Ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper
Det er foreslått å etablere en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper på kap. 320, post 55 Kulturfondet. 26 millioner kroner er satt av til ordningen, hvorav seks millioner av disse er flyttet fra kap. 320, post 75, der de har vært gitt til Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret.
«Tilskuddsordninga skal ivareta scenekunstgrupper som kan visa til langvarig aktivitet og drift, og med det bidra til at vi framleis har et mangfaldig og rikt scenekunstfelt» sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
«Kulturrådet vil forvalta ordninga for å sikra armlengds avstand. Rådet fattar vedtak om tilskot frå Norsk kulturfond på grunnlag av kunst- og kulturfagleg skjønn innanfor overordna føringar frå Stortinget og departementet», står det skrevet i departementets pressemelding.
Vi er spente på hvilke overordna føringer denne ordningen vil få. Det er lite informasjon om ordningens innretning – hvem kan søke, hva vil kriteriene for å få støtte være, gis det hovedsakelig til produksjon av kunst eller hovedsakelig til drift? Hvor mange år kan man få støtte?
Danseinformasjonen er svært positive til at det nå kommer på plass en ordning som også dekker de scenekunstnerne som har lang erfaring. Vi har tidligere jobbet mye med å synliggjøre at støtteordningene for det frie scenekunstfeltet ikke er dekkende nok. Dette er spesielt sårbart for dansen, som i så stor grad er avhengig av frie midler, fordi kunstformen i hovedsak produseres utenfor institusjonene. Vi håper derfor denne etableringen bidrar til å styrke de offentlige støtteordningene for fri scenekunst.
Samtidig skulle vi ønske at det ble gjort en helhetlig og samlet vurdering og gjennomgang av alle støtteordningene for det frie scenekunstfeltet. Dette har vi etterspurt flere ganger tidligere, da det er avgjørende at de ulike støtteordningene sees i sammenheng. Det er kun gjennom å se alle støtteordningene i et helhetsperspektiv, at man også ser hull og mangler. Dersom regjeringen ønsker å ha et vitalt, inspirerende, mangfoldig og utfordrende fritt scenekunstfelt, er det helt avgjørende at kulturpolitikerne gjør en grundig gjennomgang av eksisterende støtteordninger.
Dessverre ingen økning i kulturfondet
Kulturfondet er hovedfinansieringskilden for det frie dansekunstfeltet, og gjennom støtte herfra kan mange prosjekter realiseres. Det er flere ulike støtteordninger, som prosjektstøtte og forprosjekt, som er svært viktige for dansekunstnere i Norge. Danseinformasjonen skulle gjerne sett at fondet ble prioritert, da det kommer mange dansekunstnere til gode.
Flere stipender
Regjeringen foreslår å øke bevilgning til Statens kunstnerstipend med 20 mill. kr, blant annet for å opprette 44 nye stipendhjemler, i tillegg til øremerkede midler til vederlag og honorar.
De friske midlene vil bl.a. gi 37 nye arbeidsstipend og syv nye langvarige stipend og størrelsen på stipendene er også foreslått økt.
Dette er veldig bra og treffsikker kulturpolitikk som kommer kunstnerne til gode.
Mer til kunst og kultur over hele landet
Regjeringen understreker at de med budsjettforslaget vil satse på lokal og regional kultur og har derfor foreslått økt driftstilskudd til flere museum og kulturinstitusjoner rundt i landet. Ingen dansevirksomheter er foreslått med økt driftstilskudd, men regjeringen foreslår også flere engangstilskudd til lokale kulturtiltak og prosjekt. I den siste kategorien er DansINN foreslått med prosjektmidler på 290 000 kr og RED (Residency Eina Danz) er foreslått med 510 000 kr i prosjektmidler. Dette er veldig gledelig, men vi skulle selvsagt sett at alle de regionale kompetansesentrene for dans rundt i landet fikk et godt løft og ikke den realnedgangen de i praksis får i dette forslaget.
Realnedgang?
Det ser ut som de fleste institusjoner i kultursektoren får en lønns- og prisjustering på omtrent 3,5 – 3,6 prosent, mens regjeringens egne beregninger viser en forventning om 3,8 prosent lønns- og prisvekst neste år. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) hevder at regjeringens egne beregninger tilsier at musikk- og scenekunstinstitusjonene trenger en justering på 4,6 prosent for å opprettholde rammene.
I år, for 2023, har regjeringen forventet en prisvekst på 5,4 prosent. Budsjettforslaget for 2024 betyr at regjeringen forventer at prisveksten går vesentlig ned neste år, og det betyr også at 2024 blir enda et år med sannsynlig realnedgang for kulturinstitusjonene, fordi de enda en gang ikke kompenseres med full pris- og lønnsvekst.
Budsjetteknisk nerding – for spesielt interesserte
I år er det enda vanskeligere enn tidligere år å gjøre utregninger av pris- og lønnsvekst. Det skyldes at regjeringen i år – for første gang? – økte alle institusjonenes tilskudd i revidert budsjett. Prisveksten i første halvår i 2023 var langt høyere enn det regjeringen hadde lagt til grunn i budsjettforslaget for 2023. At regjeringen bommet på dette, ble altså kompensert i en tilleggsbevilgning, utbetalt i juni 2023. Men når det i 2024-budsjettforslaget vises til tilskuddet for 2023 er det saldert budsjett det vises til. Saldert budsjett er det budsjettet som ble vedtatt av Stortinget i desember 2022, og inkluderer derfor ikke økningen som kom med revidert budsjett. 2023-tallene i budsjettforslaget er derfor lavere enn det tilskuddet institusjonene faktisk har fått for inneværende år.
Hvis vi ser på Danseinformasjonens tall ser det i budsjettforslaget for 2024 ut som at økningen fra i år til neste år utgjør 5,75 prosent prisvekst. Men om vi legger det faktiske tilskuddet for 2023 til grunn (altså tilskuddet etter revidert budjsett), utgjør budsjettforslaget kun 3,5 prosent økning.
Dette betyr at regjeringen også denne gangen ser ut til å underkompensere for forventet prisvekst i kultursektoren. Hvis det stemmer, betyr det i praksis at institusjonene har færre midler å rutte med til neste år. Vi kan håpe at regjeringen også i 2024 vil gjøre endringer i revidert budsjett – når man vet mer om hvordan prisveksten blir – slik at institusjonene blir kompensert for den faktiske pris- og lønnsveksten i sine tilskudd. På et overordnet plan er det selvsagt ønskelig at prisveksten bremser, og på den måten håper vi regjeringen har rett i sine beregninger.
