Kanskje tenker du at et arkivseminar ikke er noe for deg? Da må du tenke om igjen! Som dansekunstner i det frie feltet, er du selv ansvarlig for å ivareta ditt eget arkivmateriale for ettertiden. Men hvem andre enn meg er dette viktig for, tenker du kanskje? Jo, nå skal du høre: Ved å ta vare på egne privatarkiv, gjør vi alle et felles løft for å ivareta den norske dansehistorien, som primært skapes i det frie feltet.
Hva er egentlig arkivmateriale og hvordan skal man ordne og ivareta det?
Gjennom seminaret ønsker vi å avmystifisere arkivarbeid og dele kunnskap om hva arkivering innebærer, slik at dansekunstnere kan få noen verktøy til å kunne arbeide jevnlig med eget arkivmateriale (fysisk og digitalt). Med veiledning og noen nyttige metoder på veien, kan man avlette følelsen av en uoverkommelig mengde arkivering som venter der fremme på slutten av karrieren.
Arkivmateriale kan være ulike dokumenter, program, plakater, foto og film. Det kan være kostymer og rekvisitter. I Dansearkivet har vi per i dag rundt 80 arkivskapere. Det er enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som har levert hele eller deler av sine privatarkiv til bevaring hos oss. Dette innebærer både fysiske og digitale arkiv, og flere er en kombinasjon.
Hvordan hører privatarkivene inn under Dansearkivet?
Gjennom flere historiske prosjekt og nå via vår daglige drift, har Danseinformasjonen tatt ansvar for å bevare dansehistorisk materiale fra den sceniske dansen. Danseinformasjonen så tidlig behovet for å dokumentere dansehistorien, og gjennom å samle ulike privatarkiv inn under et felles overordnet arkiv – Dansearkivet – får dansehistorien en annen tyngde og kan sees i sammenheng.
Noen av arkivene er overlevert til oss direkte fra arkivskaper. Andre er gitt av slektninger eller andre etterkommere. Arkivene blir deretter ordnet hos oss – altså at vi sorterer og organiserer materialet i mapper, før vi digitaliserer det. Vi har også gjennomført to pilotprosjekt med arkivveiledning på distanse, noe vi ønsker å videreføre i dette nye prosjektet.
Foreløpig oppbevares Dansearkivet hos Danseinformasjonen, på Dansens Hus. Vi har en avtale med Riksarkivet om at materialet som er ferdig ordnet og digitalisert, vil bli overlevert til dem for bevaring i et evighetsperspektiv. Inntil materialet blir overlevert til Riksarkivet, er det mulig å komme til Danseinformasjonen og kikke i arkivene her. Vi ønsker at Dansearkivet skal være tilgjengelig for dansekunstnerne og omverdenen, og bli brukt som inspirasjonskilde til forskning, historiefortelling og kunstneriske prosjekter.
Foto er snart tilgjengelig i Digitalarkivet
Vi har lenge sett frem til å kunne dele mer av det eldste arkivmaterialet vårt i digitale plattformer. Dette krever gode løsninger, men også et møysommelig arbeid med rettighetsavklaring og samtykke. Nylig fikk vi endelig en veldig god nyhet: Digitalarkivet er nå operativt for å legge ut foto. Følg derfor med i ukene og månedene fremover – da vil det komme flere arkivbilder fra dansen der!
Friluftscenen på Bygdøy, 1949. Fotograf: ukjent. Bildet er hentet fra Dansearkivet/Fernanda Sparre Smiths arkiv.
