Nærmere 140 deltagere fra hele landet møttes i Stavanger i slutten av januar. Alle tilreisende kjente nok på et snev av vårfølelse med bar asfalt og plussgrader – men med to dager fullspekket konferanse med masse spennende innhold var det lite tid til å kjenne på vårstemningen. Årets konferanse plukket opp tråden fra forrige konferanse, som ble arrangert senhøsten 2022, der spørsmålet «hvilke elever er det vi ikke treffer?» ble en gjenganger. Årets programkomité hadde satt sammen et program som informerte, engasjerte og bidro til kompetanseheving for dansepedagoger over hele landet. Det er åpenbart et behov for å møtes, dele og utveksle erfaringer og kompetanse og i fellesskap snakke om hvordan man best kan navigere i hverdagen som dansepedagog.
Dansen som møteplass
Flere danse- og ballettskoler ser viktigheten av å etablere et godt miljø også utenfor danseundervisningen. Flere snakket om å viktigheten av å legge til rette for møteplasser før og etter klasse, slik at elevene blir bedre kjent og opplever sosialt fellesskap og tilhørighet. Å sørge for faglig utvikling og trygge rom, samt tilrettelegge for at elevene skal bli godt kjent og bidra til sosial kompetanse og innenforskap, kan være krevende i den begrensede tiden en danseklasse varer. Det gir derfor mening at flere skoler ser tiden utenfor undervisningen som relevant til dette arbeidet.
Her er ressursene og mulighetene svært ulike fra skole til skole. Det ble presentert et eksempel fra Danseverket i Nittedal med «vårt dansehjem» som på sett og vis er en slags «ungdomsklubb» og et etablert sted å «henge», mens et annet eksempel fra en annen skole var at de oppfordret elevene sine til alltid å komme ti minutter før klasse, for å få skravle- og fellestid før man danser. Noen la opp til sosiale treff, tidvis med matservering. Soul Sessions Oslo fortalte om deres utgangspunkt som faktisk bygger undervisningsrommene ut fra det sosiale – ofte på tvers av alder og ferdigheter. Mulighetene for hvordan jobbe med møteplasser er svært ulike, men det oppleves som at tematikken generelt er viktig for dansepedagoger og at det er naturlig at det sosiale aspektet sees i sammenheng med læring og trivsel.
Geografiske utfordringer
En evig problemstilling er fellesskap og nettverk for dansepedagogen – men også for elevene. Små steder har for eksempel utfordringer med satsnings- og fordypningsprogram fordi små miljø kan begrense mulighetene. Her er det flere kommuner rundt i Norge som har etablert ulike varianter for samarbeid. Eksempelvis i Harstad der de samarbeider med Narvik, Senja, Målselv, Kvæfjord i tillegg til Festspillene i Nord-Norge med fordypningsprogrammet «skap deg!». Programmet er samlingsbasert og er ment for å styrke både elevenes mulighet for fordypning, samt pedagogenes behov for kompetanseheving, erfaringsdeling og faglige nettverk. Også større byer har etablert samarbeidsprogram, som f.eks. Oslo kulturskole, Asker kulturskole og Kunsthøyskolen i Oslo med programmet Developé. Det er interessant å høre hvordan slike prosjekt organiseres og fungerer. Gjennom erfaringsdeling er det også mulig for andre å gjenbruke prosjektmodeller og få ideer til hvordan løse tilsvarende utfordringer i egne kommuner og regioner.
Fremtidens dansekunstnere – hva tenker de selv?
Et panel bestående av danseelever og -studenter fra ulike institusjoner og skoler ble spurt om sine tanker rundt forbilder og ønsker for dansekunsten. Et gjennomgående tema var mangfold og ønsket om et dansefelt med åpenhet for ulike kropper. Vi ble alle oppfordret til å ta samtalen og være åpen om sårbare tema, selv om det kunne være ubehagelig. Et annet aspekt som ble belyst var behovet for et tilbud for dans overalt – dine muligheter for å kunne utvikle deg som danser i dag begrenses i stor grad av hvor du bor, noe ungdommene opplevde som urettferdig.
Ungdomspanelets siste ord gikk direkte til dansepedagogene: Du må ikke undervurdere din rolle som forbilde.
Sami Mcintosh Mchika, elev Sandnes kulturskole og Vågen vgs. Mie Bruun Ahlgreen, student BA dans UiS. Victoria Haugan, elev kutlruskole Time, TaDas regionale Ungdomskompani og Vgs. Synneva Lie Karlsen, elev Stavanger kulturskole og TaDas regionale ballettsatsing.
Elida Bakke, student BA samtidsdans KhiO.
Fremdeles en vei å gå
Synet på hvilke kropper som kan få tilhørighet i dansen har endret seg de siste årene. Flere institusjoner, skoler og pedagoger har økt bevissthet og økt kompetanse på området – men vi har fremdeles en lang vei å gå. At det i dag er mulig å se dansere med funksjonsvariasjoner på Dansens Hus og at du finner dansere med funksjonsvariasjoner som er tatt opp i høyere utdanning er milepæler som skal feires, samtidig som vi fremdeles må bevisstgjøre, insistere og som nevnt tidligere – ta de ubehagelige og sårbare samtalene.
En problemstilling som ble løftet var behovet for at tilrettelegging for et mangfoldig dansemiljø må forankres i organisasjonene på systemnivå. Det er sårbart når initiativ og endring baserer seg utelukkende på ildsjeler og enkeltindivider.
I en av de siste programpostene under konferansen for to år siden ble det snakket om at vi må se etter de elevene vi ikke treffer. Under siste del av programmet i 2025 dukket nøyaktig samme problemstilling opp – hvem er det som ikke er her. For når alt kommer til alt, det er en forholdsvis homogen gruppe som sitter i konferansesalen og det er en forholdsvis homogen gruppe som møter opp til danseklasse over det ganske land – så hva gjør vi for å endre på dette? Hva er konkrete tiltak for å invitere inn og åpne opp? Denne samtalen fortsetter!
Nasjonalt råd
Som et direkte resultat av konferansen i 2022, ble det arbeidet videre med et ønsket om å få etablert et nasjonalt råd for danseutdanning. Dette arbeidet har pågått i 2023 og 2024, med en oppnevnt arbeidsgruppe. På konferansens andre dag, den 29. januar 2025, på Fakultet for utøvende kunstfag, Universitetet i Stavanger, ble Stiftelsen Nasjonalt råd for danseutdanning etablert.
Presentasjon av arbeidsgruppens arbeid og nytt styre.
Ledet av Siri Vestnes.
Rådets formål er å støtte fremtidens dansekunstnere gjennom samhandling og utvikling av danseutdanning i Norge. Dette skal skje gjennom å:
- Øke kjennskap til de ulike aktørene som tilbyr danseutdanning, samt deres mål og samfunnsoppdrag.
- Utvikle nettverk og bidra til samarbeid.
- Legge til rette for jevnlig dialog og samlingspunkt.
Artikkel om bakgrunnen for, opprettelsen av og veien videre for Nasjonalt råd for danseutdanning kommer om kort tid.
Stavanger gir stafettpinnen videre
Etter to fantastiske konferanser i Stavanger oppfordret de nå til at andre kunne ta stafettpinnen videre. Et initiativ som dette både koster og krever, men det er utrolig inspirerende, motiverende og engasjerende for dansefeltet generelt og danseutdanningen spesielt. Dansepedagogikk og faglig utvikling av danseutdanning har hatt en fantastisk blomstring over flere år, og opplevelsen er at møteplasser og nettverk som dette utelukkende bidrar til en ennå sterkere faglig vekst for feltet vårt – det er uten tvil nødvendig i en tid hvor kunst og kultur generelt oppleves mindre viktig for den gemene hop. Vi heier på dansepedagogen, danseutdanningen og dansekunsten!
En stor takk til Stavanger kulturskole, Fakultet for utøvende kunstfag – UiS, Stavanger konserthus, RAS-Regional Arena for Samtidsdans, Randaberg Kulturskole, Sandnes kulturskole, Sola Kulturskole og Time kulturskule for strålende gjennomføring av konferanse om dans i Stavanger 2025.
