Reisebrev fra nasjonal konferanse om dans – «Sammen for fremtidens dansekunstnere»

Norsk kulturskoleråd med Camilla Nordhagen i spissen tok initiativ til å arrangere konferansen «Sammen for fremtidens dansekunstnere» i Stavanger 19. og 20. oktober. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Stavanger, Stavanger kulturskole og Stavanger konserthus. På programmet sto både foredrag, paneldebatter og dans. Danseinformasjonen var til stede, både med innledende foredrag og som deltager på konferansen.  

Som utgangspunkt for konferansen lå et ønske og behov for å se nærmere på talentutviklingstilbudene for unge dansere i landet. Noe som raskt ble etablert under konferansen, var at det eksisterer et gap mellom dans som fritidsaktivitet og dans som utøvende kunstform med profesjonelle utøvere. Gapet påvirker både det totale kretsløpet for dans og for danseren, i tillegg til at det kan være en årsak til at dans som kunstform ikke har et større publikum. De som danser i kulturskole eller private danseskoler kjenner seg ikke igjen i den dansekunst som presenteres på den profesjonelle scenen, og oppsøker sjelden dans som kunstform på eget initiativ senere i livet.

En annen tematikk som ble mye diskutert var de regionale utfordringene og forskjellene som finnes. Mange av de mer etablerte talenttilbudene som eksisterer i dag, befinner seg i all hovedsak i og rundt Oslo. Det er utfordrende å få dansepedagoger og dansekunstnere til å flytte ut i distriktene for å jobbe. Det setter også større krav og forventninger til de som faktisk gjør det, på å selv måtte utvikle og kjempe for talentsatsning og tilbud. Dette er med på å skape vesentlige forskjeller for de mulighetene barn og ungdom har rundt om i landet.

I tillegg til å ta for seg talentutvikling, satte konferansen søkelys på mangfold i dans i utdanningsforløpet med hovedvekt på funksjonsvariasjoner. Det er et tydelig potensial for at mennesker med funksjonsnedsettelse og -variasjoner kan få mye større plass i dansekunsten. Det er et stort gap mellom verdisynet i rammeplanen for kulturskolen og det som faktisk skjer i praksis.

Spørsmålet «Hvilke elever er det vi ikke treffer?» og tanken på alle de vi ikke når, opplevdes også som en tematikk som kunne fylt en helt egen konferanse. Det å heve mangfoldskompetansen i feltet generelt, er en viktig brikke på veien mot et mer mangfoldig felt.  

Det er spennende om man i forlengelsen av seminaret vil se større samarbeid mellom dansekunstnere og dansepedagoger både nasjonalt og regionalt. Mange jobber parallelt med de samme problemstillingene, men det er få ressurser og lite tid til å prioritere samarbeid – er dette kanskje noe de regionale kompetansesentrene kan bistå med? Møteplasser for pedagoger med erfaringsdeling, kompetanseheving, tid og sted for å sammen planlegge og utvikle tilbud, ble uttrykt som et savn.

Det ble blant annet nevnt at det oppleves viktig at kulturskolerådet også strekker ut en hånd til de private danseskolene i og med at vår tradisjon og historie er såpass ulik musikkskolen – og at det er svært relevant for vårt felt at kulturskoler og private danseskoler har flere felles møtepunkter.

Vi håper at kulturskolerådet tar initiativ til flere slike konferanser, og at dette var starten på en ny æra der samarbeid, erfarings- og kompetansedeling på tvers av skoler, regioner, alder og sjanger er en naturlig del av en dansepedagogs hverdag.

Konferansens program kan du se her.
Danseinformasjonens referat fra konferansen kan leses her.

Skrevet av Thea Ericson Aarnes, for Danseinformasjonen.