Kunsten å spre dansen – Intervju med Panta Rei Danseteater

Kompaniet har holdt til på Sentralen siden 2013, og Danseinformasjonen (ved Minda Marie Kalfoss) møter Anne og Pia der til en samtale om pågående og kommende prosjekter, erfaringer, ambisjoner på vegne av dansefeltet og drømmer for framtida. 

Hva arbeider dere med for tiden? 

Anne Ekenes: Vi har endelig hatt et gledelig gjensyn med danseskolen MUDA i Tanzania, etter to år uten mulighet til å reise dit. De ansatte ved skolen kunne fortelle at 90% av studentene fra skolen livnærer seg på dans etter endt utdanning.

Det er motiverende å se at noe man har vært med på å bygge skaper gode rammer og sikrer jobb, selvtillit og kunstnerisk utvikling.

I tillegg har vi nettopp hatt et internt strategimøte. Hvert år ser kompaniet på organisasjonskart, reviderer ansvarsområder og videreutvikler prosessene. Ryggraden i arbeidet til PRD er kunstproduksjonen, men det som skjer både på og utenfor scenekanten danner en kompleksitet og en helhet som er sentral i måten vi jobber på.

Pia Holden: Panta Rei jobber langs noen akser som skal forenes; kunstproduksjon, prosjekter med lokalbefolkningen under turné og talentutvikling.

AE: Ikke minst er kompaniet opptatt av å påvirke dansens vilkår i samfunnet. Hvis rammene tillater det, kan dansen være en viktig aktør i flere menneskers liv.

Anne og Pia har begge lavere skuldre for neste år. 2022 blir det første året de viderefører modellen for de nasjonale prosjektene fra året før.

AE: Vi videreutvikler alltid prosjektene våre etter tilbakemeldinger fra involverte kunstnere og samarbeidspartnere. Nå ser vi at breddeprosjektet TILT, talentutviklingsprogrammet TILT Grow og vårt nyeste prosjekt Oslofjorden danser fungerer veldig godt sammen. 

PH: Det letter planleggingen i sin helhet og er veldig tilfredsstillende!

Oslofjorden danser går inn i sitt andre år og inviterer enkeltstående koreografer fra det norske dansefeltet til å skape soloer for profesjonelle dansere i talentutviklingsprogrammet TILT Grow. Soloene settes sammen i ulike vandreforestillinger langs, eller ved, Oslofjorden.

AE: Med de stedsspesifikke vandreforestillingene opplever vi at vi har klart å skape en bærekraftig ramme med stort potensiale, som også fungerer under en pandemi.

Et mål for TILT Grow er at alle utøverne i programmet møter lokalbefolkningen der vandringene finner sted. Møtene skjer gjennom prosjekter der lokalsamfunnene selv er med og bestemmer hvilke danseprosjekter som sammen med PRD gjennomføres i egen region. Prosjekter som involverer både innbyggere, lokale profesjonelle dansere og utøverne i TILT Grow. 

Det er viktig at hele teamet i Panta Rei er med i utarbeidingen og realiseringen av disse store og komplekse prosjektene. Vi er avhengig av en solid og framoverlent administrasjon av prosjektledere som sammen bærer ansvaret på tvers for å kvalitetssikre alle ledd i arbeidet fortløpende. 

I 2022 vil PRD også skape to verk for barn. Et bestillingsverk for Unge Viken teater for dem mellom 3 og 6 år, og en co-produksjon med Sørkoreanske Sang Sang Maru for barn mellom 6 og 10 år. Det å dykke inn i dansen for denne aldersgruppen blir spennende og nytt for oss!

PH: I 2022 vil vandreforestillingen som konsept også melde sin ankomst i prosjektet Frie Fraspark der PRD gjester alle ungdomsskolene i Lillestrøm kommune. Dette prosjektet har vart siden 2005 og danner en flott plattform for utforsking av samtidsdansen i møte med et ungt publikum, der ungdommene selv både skaper, utøver og ser dans. I så måte var dette det første prosjektet der den helhetlige tilnærmingen vår til dansen stod i fokus.

Kan dere beskrive arbeidsmetoden deres?

PH: Anne har en uortodoks måte å lede på, og hun har grunnlagt Panta Rei basert på spørsmålet: «Hvordan finne løsninger i arbeidet med å være både skapende og utøvende og å tenke bærekraftig med et langsiktig perspektiv?». Anne gir ansvar videre til andre, noe som oppleves kreativt og spennende å jobbe i. Personlig elsker jeg å finne løsninger og liker når ting oppleves vanskelig.

De siste to årene har Panta Rei hatt fem personer i staben, med et felles mål om å finne løsninger og sikre kompaniets relevans i et stadig utviklende dansemiljø. I de kunstneriske prosessene samarbeider Anne og Pia om det koreografiske arbeidet. Anne jobber frem en idé eller et konsept, og så hopper Pia inn og knar ideene videre sammen med Anne. Deretter jobber de sammen i studio, hvor begge er på gulvet med danserne i starten. Anne har også et dramaturgisk overblikk og det endelige kunstneriske ansvaret. Ideene er ofte inspirert av de nære tingene.

AE: Vi liker å jobbe i de intime rommene, med nære relasjoner og nærhet mellom produksjon og publikum. Vi blir inspirert av å jobbe med andre utøvende kunstnere, som for eksempel i forestillingen Make Me Dance (2017) der utøvernes personlige reise gjennom dansen er den røde tråden. 

Pia og Anne tar også inspirasjon fra egne liv og spøker med at de ofte ender opp i de samme livskrisene samtidig, og så finner dette veien inn i neste produksjon. De føler seg hjemme i danseteatertradisjonen og er opptatt av å formidle historier. Fra et estetisk perspektiv er de opptatt av det fysiske uttrykket. Anne forteller at det som har fanget henne i alle år er det fysiske, alt det kroppen kan få til.

AE: Når vi sammen med utøverne kan skape spennende bevegelsesmateriale og gjennom både bevegelse, og noen ganger tekst, fortelle nære historier da opplever vi at arbeidet blir viktig.

Hva har vært viktig for deres kunstneriske utvikling og hva motiverer arbeidet deres?

AE: Jeg anbefaler alle å finne seg noen som de kan snakke, sparre og kaste ball med. Nærhet, lojalitet og fellesskap er ofte en drivkraft som kan gi ekstra energi og drive inn i et utfordrende arbeid. Samtidig er vi begge svært opptatt av ryddighet og det profesjonelle i relasjonen. Bevisstheten om en tydelig arbeidsfordeling har gjort oss effektive. Med høyt arbeidspress har vi måttet tåle å gjøre feil og tørre å ta noen diskusjoner.

Pia og Anne snakker mye om møtet med kunsten, både overfor utøvere og publikum. Hvordan møter vi prosessene og alle vi jobber med? Inngangen til arbeidet med dansen har for Panta Rei alltid vært å sørge for å være generøse. 

AE: Vi har jo lyst til å være med og påvirke samfunnsutviklingen, i positiv forstand! Vi må få lov til å være såpass ambisiøse. Møtene som skapes i lokalsamfunnene under TILT viser at vi faktisk gjør en forskjell for mennesker. Derfor er den relasjonelle inngangen til kunsten så viktig for PRD. Det gir oss en anledning til å se og føle på hvordan publikum lar seg berøre. Det er flere dansekunstnere forunt å få kjenne på disse møtene og behovet for dansen! Vårt ansvar som dansekunstnere er å gi flest mulig et eierforhold til dansen.

PH: Etter pandemien har det sosiale perspektivet i kunsten blitt langt viktigere enn før. Utenlandske aktører begynner å se til oss. Vi får signaler om at det å legge igjen noe, ikke bare komme og dra igjen, er viktigere enn noensinne i et globalt perspektiv. PRD har også sett konkrete eksempler på at dansere og samarbeidspartnere har endret arbeidsmåter og strategier, basert på de gode erfaringene med å møte publikum, utenfor scenekanten. 

Hva betyr dans som uttrykk for dere personlig?

AE: Jeg føler seg mest berørt av dansen når jeg er sammen med færre mennesker og får lov til å kjenne på noe som er nært, noe som berører meg personlig og følelsen av at de som formidler ønsker å nå nettopp meg.

PH: For meg er noen av de største kunstopplevelsene i studio, i møtet med danserne. Når man opplever de eureka-øyeblikkene, hvor man finner det man har så lyst til å fortelle og formidle, og klarer å få det fram! Jeg blir også veldig inspirert av møter hvor jeg snakker og utveksler med andre dansekunstnere.

Hvilke utfordringer mener dere at det norske dansekunstfeltet står overfor i dag?

AE: Vi har tenkt mye på hvordan vi kan få jobbe med det som er viktigst for oss og hvordan vi kan nå enda flere. Aller viktigst er en bedre infrastruktur for å kunne jobbe på en profesjonell og god måte. Dette ville ha styrket hele dansefeltet og det burde vært på plass for lenge siden!

Panta Rei har nå muligheten til å bruke ressurser på å synliggjøre dansens plass i et større samfunnsperspektiv, noe som vanligvis er helt umulig for enkeltstående kunstnere, fordi man bruker all energien på å overleve. I mange år produserte Panta Rei Danseteater én produksjon i året, uten å vite om vi ville kunne fortsette året etter. Vi unner så mange flere å få mulighet til å tenke langsiktig! Det trenger ikke være snakk om kjempe-summer, men noe som gir en trygghet og som gir mulighet til å tenke lenger enn et halvt år av gangen, slik Sparebankstiftelsen DNB har gjort for oss.

De er begge enige om at når man har jobbet lenge, er det tilfredsstillende å dele den kunnskapen man har opparbeidet seg, slik at andre ikke trenger å bruke like lang tid på å erverve seg den samme kompetansen. Samarbeidet med Talent Norge skaper dette rommet for deling.

PH: TILT Grow skal reflektere kompleksiteten i arbeidet med dansen og gi deltakerne de verktøyene de trenger for et langsiktig liv i feltet. Et ønske vi har er at flere kan erfare at yrket er bærekraftig: Hvor er mulighetene? Hvem er du som dansekunstner? Hvor går din kunstneriske utvikling? Hvor kan du være tilstede for å gjøre dansen relevant? Hvordan gjøre dansen viktig for folk? 

AE: Dansekunstnerne i Norge er gode til å tenke forbi etablerte rammer og vi synes det hadde vært strålende om flere dansekunstnere hadde selvtillit til å dykke inn i dansen på utradisjonelle arenaer og med utradisjonelle målgrupper. Systemet hadde hatt godt av at kunstnerne utfordret og utvidet rammene som eksisterer i dag! Feltet vårt er fylt til randen av flinke folk, de må bare tro på at de er flinke og kjøre på med den kapasiteten de har. Da får man til mye.

PH: Vi må dessuten tørre å gjøre feil. Jeg liker det ikke selv, og det kan være vondt å stå i, men vi må tørre å ta noen sjanser.

Pia og Anne har begge klokketro på generøsitet. De forstår at det kan være vanskelig, fordi det alltid er et element av konkurranse i feltet. Allikevel vil de insistere på at vi må tørre å samarbeide mer og samsnakke mer.

AE: Vi får til mer sammen, enn hver for oss. Det vil gi større synlighet til feltet. Dersom dansefeltet står samlet, vil vi alle få noe igjen i andre enden.

Mer informasjon om Panta Rei Danseteater finner du her.