Runar Borge mottok Danseinformasjonens ærespris i 2002 og i begrunnelsen sto det blant annet:
Fra tidlig på syttitallet har Runar Borge vært en sentral skaperkraft og fremragende ambassadør for dans i norsk musikkteater. Gjennom hans omfattende bruk av dans i et stort antall teater- og musikaloppsetninger, har han en hoveddel av æren for at dans i denne perioden har vært en tydelig del av norsk teater. Hans evne til å tilpasse det koreografiske materialet og integrere dansen i stykket har gitt en rekke suksesser. Fra forestillinger som den enkle, lune og sjarmerende “Så lenge skutan kan gå”, til kjempeoppsetningen “Cats”, med fart, energi og masse sceniske effekter. Han var for øvrig den første som fikk lage ny koreografi til denne musikalen. Slik har Runar Borge vekket interessen for teaterdans hos mange unge talenter og bidratt til en generell økning av danseinteressen i Norge.
Dybdeintervju med Runar Borge
Runar Borge forteller i dette intervjuet blant annet om sine veier inn i profesjonell dans, om utdannelse i Norge og England og innflytelse fra lærere og dansestiler, særlig i jazzdans hos Randi Frønsdal. Han forteller også om sin erfaring som danser i frie grupper og regitrening ved institusjonsteatre i Oslo og omtaler instruktørarbeid i musikaler, 1980-tallets dansebølge og et påfølgende stilskifte. Se intervjuet her:
Intervjuet er hentet fra Dansearkivet – Norges største dansehistoriske samling fra den sceniske dansen
Aftenposten 4. juni 2021:
Jubilanten er født i Drammen og studerte dans og teater i Oslo, Stockholm og London. Han ble ansatt som danser på Det Norske Teatret i 1968 og var koreograf og instruktør ved samme teater i over 20 år. Han har arbeidet ved en rekke teatre både i Norge og Skandinavia med oppsetninger som A Chorus Line, Cats og West Side Story. På Den Norske Opera satte han opp Animalen og Carmen . Etter stor suksess med Fame i Stockholm fikk han tilbud om å sette den opp i Los Angeles og så i Londons West End, hvor den gikk i 12 år. Han har blant annet mottatt Leif Justers ærespris (1982), Senter for dansekunsts ærespris (2002), Komiprisens fagpris (2003) og den svenske teaterprisen Guldmasken fire år på rad. Jubilanten er fremdeles litt med i faget, og de siste årene har han hatt ansvar for en rekke show med artister som Wenche Myhre, Elisabeth Andreassen og Øivind Blunck.
