Det første jeg tenker på er fellesskap – Intervju med B16 og teatersjefen ved Østfold Teater

Naomi Medina Fadlabi Scharling og Yurley Larsen er intervjuet av Anne Golberg Stavn for Danseinformasjonen.

Se lenger ned for intervju med teatersjef i Østfold Teater, Erik Eger-Schøyen. Her svarer han på hvorfor teatret valgte å samarbeide med B16 og om teatret kommer til å satse videre på dansekunst framover.

Hva og hvem er B16?

Yurley: Det første jeg tenker på er fellesskap. Fellesskap med trygghet og åpenhet. Og at det er lærerikt. Det er de ordene som kommer til meg først.

Naomi: Vi startet i 2021, og jeg kjente ikke Amie (Mbye) så godt, men hun hadde kontaktet flere melaninrike kvinner som hun kjente i streetdansfeltet. Og så hadde vi et møte på Nordic Black der hun presenterte en idé, men hun visste ikke helt hva det kom til å ende opp med, tror jeg. Hun hadde et ønske om å lage et kollektiv hvor fellesnevneren var dans, og så har det bare vokst derfra. Vi var veldig mange i starten, jeg tror det var opp mot 30 stykker, og nå er vi 12 eller 13. Og så har det tatt en mer profesjonell vending etter hvert. Nå er vi et kollektiv som har vært tett på hverandre både gjennom jobb og sosialt i fem år.

Og navnet B16 – hvorfor heter dere det?

Naomi: Haha. Vi har hørt mange varianter. For eksempel Black 16, og at vi er 16 stykker. Det er helt sykt. Men det er en forkortelse for “bydel 16”. (Red. anm. Pr. i dag er det 15 bydeler i Oslo. – Bydel 16 er vårt sted, det er vår bydel. Der bestemmer vi alle reglene, sa Amie Mbye, grunnlegger av B16, til Utrop i 2022.) Nå blir det litt ødelagt da, siden de skal slå sammen bydelene. Men det er jo i 2028, så den tid, den sorg.

Dere er for tiden i full gang med prosjektet B16:In Motion i regi av Østfold Teater, hvor dere jobber med koreografene Mounia Nassangar (FR), Oulouy Nicol (CI/FR/ES) og Camilla Tellefsen (NO). Har dere selv valgt hvem dere vil jobbe med?

Naomi: Når det gjelder de internasjonale koreografene så har vi kommet med forslag til hvem vi ønsker å jobbe med, mens her i Norge var det en åpen utlysning, og så har vi vurdert søknadene i fellesskap.

Hva er det dere har sett på når dere skulle velge koreografer å jobbe med?

Yurley: Vi har sett etter noen vi tror vi kan jobbe godt sammen med. Som både kan få frem oss, B16, men som også gjør sin egen greie.

Det som er så fint med B16 er nettopp at ikke alle er profesjonelle dansere, og at ikke alle danser samme sjanger eller stil.

Så det er viktig å jobbe med noen som kan se de forskjellige kvalitetene vi har som kollektiv. Og ikke bare: nå skal vi gjøre popping, eller nå skal vi gjøre whacking. At vi kan være oss selv i det, med våre individuelle uttrykk.

Naomi: Amie har snakket mye om at vi ikke trenger å være så fokusert på sjanger, at streetdansen er en base uansett, men at man kan utforske utenfor det også.

Slik jeg kjenner dere så skaper dere jo vanligvis mye selv. Hvordan er det å jobbe med koreografer utenfra?

Naomi: Jeg synes det er litt deilig. Men noen av tingene vi har laget sammen har vært litt i siste liten og veldig mye stress. Vi har ganske forskjellig danserfaring, så det kan være vanskelig å lage noe som passer for alle. Derfor er det fint at noen andre tar styring. For når ingen av oss har en lederrolle, så får vi fokusert mer på å bare være oss, hvis det gir mening.

Hva tenker dere at arbeidet dere gjør sammen betyr?

Yurley: Som Mounia (en av koreografene) sa, det er historisk. Vi er en gruppe med svarte kvinnelige dansere, som blir satset på i Østfold. Og det er veldig kult at det er der det skjer, at de går foran. Jeg tror også at de ser at vi appellerer til ganske mange, og forskjellige typer publikum.

Naomi: Jeg vil jo at det skal påvirke hele miljøet, men jeg gjør det mest for jenter som ser ut som oss. Og utover det så kan alle liksom ha det gøy med det, eller dra nytte av det. Jeg tror også at vi gjør veldig mye arbeid ved å bare være oss.

Hvis vi kommer inn i et rom, så er det tydelig at vi er i rommet. Energien vår er stor, på en måte.

Og vi er sånn uansett, selv om vi har møte med teateret, så er vi fortsatt B16, unapologetic. Og det har vi måttet venne oss til. Fordi i starten så var det litt sånn, vi må jekke oss ned, men hvorfor skal vi gjøre det når vi aldri får plass ellers? Man må liksom ta sin plass. Det blir alltid noe politisk ved det vi gjør. Men det er ikke noe vi aktivt har bestemt oss for, det er mer fordi vi er de vi er.

Yurley: Jeg føler at med en gang vi sier at vi er en gruppe med melaninrike kvinner, så blir folk sånn, ah, det er politisk. Selv om det ikke nødvendigvis er noe vi går inn for.

Dere har allerede begynt å jobbe med to av koreografene: Mounia Nassangar og Camilla Tellefsen. Hvordan har prosessen vært så langt?

Yurley: Det er to veldig forskjellige uttrykk, og det merkes. Med Mounia er det veldig fysisk og det er mye nytt for de fleste av oss med tanke på at hun er basert i w*acking. Men hun gjør det på en måte som er skikkelig gøy, for det er ikke bare teknikk på teknikk. Det er teknikk-gøy. Hun bruker vår dans i det, og det er liksom ikke noe rett eller galt. Jeg har jobbet mye med Camilla gjennom Subsdans, og så er vi jo i samme crew (dEEp dOWN dopEiZM). Jeg liker det arbeidet veldig godt. Med henne går vi mer inn i det mentale og emosjonelle.

Naomi: Ja, og søknaden hennes var veldig personlig. Vi har begge jobbet med Camilla som yngre gjennom Subsdans crew, men da var man jo på et annet sted mentalt, og i en annen kontekst. Sist vi jobbet med Camilla var samme året som B16 startet, 2021. Så det er spesielt å gå inn i en prosess igjen fem år senere, hvor vi er på et helt annet sted. Nå får vi liksom tappet inn på hvordan hun tenker på ordentlig. Det er veldig gøy.

Yurley: Vi forstår kanskje mer også, går mer i dybden.

Sånn som jeg ser det, så er dere sammen på mange forskjellige måter. Dere jobber med kunstneriske prosjekter, men så er dere også veldig nære sosialt. Hvordan påvirker det måten dere fungerer på som kollektiv?

Naomi: Først hadde vi masse gigs, og så var vi sosiale rundt det. Så hadde vi et helt år hvor vi ikke gjorde noe jobb og bare fokuserte på å være sosiale med hverandre og samle oss som et kollektiv. Og det føler jeg har styrket oss. Å gjøre ting som er litt utenfor komfortsonen, som for eksempel arbeidet vi gjør med Camilla, tror jeg ikke hadde vært mulig om vi ikke hadde hatt det året.

 
Hva betyr B16 for dere som enkeltpersoner?

Yurley: Som jeg nevnte i starten, så har det vært veldig lærerikt. Og da mener jeg også utenom dansen. Jeg har lært så mye om huden min, og om håret mitt. Kanskje det høres rart ut, sånn: hæ, har du lært om huden din? Men du lærer fra et helt annet perspektiv. For du lærer fra noen som faktisk lever det. Og ikke bare internettet, for internettet kan jo si så mye rart. Jeg kjøpte meg min første wig på grunn av B16. Brukte for mye penger på det, men fortsatt.. det var veldig gøy å gå ut der og gjøre det. Min første ordentlig sminke var også på grunn av B16. Det var Sasha (Schanke, danser i B16) som tok meg med. Selv om jeg ikke bruker så mye sminke, eller egentlig ikke i det hele tatt, så var det bare noe… det var noe veldig fint ved det. Da tenkte jeg sånn… dette er familie.

Naomi: Jeg føler meg forstått. Jeg har vært veldig bevisst som ung på mye når det kommer til det å være svart og kvinne. Jeg har alltid vært engasjert, og så tror jeg at B16 var det jeg manglet for å få bekreftelse på at det jeg mente og sa var viktig og riktig i en verden som er veldig A4 og som kanskje ikke er helt oppdatert på de tingene jeg er opptatt av. Så bekreftelsesbehovet jeg trengte var B16, i form av å stå støtt i meningene mine. Og så føler jeg at vi har lært å ha det mer gøy med dans.

Yurley: Har vi med oss en høyttaler blir det fort kaos!

Naomi: Alt er dans, det er alltid bevegelse. Ikke fordi vi bestemmer oss for det, det bare skjer.

Intervju med teatersjef i Østfold Teater, Erik Eger-Schøyen

Hvorfor valgte Østfold Teater å samarbeide med B16?
Det å løfte en sjanger innenfor dansen som ikke så ofte får profesjonelle vilkår, er en viktig motivasjon. Og for å være helt konkret så var det Anne Ekenes i Sparebankstiftelsen DNB som kastet seg over meg rett etter at det ble annonsert at jeg skulle bli ny teatersjef og sa: Jeg har et perfekt prosjekt for deg! Og det hadde hun sannelig rett i. Det er en stor glede for teateret å samarbeide med B16!

Hvem ønsker dere å nå ut til, og hva ønsker dere å få ut av samarbeidet?
For oss går det langs flere akser. Både det å fremme dans som en naturlig del av scenekunsttilbudet vårt, og det arbeidet som gjøres med å styrke kontakten med lokalt kulturliv, er viktig for oss. I Østfold har vi et publikum hvor språk kan være en barriere, så det å vise dans av høy kvalitet er et ledd i å inkludere nye publikumsgrupper. Forestillingen har et omfattende “pluss-program” med workshops og ulike sidearrangementer, noe vi skal forsøke å lære av og ta med oss inn i all vår drift. Det handler om å lage bro mellom amatørene og de profesjonelle uten at vi trenger å være redde for at det skal «vanne ut» høy kunstnerisk kvalitet.

 I tillegg er det utviklende å jobbe med et kompani som B16. Her er det læring i alle bauger og kanter – også for dem vil jeg tro, men i allefall for oss!

Hvorfor satser teatret på dette prosjektet akkurat nå?
Det er midler fra Sparebankstiftelsen DNB og det nasjonale Danseløftet deres som gjør at vi har økonomiske muskler til å satse så tungt og bredt. Østfold Teater skulle hatt 27 millioner mer i statstilskudd per år om vi hadde vært likebehandlet med sammenlignbare teatre. Så uten ekstern finansiering så hadde ikke dette prosjektet vært mulig. Kjedelig svar, men så enkelt er det.

Og kommer teatret til å satse videre på dansekunst framover?
Vi ønsker å styrke samarbeidet med Dansekunst i Østfold, som er det regionale kompetansesenteret for dans. Jeg tror vi kan spille hverandre enda bedre fremover, og dette prosjektet har absolutt gitt mersmak. For meg som teatersjef hadde intet gledet meg mer enn at jeg har muligheten til å utvide repertoaret, også med dans!