Path Created with Sketch.

Senter for Dansekunsts ærespris 2005 tildeles Edith Roger

Prisutdelingen fant sted i Den Norske Opera fredag den 11. november 2005 etter nypremieren på ”Mesteraften”. Prisen ble overrakt av Kulturminister Trond Giske. Prisen var en bronsestatuett, ”Narren”, laget av billedhugger Nina Sundbye, den ble utdelt for 10. gang i 2005.

Juryens begrunnelse:

Edith Roger er en ener. Dette hevder mange om hennes posisjon, både som koreograf, danser og som sceneinstruktør. Særlig lysende ble det etter vårens premiere på Sølvi Edvardsens koreografiske verk: ”Memento Mori” på Dansens Hus, hvor hun i en alder av over 80 år deltok som utøvende danser. Her danser den eldre, vakre danseren sammen med andre prominente norske kunstnere. Det er rørende og sterkt, og det gir oss i bransjen; dansere, koreografer og iscenesettere et nytt og sterkt håp om at det går an å holde på lenge i vår kunst.

Med Edith Roger motbevises det at dansekunstnere må ha en kort karriere.

Gjennom sitt lange virke har Edith Roger vist sin sterke evne til å interessere seg for både ny og eldre scenekunst. Det er mange i dansen i Norge som har møtt hennes store kunnskaper om alt fra verdensdramatikken til bevegelsens vesen, og også hennes menneskelige støtte og varme.

Mange sier at møtet med Edith Roger var det grensesprengende møtet som gav årsak og virkning til deres karriere i dansen eller teateret. Med entusiasme og tillit får hun utøvere til å sprenge egne grenser og til å gi mer enn de aner de har.

For noen år tilbake fikk Edith Roger en av de mest prestisjetunge prisene i Norge, nemlig Norsk Kulturråds ærespris. Da holdt hun en brennende tale for dansens plass i teateret – uten huskelapp – og vi fikk alle se hvilken storslagen danser hun har vært i 30 år gamle videoklipp fra NRKs arkiverte ”Haugtussa”, som hun koreograferte og danset som ung. Denne balletten ble et av våre referanseverk innen moderne norsk scenekunst, og det lever videre. Dansere har fått overlevert og danset dette verket, og disse dansernes refleksjoner har også vært gjenstand for kunstfaglig forskning ved Kunsthøgskolen i Oslos koreograflinje.

Edith Rogers blikk er et begrep! I bransjen er hun elsket for sitt ”radarblikk”, og hun benyttes fremdeles som coach for skapere og utøvere innen teater og dans. Hun deler generøst både av sin erfaring og sitt dype kunstsyn, som hun er en artikulert talskvinne for.

Edith Roger har alltid vært eksperimentell og hun har samtidig vært ettertraktet i institusjonell sammenheng. Dette er et mesterstrykke som vi som kommer etter kan beundre.

Vi er takknemlige for at Edith Roger gjennom sitt liv og virke har bevist at viktig dansekunst bevares og lever i flere generasjoner.

Lise Eger, koreograf

Anne Grete Eriksen, koreograf, professor

Espen Giljane, ballettsjef

Gry Kipperberg, danser

Dybdeintervju med Edith Roger


Intervjuet er hentet fra Dansearkivet, som er Norges største samling av dansehistorisk materiale fra scenedansen.

Danseinformasjonens ærespris
Danseinformasjonens (den gang Senter for Dansekunst) ærespris ble for første gang utdelt i 1995. og deles ut årlig. Formålet med prisen er å rette oppmerksomhet mot kunstarten og hedre fortjente dansekunstnere som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for dansekunsten i Norge.

I 1996 ble skulpturen «Narren» av Nina Sundbye tatt i bruk som pris til æresprisvinnere.

Fra 2022 deler Danseinformasjonen ut statuetten Pi av Dag Skedsmo og et stipend på 25 000 kr.