Danseutdanning truet av nedleggelse

TTil venstre: Ballettinstituttet der det hele startet i 1966. Senere het skolen Den Norske Balletthøyskole, så Norges dansehøyskole, og til sist som en del av Høyskolen Kristiania og Institutt for scenekunst, film og medier (foto til høyre).
Til venstre: Ballettinstituttet der det hele startet i 1966. Senere het skolen Den Norske Balletthøyskole, så Norges dansehøyskole, og til sist som en del av Høyskolen Kristiania og Institutt for scenekunst, film og medier (foto til høyre).
Danseinformasjonen har fått vite at utdanningen «Bachelor i dansekunst» ved Høyskolen Kristiania sannsynligvis legges ned, eller er i fare for å bli lagt ned, allerede fra neste år. Med det er utdanningen som har røtter helt tilbake til 1966 og Jorunn Kirkenærs Ballettinstituttet i fare for å forsvinne.

Ansatte og studenter ble informert for en ukes tid siden, og det har blant annet blitt opprettet en underskriftskampanje mot vedtaket. Danseutdanningene er en viktig grunnpilar for dansekunsten i Norge, nettopp gjennom sin funksjon ved å utdanne skapende, utøvende og undervisende dansekunstnere. For å finne ut hva som har skjedd – om ryktene stemmer – har vi tatt en prat med Hilde Rustad, professor i dans ved Høyskolen Kristiania.


Er det riktig at Høyskolen Kristiania legger ned danseutdanningen? 

– Ledelsen ved Kristiania, ved administrerende direktør Solfrid Lind, har i allmøte i dag, 28. oktober, gjentatt beskjeden om at studieprogrammet «Bachelor i dansekunst – med fordypning jazzdans», er satt på pause, men også at det ikke er formelt nedlagt. Både studenter og ansatte fikk i slutten av forrige uke informasjon om at det ikke gjøres opptak av studenter på «Bachelor i dansekunst – fordypning jazzdans» for høsten 2026. Det gjøres heller ikke opptak på «Bachelor i skuespill» og «Bachelor i musikkteater». Vi har fått vite at Kristiania i tiden framover vil igangsette et arbeid med utviklingen av et nytt studieprogram, «Bachelor i Performing Arts», som sannsynligvis vil inneholde ulike studieretninger innen scenekunst, forteller Hilde Rustad.

Kan du fortelle litt mer om når dette skjer og hvilke konsekvenser dette får?

– Jeg, og flere med meg, som er ansatt på «Bachelor i dansekunst – fordypning jazzdans eller samtidsdans» er opprørt over det som nå skjer. Vi synes dette er forferdelig trist, ikke minst med tanke på den lange sammenhengende historien vår utdanning har: Fra Ballettinstituttet som startet allerede i 1966, til Den Norske Balletthøyskole, til Norges dansehøyskole, og til sist som en del av Høyskolen Kristiania og Institutt for scenekunst, film og medier. Dette handler med andre ord også om forvaltningen av Norges første høyere utdanning i dans som i 2026 fyller 60 år, og som ble startet av Jorunn Kirkenær, i hennes lokaler på Sørbyhaugen. 

Denne endringen med at det ikke skal gjøres opptak av nye studenter neste år innebærer en drastisk reduksjon av studieplasser på bachelornivå innen dans, og vil føre til et mindre variert, mangfoldig og fattigere dansekunstfelt, uttaler Rustad.


Er beslutningen om nedleggelsen endelig, eller er det noen mulighet til å kunne påvirke prosessen?

– Det har blitt gjort styrevedtak på at bachelorprogrammene for scenekunst på Kristiania ikke lanseres i 2026, og slik jeg forstår dette ut fra allmøtet i dag, har vi som er ansatt på studieprogrammene ingen mulighet til å påvirke denne prosessen, forteller Rustad.  

Studieprogramleder for «Bachelor i dansekunst – spesialisering i jazz- eller samtidsdans» og «Bachelor i dansekunst – fordypning jazzdans» Trude Haugland er kjent med innholdet i denne teksten, og også hun bekrefter at det som blir sagt her stemmer.

Danseinformasjonen leser forslaget om ikke å ta opp studenter til neste år, som et forslag om å legge ned utdanningen. Dette vil da ramme alle de tre utdanningene innen dans, skuespill og musikkteater.

Vi mener at dette forslaget vil påvirke dansefeltet direkte, og det er heller ingen tvil om at forslaget må sees i sammenheng med et større bilde som handler om hvordan utviklingen i samfunnet og utdanningspolitiske endringer rammer kunstfaglige utdanninger spesielt. Akademi for scenekunst ved Høgskolen Østfold har blitt lagt ned fra og med høsten 2026, med henvisning til dårlig økonomi, og mange andre kunstutdanninger sliter. Dette forslaget har samme utgangspunkt, hvor man viser til økonomi og behov for innsparinger. Det igjen handler om dyrtid, hvor for eksempel lønnsveksten har vært høyere enn institusjonenes årlige justerte tilskudd. Men det er også sammenheng med en endring i finanseringen av studieplasser, hvor det for få år siden skjedde en endring i vektingen, som medførte at kunstutdanningene (og andre små utdanninger med spesielle behov) kom dårligere ut. Dette igjen kan sees i et enda større perspektiv, hvor man må spørre seg om hvilken posisjon og status kunsten faktisk har i det norske samfunnet. Små (som i få antall studenter pr. kull) kunstutdanninger koster, men er avgjørende for kunsten!


Det har også blitt opprettet en underskriftskampanje mot vedtaket om å legge ned BA i Musikkteater ved Kristiania Høyskole (Musikkteaterhøyskolen).

I Universitas kan du lese mer om saken: Høyskolen Kristiania legger ned flere studier:
– Økonomien kommer alltid foran kunsten






Pil til toppen