Path Created with Sketch.

Solbergregjeringens forslag til statsbudsjettet 2022

Statsbudsjett 2022
Den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem tirsdag 12. oktober, og i kulturbudsjettet ble noen av de tidligere varslede påslag til scenekunst bekreftet. I scenekunststrategien, som Abid Raja la frem på Dansens Hus den 6. september, ble flere tiltak for styrking av scenekunst og særlig dans fremmet, og noen av disse er nå konkretisert i kroner og øre.

Danseinformasjonen opplever at budsjettet inneholder få positive overraskelser. Verken det frie feltet (gjennom kulturfondet) eller institusjonene foreslås med reelle økninger, og det gis heller ingen løsninger for de etablerte kompaniene. Imidlertid er det positivt at Raja, etter fjerning av alle midlertidige stipender, har lagt inn 6,6 mill. kroner til 20 nye stipendhjemler, og dansefeltet kan sies å være en budsjettvinner gjennom økningene til de regionale kompetansesentrene, som gjennom mange år har bygget seg opp som viktige kompetansemiljøer i sine distrikter. Departementet skriver selv at økningen «vil bidra til å bygge og videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for dans som kunstform.»


Styrking av de regionale kompetansesentrene

Scenekunst styrkes med 25 mill. kroner for å bedre infrastruktur for utvikling, produksjon og visning av prosjektfinansiert scenekunst. Av disse foreslås ½ mill. til turnénettverket Dansenett Norge og Rommen Scene foreslås med 1 mill. Det er gledelig, men ikke de største summene. De regionale kompetansesentrene for dans, som var nye i årets statsbudsjett, foreslås med litt mer substansielle økninger på til sammen 10 mill. kroner:

Bergen Dansesenter, fra 0,765 mill. i 2021 til 1,480 mill. i 2022. 
Bærum kulturhus – Dans i Sørøst-Norge, fra 2,340 mill. i 2021 til 4,385 mill. i 2022. 
Dans i Trøndelag, fra 0,770 mill. i 2021 til 1,485 mill. i 2022.
Dansearena Nord, fra 3,030 mill. i 2021 til 5,200 mill. i 2022.
Dansekunst i Grenland, fra 0,970 mill. i 2021 til 1,490 mill. i 2022. 
Dansekunst i Østfold, fra 0,305 mill. i 2021 til 0,610 mill. i 2022. 
DansINN, fra 0,055 mill. i 2021 til 0,205 mill. i 2022. 
DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge, fra 2,075 mill. i 2021 til 4,115 mill. i 2022.
Fjelldansen, fra 0,460 mill. i 2021 til 0,610 mill. i 2022.
RED (Residency Eina Danz), fra 0,305 mill. i 2021 til 0,610 mill. i 2022. 
RAS – Regional Arena for Samtidsdans (Sandnes), fra 1,830 mill. i 2021 til 2,565 mill. i 2022. 
Scenekunst Sør, fra 0,615 mill. i 2021 til 1,175 mill. i 2022.

Etablerte kompanier

Nytt i fjorårets forslag til inneværende års budsjett, og videreført for 2022, var også å inkludere Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret i post 75 «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier med mer». Dette kom som et forslag til løsning på de etablerte kompanienes uavklarte situasjon etter at basisstøtten i Kulturfondet ble endret til Kunstnerskapsstøtten. I nåværende budsjettforslag for 2022 foreslås imidlertid ingen økning i antall mottagere, og Scenekunststrategiens varslede ordning i 2023 – en søkbar, kriteriebasert pilotordning for etablerte kompanier – omtales ikke nærmere. Det er synd.

Etter forslag fra rådet som forvalter Norsk kulturfond foreslår Solbergregjeringen at også institusjoner med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet heretter skal kunne søke prosjekttilskudd fra fondet, noe de fra 2007 som hovedregel ikke har kunnet. Dette er svært gledelig, fordi det gir mindre institusjoner, bl.a. innenfor dansefeltet, mulighet til å igangsette prosjekter til beste for en kunstart med dårlig infrastruktur, selv om de har fast statlig støtte.  

Ny regjering – store forventninger

I Hurdalsplattformen, som Støreregjeringen la fram den 13. oktober, varsles et nytt kulturløft. Regjeringen vil også styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter samt sikre institusjonene og satse på det frie feltet. Dette ser vi frem til at skal skje.

Denne regjeringen skal snart legge frem sitt endrede budsjettforslag for Stortinget. Det er håp i kulturfeltet, som i andre deler av samfunnet, at ABE-reformen, som gjennom flere år har gitt statlige og statsstøttede institusjoner ostehøvelkutt, nå blir reversert. Det er også betydelige forventninger til den nye kulturministeren, Anette Trettebergstuen, bl.a. om økte produksjonsmidler, forslag til løsning for de etablerte kompaniene og i tillegg, som varslet, å gradvis øke kulturbudsjettet opp til 1 % av totalbudsjettet, slik det var ved utgang av Hadia Tajiks periode som kulturminister.

Her kan du lese hele Solbergregjeringens forslag til statsbudsjettet 2022 og Hurdalsplattformen.