1993.


MARIE HERMO JENSEN, er kunstnerisk og administrativ leder av Stellaris DansTeater og festivalleder av DanseFestival Barents, sammen med Solveig Leinan-Hermo.

13 år og forelska i dansen!

Året var 1993 og jeg var tretten år gammel. Jeg husker at jeg var rimelig begeistra for dans – og det føltes så stort – det var mange jern i ilden, hvor dansefolket samlet seg og insisterte på at dette var året for dansen. Selv stilte jeg opp flere plasser, men jeg husker veldig godt dansen sammen med mine venner som den gang var en prosjektgruppe under Stellaris DansTeater – som etter hvert kalte seg for «Hamingja».

I 1993 befant vi oss midt i Hammerfest sentrum hvor vi skulle fremføre «Dans ved fontenen» av Gina Hjort-Larsen. Det var kaldt, men der stod vi i det jeg mener var barokkundertøy mens folk så litt rart på oss. Det var tøft, artig og befriende, en helt annen scene og et møte med de som lurte veldig på hva det var vi holdt på med.

I Stellaris-studioet var det full rulle med mange innstuderinger. Det er mange jeg kunne ha nevnt, men det viktigste ble å få lov til å sitte og se på hvordan alt skulle settes sammen. Og det var ikke bare dansen – det var musikken, scenografien, kostymene og lyset – som i samspill skapte magien. Og så må jeg le litt, for når jeg først tenkte tilbake så husker jeg noen veldig kule t-skjorter som var gråmelerte og burgunderrøde. De var knallstilige, syntes trettenåringen, som stolt spankulerte rundt i dem.

Takk for 1993 – la oss se et nytt år hvor dansen feires skikkelig!

Marie Hermo Jensen

SOLVEIG LEINAN-HERMO, dansekunstner og kunstnerisk leder for Stellaris DansTeater i Hammerfest siden 1980. Hun er også festivalleder av DanseFestival Barents, sammen med Marie Hermo Jensen.

Dansens År ’93 var en meget viktig begivenhet og trigger for mange nye prosjekter og tiltak. Faktisk så mange, slik at jeg bare her kan nevne et fåtall av inntrykk.

Fra starten av dette året og gjennom 1993 deltok vi i flere arrangementer, men jeg må trekke frem «Landet rundt med Turnebussen» (september-oktober 1993) der min koreografi «Rissninger» ble tatt ut, sammen med koreografier av Un-Margritt Nordseth og Odd Johan Fritzøe, til å representer dans under tema «identitet og tilhørighet». Jeg husker også opplevelsen av å for første gang bli betalt for en koreografijobb, noe som en tidligere gjorde av nødvendighet for å kunne utføre dans som yrke.

Her kan du lese mer om «Turnebussen» og de andre som medvirket.

Urpremiere med «Turnebussen» i Hammerfest

«Turnebussen» startet med urpremiere i min hjemby Hammerfest før den besøkte utallige byer i Norge. Før oppstart besøkte initiativtaker Kjersti Engebrigtsen oss i Hammerfest, og en selvfølgelig begivenhet var at vår tidligere ordfører Kåre Rønbeck stilte opp som dansens beskytter.

Dansens År ’93 ble følgelig for meg forankret lokalt og nasjonalt samtidig som Hammerfest ble sterkere synliggjort på dansekartet i Norge. Utallige prosjekter ble startpunkt for felles mål og året ble en milepæl for meg personlig som dansekunstner. 

Et innstendig arbeid ble etablert av mange ildsjeler for å kunne ønske «Turnebussen» med åpning på nordlige breddegrader. Gleden var stor inntil vi ble utfordret med avlysning av urpremieren.

– Vår ærverdige scene på Hammerfest kino var sliten av å være byens kulturscene siden tidlig på femtitallet, og markerte seg med lekkasje der vann dryppet ned fra taket til scenen.

Jeg husker ennå i dag all fortvilet energi som knyttet seg i kroppen. Etter mange pinefulle timer ble en snarrådig og enkel løsning funnet: en trakt, knyttet til en slange førte vannet til bøtter på sidescenen. Vi var derfor meget slitne alle og enhver etter en meget vellykket urpremiere og oppstart av «Turnebussen». 

Gleden var stor da hjulene på bussen begynte å rulle.

Solveig Leinan-Hermo

Ringvirkninger av hendinger fra Dansens År

Men, ikke så galt at en utfordret situasjon ikke ble godt for noe. Hendingen føyde seg inn i de mange situasjoner og klager fra kulturbedrifter som etter hvert ikke greide å holde sine forestillinger og arrangementer på en forsvarlig måte. Blant annet nektet Riksteateret, som også var en samarbeidspartner til «Turnebussen», å turnere til Hammerfest før det ble gjort tiltak med sikkerheten, og flere forestillinger ble avlyst.

Dette ble derfor også en medvirkende årsak til at byens befolkning forlangte et nytt kulturhus. Med erfaringer fra Dansens År ’93 ble følgelig et flerårig arbeid for meg videre at der jeg tok initiativ til en underskriftskampanje og sammen med byens befolkning arrangerte protesttog for at byen skulle få en ny storstue. Vår ordfører Alf E. Jakobsen sa han aldri hadde fått så mange underskrifter som den gang. I planleggingen av Arktisk kultursenter var jeg med slik at dansens behov i dag er ivaretatt med spesiallagde scenegulv og to dansestudioer.  Uten de kreative sjeler og uslitelige kulturarbeidere ville ikke et Dansens År ’93 i et slikt omfang vært mulig og gitt ringvirkninger både regionalt og nasjonalt.

Jeg er inderlig takknemlig å ha vært en del utav Dansens År ’93.

Solveig Leinan-Hermo

Solveig Leinan-Hermo medvirket også under «NORGE DANSER» på Black Box teater 30. og 31. januar 1993. Her kan du lese mer om det: Dansens År ‘93 – hva husker du? NORGE DANSER – den største mønstringen av norsk dans noensinne!