Marte Sæther er først og fremst en markant dramatisk danser og bemerket seg særlig for sine rolletolkninger i moderne balletter, blant annet i Glen Tetleys Mythical Hunters (1971) og Strender (1974). I sistnevnte verk skapte Tetley hovedrollen spesielt til henne – en rolle som hun i 1976 fikk Norges første dansekritikerpris for. Strender var også hennes avskjedsforestilling i 1985.
Kritiker Wenche Hambro skrev følgende i sin anmeldelse om Marte Sæthers rolletolkning i Strender:
– Marte Sæther var praktfull som gjennomgangsfiguren. Hennes frodige talent slår ut i full blomst. Sterk og myk uten enhver anspenthet, men vibrerende følsom, er hun hele tiden det naturlige midtpunkt. Den blodfulle koreografien er som skapt for henne – eller hun for den.
Wenche Hambro (VG, 14.02.1974)
Sæther har også hatt store klassiske roller som Madge i La Sylphide og Carabosse i Tornerose, og hun gjorde seg bemerket i Kari Blakstads verk I all evighet og Hedda.
I 2013 mottok hun Danseinformasjonens ærespris for sin banebrytende karriere som danser, pedagog og fremmer av dansens interesser i Norge gjennom mange år. I komiteens begrunnelse står det:
Som klassisk skolert danser i Nasjonalballetten gjorde hun flere av de store rollene på det klassiske repertoaret. Hun hadde et usedvanlig talent og dristighet i sin fordypning i nye danseretninger, og det moderne formspråket og Grahamteknikken ble etter hvert hennes spesialitet. Samarbeidet mellom æresprisvinneren, koreograf Glen Tetley og komponist Arne Nordheim er en viktig del av norsk dansehistorie, med «Strender» fra 1974 som et stort høydepunkt. Marte Sæthers sterke utstråling og tilstedeværelse på scenen, og i studio som pedagog, er bemerkelsesverdig. Med sitt engasjement er hun fremdeles med på å utvikle norsk dans videre.
Grahamteknikken – et hjem som het bevegelse
Parallelt med egen solistkarriere i Operaballetten, fordypet Sæther seg i Grahamteknikken, i den grad det lot seg gjøre i Norge på begynnelsen av 70-tallet. Hun ble undervist i teknikken av Gerd Bugge ved Operaens ballettskoles heldagslinje. Kort tid etter ble hun vikar for Bugge, og da hun sluttet i 1976 overtok Marte moderneundervisningen på Operaens heldagsskole.
Grahamteknikken fikk stor betydning for Marte, og gjennom den lærte hun noe vesentlig: «Out of movement comes form» (sitat Martha Graham) – altså ikke omvendt, slik hun hadde trent i alle år foran speilet. Martha Graham skapte teknikken for å finne ut av hva en dramatisk bevegelse var – og det var det dramatiske som appellerte til Marte. Gjennom Grahamteknikken fant hun et hjem som het «bevegelse».
En ulik pedagog og formidler
I Ingrid Lorentzens, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, tale til Sæther under Danseinformasjonen æresprisutdelingen i 2013, sa Lorentzen blant annet dette om henne:
Det er en utbredt oppfatning blant dagens mest betydningsfulle dansekunstnere at det å ha klasse med Marte er å ha klasse med en kunstner, ikke en lærer. Martes formidlingsevne er den samme i undervisning som på scenen. Ingen går uberørt ut etter en klasse med Marte, fordi hun ikke underviser teknikk alene, men hva teknikken gir utrykket og tolkningen. «Hun får frem dansens kjernekraft» sies det, «intensjonen og temperaturen». Martes dedikasjon til dans og kunst er essensiell, hun formidler erfart kunnskap i kropp, sinn og tilnærming til roller, men samtidig er hun uhyre nøktern. Martes kunnskap om kunstnerisk arbeid på ypperste nivå handler også om det veldig harde arbeidet.
Rektor ved Statens balletthøgskole
Da Statens balletthøgskole (nå avdeling Dans – Kunsthøgskolen i Oslo) ble etablert i 1979, var Sæther en selvskreven gjestelærer, og fordi hun gjennom en årrekke arbeidet som pedagog, har hun påvirket flere generasjoner norske dansere og koreografer. Sæther ble også rektor på skolen, først som stedfortreder og vikar for Henny Mürer fra 1984 til 1987 og deretter rektor fra 1987 til 1991.
Marte Sæther har gjennom karrieren vært en tydelig stemme for dans som egen kunstart og for koreografi som et selvstendig studium – i tillegg har hun hatt mange verv.
Bakgrunn og utdanning
Marte Sæther ble født i 30. mars i 1944 og er oppvokst på Nordstrand. Hun var elev ved Gerd Kjølaas´ legendariske ballettskole fra hun var åtte år. I oppveksten deltok hun i teater- og danseforestillinger i koreografier ved flere teatre, av blant annet Ivo Cramér, Gerd Kjølaas, Guri Ludt og Edith Roger. Hun var ekstradanser i Operaballetten fra 1962, hvor hun ble ansatt som elev i 1964 og i corps de ballet året etter.
Hun tok klasser hos Rita Tori, og om somrene videreutdannet hun seg både i London og Paris. Hun dro på studietur til New York i 1967 og tok ballettklasser og så Balanchine, New York City Ballet, Cunningham, Graham, Ailey og alt som var av musikaler – noe som gjorde inntrykk. Tidlig på 1970-tallet videreutdannet hun seg og tok flere kurs i Grahamteknikken ved London Contemporary Dance School og Martha Graham School i New York, og noe av det hun oppdaget da var at man måtte «danse innenifra».
Intervjuer og priser
I tillegg til Danseinformasjonens ærespris og dansekritikerprisen mottok hun Thorleif Dahls ballettstipend i 1967 og Rolf Gammlengs veteranpris i 2016, og hennes reaksjon til Musikkultur var: – Det er overveldende! Min første reaksjon var «men i alle dager! Er det fortsatt noen som faktisk har sett meg på scenen?»
I Kontekst kan man lese et portrettintervju med henne fra 2017: GamleMarte på golvet
Danseinformasjonen/Dansearkivet dybdeintervjuet henne i 2010:
Intervjuet er hentet fra Dansearkivet – Norges største samling av dansehistorisk materiale fra den sceniske dansen.
På NRK kan du se balletten Strender av Glen Tetley, med Marte Sæther i hovedrollen.
Gratulerer med den store dagen, Marte!
