Om Dansearkivet

Historikk

Den norske dansehistorien er svært lite dokumentert da det meste av aktiviteten foregår i det frie, ikke-institusjonelle scenekunstfeltet, med unntak av kompaniene Carte Blanche i Bergen og Nasjonalballetten i Oslo. For å unngå at viktig dokumentasjon om den norske dansehistorien skulle gå tapt i privatpersoners fuktige kjellere og loft, har Danseinformasjonen gjennomført to treårige historieprosjekt (1997 – 1999 og 2008 – 2012) som begge hadde som mål å samle inn arkivmateriale fra den sceniske dansehistorien i Norge. Vi har fortsatt innsamlingen av privatarkiv og samlingen består nå av en betydelig mengde materiale fra over 80 arkivskapere som dokumenterer norsk dansehistorie, med fokus på den uavhengige dansekunsten fra 1920 til dags dato, men med hovedvekt på årene fra 1960 til 1994. I tillegg har vi videointervjuet 70 betydningsfulle dansekunstnere som hadde sitt kunstneriske virke fra etterkrigstiden og fram til etableringen av Danseinformasjonen i 1994. Etter 1994 har Danseinformasjonen, som en del av driften, systematisk samlet inn informasjon om det norske dansekunstfeltet. På grunn av liten kapasitet, både med tanke på plass og bemanning, har vårt fokus til nå vært å samle inn det materiale som har vært mest utsatt og sårbart.

Danseinformasjonen søkte høsten 2018 om utviklingsmidler fra Riksarkivaren til et toårig prosjekt som skal gjøre Dansearkivet operativt og funksjonelt for bruk, samt sørge for bevaring i et evighetsperspektiv. Vi fikk innvilget støtte til begge prosjektår. Ved prosjektets slutt vil samtlige arkiver være ordnet og katalogisert, foto og utvalgte dokumenter vil være digitalisert og metadata registrert.

Tilgang

Både studenter, akademikere og kunstnere viser stor interesse for arkivets materiale. I dag gis innsyn etter avtale, i Danseinformasjonens lokaler. Når materialet er overlevert til Arkivverket, vil det være tilgjengelig ved lesesalene i Arkivverket og Asta-katalogen skal publiseres på Arkivportalen. På sikt vil det digitale materiale publiseres på Digitalarkivet. Danseinformasjonen holder jevnlig dansehistoriske presentasjoner og foredrag for kunstnere, studenter, elever og organisasjoner.

Volum og ordning

Dansearkivets papirarkiv består av 58 fysiske arkiv på omtrent 30 hyllemeter og ytterligere 23 heldigitale arkiver, som er fysisk skapte arkiv vi har lånt av arkivskapere og avfotografert/scannet, før de er blitt tilbakelevert (anslagsvis 12 hm). Av de fysiske arkivene er flere såkalte hybridarkiv, hvor deler av arkivet er digitalt materiale. Arkivene er hovedsakelig personarkiv, men også enkelte organisasjoner og prosjekt. Fem av arkivene er Danseinformasjonens egne og resten er samlet inn, primært gjennom Danseinformasjonens to historieprosjekt, men vi har også en liten tilvekst hvert år.

Vi avfotograferer selv samtlige foto i arkivet samt tilfører en større mengde metadata på hvert enkelt bilde. Av papirdokumenter blir mesteparten scannet, etter en individuell vurdering av hvert arkiv. Gjennom et samarbeid med Nasjonalbiblioteket, blir vår audiovisuelle samling, audiosamling, negativer og lysbildesamling, digitalisert hos dem.