Camilla Tellefsen med premiere som koreograf på «Battle: Freestyle»

Av Thea Ericson Aarnes

«Battle: Freestyle» er oppfølgeren til filmen «Battle» som kom i 2018. Filmen er fullspekket med dans og dansere. På rollelista står blant andre Lisa Teige, Fabian Svegaard Tapia, Morad Aziman og Bao Andre Nguyen. Fra 1. april kan du se filmen på Netflix.

Gratulerer med premiere på ny film!
Vil du fortelle litt om filmen?

«Battle: Freestyle» er oppfølgeren til «Battle», som kom ut på norske kinoer høsten 2018, og senere ble distribuert av Netflix med suksess i flere land utenfor Norge. Denne filmen er regissert av Ingvild Søderlind (blant annet hatt regi på filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner»).

Oppfølgeren handler fortsatt om Amalie, som med kjæresten og crewet sitt Illicit forsøker å få det til med dansen. Hun har i utgangspunktet en tradisjonell dansebakgrunn med ballett og moderne, men oppdaget og forelsket seg i hiphop-kulturen og streetdance igjennom Mikael og hans venner i første film. Crewet blir kvalifisert til en stor internasjonal konkurranse i Paris og reiser dit med drømmer om å vinne. I filmen møter Amalie mange utfordringer og står med flere valg både i dansen og livet. Som når hun møter moren sin i Paris. Moren har ikke hatt kontakt med henne siden hun var liten, og er en klassisk danser som jobber som overhode på en anerkjent skole. Amalie sliter fortsatt med å slippe seg fri i dansen og finne seg selv. En undergrunnklubb og miljøet der, trekker henne inn i en verden hvor alt er lov og Amalie oppdager nye perspektiver. 

Alle i hovedcastet er norske dansere med fordypning innen sine respektive dansestiler. Lisa Teige (kjent fra Skam) som spiller Amalie er en helt nydelig danser! Hun har bakgrunn i klassisk ballett, har gått danselinjen på Edvard Munch og har en BA fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2021. Lisa har, på samme måte som Amalie, forelsket seg i hiphopens verden og danser hiphop, house og popping ved siden av å utvikle sitt eget uttrykk. 

Fabian Svegaard Tapia har hovedsakelig bakgrunn fra break, men også teater og hiphop-dans. Han har bred erfaring både med danse- og teaterforestillinger, samt dyp forankring i hiphop-kulturen. De siste årene har han drevet mest med skuespill, men er fortsatt en fantastisk danser med egenart.

De tre andre crewmedlemmene i Illicit er også spesialister innen sine dansestiler, og noen av norges fremste! Bao Andre Nguyen og Morad Aziman er helt råe b-boys fra Kingwings crew og de har vunnet flerfoldige battles, blant annet NM flere ganger. De arbeider begge kreativt med det sceniske, men også skuespill. Morad er også co-koreograf med meg på deler av materialet, og spesielt medskapende på Illicit sitt uttrykk.

Georgia M. Anta er en fremadstormende og ambisiøs ung danser som både danser hiphop og vogue. Hun har vunnet NM, flere battles og Vogue Balls. Hun har også gått Nordic Black Xpress NBX og driver med teater og skuespill.  

Hvordan har prosessen vært som koreograf for en stor filmproduksjon som dette?

Det har vært enormt spennende, men også krevende. Vi spilte inn høsten 2020 og sommeren gikk med til å skape materiale, innstudere og klargjøre for opptak. Det er mange store dansescener i filmen, og mange ulike uttrykk som skulle formes. Både Amalies dansestil, Illicit sitt uttrykk, mitt uttrykk, alle danserne sitt soloarbeid (medskapende med meg), og alle dansescenene på klubben, på morens skole og alle de ulike danserne vi møter i filmen.

For meg er koreografi mye mer enn å skape selve trinnene. Det innebærer å skape et helt uttrykk, tenke på hvem karakteren er, og ikke minst føle karakterene, stiluttrykk, ulikheter og signatur. For alle de som er med, i tett samarbeid med alle danserne. Samtidig skal all dans henge sammen med historien. Det krever et godt samarbeid med regissør Ingvild Søderlind, og arbeid med dansedelene i manus, musikk og casting.

Det er et bestillingsverk så og si, så for meg er det hele tiden en balansegang mellom og svare til oppgaven, holde seg tro til integriteten og samtidig tørre å ta sjanser.

Jeg elsker å fortelle historier gjennom dans og føler bakgrunnen min fra både dans, teater, hiphop-kulturen, men også kommersielle oppdrag har gitt meg en type erfaring som jeg har brukt mye i arbeidet med filmene. Likevel kommer det hele tiden nye ting man skal lære og forstå. Læringskurven er bratt, for å si det sånn. Men veldig givende og inspirerende!

Det lages svært få spillefilmer i Norge som gir dansen så stor plass, har du sett noen positive ringvirkninger av disse filmene for dansen?

Ja det er veldig uvanlig. Jeg tror og håper at disse filmene er med på å sette norske dansere enda mer på kartet internasjonalt. Norsk dans har turnert i årevis, og vi har flere norske dansere som har fått det til internasjonalt, tenker på Mona Berntsen og Guro Nagelhus Schia som eksempel. Quick Crew har jo også fått det til stort internasjonalt! Likevel tenker jeg det er potensiale for at enda fler kan få øynene opp for den kreative kraften og nivået i kunstformen som finnes her til lands.

I tillegg ser jeg at de lokale dansemiljøene synes det er gøy med en ny norsk dansefilm. Flere av dem lager egne premierer, samler elevene for visning og så videre. Jeg synes også det er spesielt gøy og viktig at street- og clubdance sjangre, med utspring fra blant annet hiphop-kulturen og ballroom-kulturen får mer plass og blir anerkjent. Jeg tror slike dansefilmer, selv om de kanskje er fylt med klisjeer, gjør at mannen i gata får litt mer innsyn i hva det betyr å være danser og kanskje til og med får mer respekt og interesse for kunstformen. Vi har et stort potensiale for publikumsbygging i dans, og jeg håper slike filmer gir muligheter for et større publikum, men også for flere utøvere.

Etter pandemien har mange gitt slipp på drømmen om å danse. Det synes jeg er enormt trist. Klart «alle» kan ikke leve av dans, men om man virkelig har skaperkraft og noe på hjertet, og føler man SKAL danse så er det verdt forsøket. Jeg drømmer om at ungdommen ikke skal la seg stoppe av fornuften. Amalie er et veldig kult forbilde der. Det er noen scener i filmen som jeg blir helt rørt av hver gang, fordi hun virkelig står i sitt eget valg, det er bare så kult og viktig. Så er jeg veldig opptatt av at dans ikke bare må handle om estetikk eller kunstuttrykk, ei heller om å skulle imponere noen. Først og fremst handler dans for meg om et helt grunnleggende menneskelig behov for å bevege seg. Babyer danser, og vi har siden tidenes morgen trampet til tromma. Jeg synes ikke dans alltid skal måles i nivå. Mange her hjemme i Norge sier «Jeg kan ikke danse jeg» eller «jeg er ikke flink til å danse…»
– Det er klart du kan danse sier jeg da. ALLE kan danse… bare sett på favorittlåta, slå av lyset og beveg deg; voila DU DANSER.