Mandag 6. september la kulturminister Abid Raja (V) frem Strategi for scenekunst 2021-2025. Strategien har vært underveis lenge – referansegruppen ble oppnevnt i januar 2019 – men strategien har blitt utsatt gjentatte ganger, sist på grunn av pandemien. Formålet med strategien er å peke ut regjeringens prioriteringer for den profesjonelle scenekunsten for perioden 2021-2025. Strategien viser altså den sittende regjeringens ønsker for scenekunsten fremover, og ble lansert en uke før Stortingsvalget – en uke før vi vet om den sittende regjeringen får fortsette eller ei.
Den relativt korte strategien, kun 25 sider tekst, er delt inn i fire innsatsområder. Strategien fokuserer overordnet på mangfold. Mangfoldet vi ser i samfunnet skal gjenspeile seg på scenen, bak scenen, i publikummet og i styrerommene. Det er bra med sterk politisk vilje og tydelighet i det viktige arbeidet som gjenstår, selv om man kan spørre seg om en styrking av talentsatsing gjennom Talent Norge er rett tiltak.
Å styrke ordningen for tidsskrift og kritikk er viktig, for som det står i strategien, bidrar kvalifiserte kritikere til å opplyse den offentlige samtalen og kan være viktig for å bedre ytringsklimaet på scenekunstområdet. Det trengs.
Regjeringen foreslår i strategien blant annet å styrke visningsleddet, gjennom å styrke infrastrukturen for profesjonell dans og scenekunst. Et av tiltakene her er å styrke de regionale kompetansesentrene for dans og Dansenett Norge. I strategien foreslås samtidig en tidsavgrenset ordning som skal stimulere til mer samarbeid mellom institusjoner, visningssteder og kunstnere. Regjeringen uttrykker i strategien at de ønsker å styrke dialogen med kommuner og fylkeskommuner om videreutvikling av infrastruktur for scenekunst og dans. Dansekunsten er som kjent den kunstformen som er svakest institusjonalisert, noe som også nevnes i strategien, og vi tror at slike stimuleringsordninger kan bidra positivt. Det er også foreslått en styrking av stipendordningen, og i strategien står det at de vil «sikre betre vilkår for dansekunstnarar (koreografar og dansarar) som held høg kunstnarisk kvalitet og aktivitet». Det er fint at dansekunstnernes sårbarhet i den prosjektbaserte organiseringen anerkjennes av regjeringen og en styrke av stipendordningen er bra. Samtidig kunne man kanskje ønsket seg enda flere tiltak for å bedre situasjonen.
Utgangspunktet for strategien var blant annet et anmodningsvedtak gjort av Stortinget i desember 2017, som ba regjeringen vurdere situasjonen for etablerte scenekunstkompanier med tanke på langsiktighet og forutsigbarhet. Vi har derfor ventet i spenning på hva strategien vil si om dette. I strategien foreslås det å etablere en pilotordning for driftstilskudd for kompanier, eller «små verksemder» som det står, innen scenekunsten, slik at disse kan ha mer forutsigbar økonomi. Det skal være en søkbar ordning, og embetsverket i Kulturdepartementet arbeider nå med mulige kriterier for en slik ordning. Det vil trolig være en deling mellom drift og produksjon, og tanken er at ordningen kan være på plass allerede i 2023, fortalte Raja på lanseringen.
Både Ap og SV har heldigvis også uttalt at de ser behovet for en ordning for etablerte koreografer/kompanier – og i så måte kan man håpe at de vil ta med seg flere av tiltakene i strategien videre, dersom det er de som kommer til makten etter valget. I strategien løftes flere sentrale problemstillinger, og det foreslås også en rekke tiltak. Flere av tiltakene kan – med rett utforming og armlengdes avstand-prinsippet intakt – være riktig så gode for dansekunsten i et lengre løp.
Samtidig er det viktig å være klar over at slike strategier inngår i et politisk spill, der en ny regjering gjerne vil markere sin politikk og samtidig vise motstand mot foregående regjerings politikk. Den til enhver tid sittende regjering ønsker selvsagt selv å få kred for de prioriteringer og tiltak som de igangsetter. Dersom vi får et regjeringsskifte vil strategiens verdi og betydning falle sterkt, da denne strategien nettopp er den nåværende regjerings prioriteringer. Spørsmålet er derfor om strategien havner i en skuff dersom det blir regjeringsskifte, eller om den nåværende regjeringen får fornyet tillit og dermed har en strategi de kan lene seg på i den videre kulturpolitikkutformingen. Det er mer fristende å bygge egen politikk, enn å overta andres, men samtidig er det et poeng at strategien kommer med flere veloverveide tiltak med bred politisk støtte også fra opposisjonen, som det er lov å håpe at blir realisert uavhengig av regjeringsskifte.
Flere steder i strategien, også avslutningsvis, nevnes at sittende regjering ønsker å bidra til økt kunnskapsutvikling på scenekunstområdet og å utrede scenekunstfeltet. Dette er høyst nødvendig, og også noe Danseinformasjonen med flere har etterspurt i lang tid. Vi håper at dette blir gjennomført.
Budsjettlekkasje
Avslutningsvis ga kulturministeren en liste over forslag regjeringen vil legge fram i det kommende budsjettet for 2022. Dette inkluderer bl.a.
- Kr. 3 mill. x 4 år til Talent Norge
- Kr. 1 mill. til å styrke ordning for tidsskrifter
- Kr. 3 mill. til å etablere nye visningssteder som kan gi økt mangfold
- Kr. 10 mill. til de regionale kompetansesentrene
- Kr. 0,5 mill. til Dansenett Norge
- Kr. 3 mill. til en tidsavgrenset ordning for stimulering av samarbeid om utvikling, produksjon og formidling mellom institusjoner og det frie feltet
- Kr. 1 mill. til Rommen scene
Strategien i sin helhet kan leses her: Strategi for scenekunst 2021-2025
