Danseinformasjonen er det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst og vi arbeider med å fremme og synliggjøre dansekunst. Vi er organisert som en ideell stiftelse, og har 4,6 årsverk. Vi er eneaksjonær i Dansens Hus og er samlokalisert med Dansens Hus på Vulkan i Oslo. Fra vi ble etablert i 1994 har vi vært finansiert over kulturbudsjettet, de siste årene over kap. 320, post 74. Vi har god oversikt over alt som rører seg i dansekunstfeltet og opplever stor anerkjennelse fra miljøet.
Stipender
Danseinformasjonen er svært positive til forslaget om økt bevilgning til Statens kunstnerstipend som vil gi flere stipendhjemler. Dette er treffsikker kulturpolitikk som kommer kunstnerne til gode.
Danseinformasjonen er også positive til forslaget om satsning på lokal og regional kultur, men skulle sett av de regionale kompetansesentrene for dans rundt i langet fikk et økonomisk løft, og ikke realnedgang som er konsekvensen av budsjettforslaget. De regionale kompetanse-sentrene er viktige for den nasjonale infrastrukturen for dansekunst – en infrastruktur som i dag er mangelfull.
Realnedgang
Med budsjettforslaget vil de fleste institusjonene i kunst- og kultursektoren dessverre få nok et år med en realnedgang, da det ikke foreslås full kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst. Dette kommer etter mange år med kutt grunnet ABE-reformen og deretter flere år med underkompensasjon fra sittende regjering. Vi ber derfor komiteen om å oppjustere tilskuddene i henhold til forventet pris- og lønnsvekst for 2024.
For Danseinformasjonens del betyr manglende prisjustering og ikke foreslått økning i tilskudd i henhold til søknad at vi igjen ikke kan få gjennomført våre ønsker og ambisjoner for Dansearkivet. Siden dansekunsten i Norge er den kunstformen som er minst institusjonalisert og majoriteten av dansekunstnerne virker i det frie feltet, har Danseinformasjonen tatt et særlig ansvar for å ta vare på historisk dokumentasjon om dansehistorien. Vi har pr. i dag det største arkivet som omhandler den sceniske dansens utvikling, men vi har store ønsker for dette arkivet, knyttet til synliggjøring, formidling og videre sikring av dansehistorisk materiale. Dette må imidlertid vente, da Danseinformasjonen som institusjon opplever en realnedgang i statstilskuddet.
Danseinformasjonen leier lokalet Scenehuset (Majorstua) som vi fremleier som en prøverom til dansekunstnere. Rommet er utleid nesten året rundt. I 2022 var det utleid 325 dager til hele 73 ulike leietakere. Til informasjon gikk våre leiepriser på Scenehuset opp 7 % inneværende år, og selv om statstilskuddet ble justert i revidert budsjett, tilsvarer ikke pris- og lønnskompensasjonen de faktisk økte utgiftene. Dette betyr i praksis at Danseinformasjonen får mindre å rutte med hvert år, og vi har merket nedgangen over tid.
Kulturfondet
Kulturfondet (Kap. 320, post 55) er hovedfinansieringskilden for det frie dansekunstfeltet, og Danseinformasjonen skulle gjerne sett at fondet ble prioritert. Fondet har over tid hatt en realnedgang, og vi siden vi vet hvor viktige disse midlene er for dansekunstnere i Norge, ser vi det som helt nødvendig at avsetningen til fri scenekunst styrkes.
Danseinformasjonen er svært positive til at det endelig kommer på plass en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper og kunstnere. Danseinformasjonen er en av flere aktører som i lang tid som har påpekt mangelen i de offentlige støtteordningene, og at det ikke finnes ordninger som legger til rette for langsiktighet og forutsigbarhet. Fordi det fortsatt er uklart hvilken innretning denne ordningen vil ha – hvem kan søke, hva vil kriteriene for å få støtte være, gis det hovedsakelig til produksjon av kunst eller hovedsakelig til drift? Hvor mange år kan man få støtte? – er det vanskelig å kommentere på selve ordningen.
Danseinformasjonen er positive til at ordningen skal ligge i Kulturfondet, med fagutvalg som sikrer armlengdes avstand-prinsippet i behandlingen. Vi er imidlertid skeptiske til at de samme fagutvalgene og byråkratene i Kulturdirektoratet er de som skal avgjøre ordningens innretning. Slik vi ser det er ordningen en del av kulturpolitikken for det frie scenekunstfeltet og ordningens innretning bør derfor bestemmes av folkevalgte kulturpolitikere, som har ansvar for den overordnede politikkutformingen på scenekunstområdet.
Samtidig skulle vi ønske at det ble gjort en helhetlig og samlet vurdering og gjennomgang av alle støtteordningene for det frie scenekunstfeltet. Dette har vi etterspurt flere ganger tidligere, da det er avgjørende at de ulike støtteordningene sees i sammenheng. Det er kun gjennom å se alle støtteordningene i et helhetsperspektiv, at man også ser hull og mangler, og dermed kan etablere ordninger som tetter hullene. Skal vi ha et vitalt, inspirerende, mangfoldig og utfordrende fritt dansekunstfelt, er det helt avgjørende at kulturpolitikerne gjør en grundig gjennomgang av eksisterende støtteordninger, slik at man ser at støtteordningene utfyller hverandre og fungerer til det beste for det frie dansekunstfeltet.
Dansens beste
Til sist vil vi understreke at vi opplever det problematisk at Danseinformasjonen i år ikke fikk mulighet til å komme på Familie- og kulturkomiteens høring vedr. forslag til statsbudsjett for 2024. Vi opplever å være en av svært få institusjoner som arbeider kun for dansekunsten. Flere institusjoner arbeider for scenekunsten, og vi ser at flere av dem har fått høringstid, men det er få som er dedikert kun til å fremme og synliggjøre dansekunsten. Dansekunsten i Norge er en kunstart som er lite synlig i offentligheten, og vi frykter at kunstformen blir enda mindre synlig i kulturpolitikken når små institusjoner som oss ikke får mulighet til å legge frem våre innspill i en høring. Vi håper komiteen forstår at det er store vesensforskjeller på dans og teater, at kunstformene har svært ulik infrastruktur, historikk og ulike behov. Det er derfor vesentlig at dansekunsten ikke avskrives som en underdel av scenekunsten, men anerkjennes som en selvstendig kunstform med egne behov og utfordringer.
Danseinformasjonen bistår mer enn gjerne med mer informasjon om dansekunsten i Norge, og håper vi prioriteres i neste års budsjetthøring.
