Senter for Dansekunsts ærespris for 1996 tildeles Gerd Kjølaas

Teksten er hentet fra forslaget om navnsetting på Vulkan – nå Gerd Kjølaas’ plass.

Gerd Kjølaas (født 22. mai 1909, død 3. februar 2000)

I forbindelse med Gerd Kjølaas´ 80-årsdag skrev Barthold Halle i Dagbladet: ” Hun fikk en viktig del av utdannelsen hos Kurt Jooss i Tyskland før Hitler, og kom hjem med den moderne fridansen som passet hennes temperament og fantasi. Det var i en tid da det å eksponere seg som profesjonell danser i Norge ville si å komponere sine egne danser, sy sine egne kostymer, leie seg lokale, selge billettene og til slutt betale underskuddet selv. Hun hadde den styrken som skulle til.”

Gerd Kjølaas ble født i Trondheim i 1909, men flyttet tidlig til Oslo. Hun var elev hos Inga Jacobi og Signe Hofgaard og videreutdannet seg i Dresden, Dartingen og London. I 1931 debuterte hun som danser og koreograf i Trondheim, der hun også drev skole i fridans i fem år. I 1946/47 danset hun med Ballet Joos på verdensturné i Europa og Nord-Amerika.

Under krigen underviste Gerd Kjølaas i Oslo og bygget opp en stamme dansere som i 1945 viste hennes koreografi Mot Ballade. Denne balletten ble en begivenhet i norsk dansehistorie og ledet til samarbeidet med den engelske danseren Louise Browne om etableringen av dansekompaniet Ny Norsk Ballett i 1948. Kompaniet hadde sete på Bygdøy og gjennomførte fire sommersesonger på Friluftsscenen til Norsk Folkemuseum.

Ny Norsk Ballett ble populær og nådde ut til nye publikumsgrupper. Repertoaret var en blanding av konkrete, lettfattelige balletter med morsomme poenger og dramatiske handlingsballetter, oftest med spesialkomponert norsk samtidsmusikk. Det ble riksteaterturneer og tre vellykkede gjestespill i Storbritannia, hvor kompaniet fikk prøvd seg for et kyndig publikum med stor suksess.

Da Louise Browne forlot Norge og kompaniet etter to år, ble Gerd Kjølaas stående alene om driften og den økonomiske risikoen. 1952 var kassen tom, og Ny Norsk Ballett måtte legge ned. Påskyndet av Gunnar Brunvoll gikk Gerd Kjølaas i kompaniskap med den klassiske pedagogen Rita Tori, og Ny Norsk Balletts virksomhet fortsatte i Den Norske Ballett. Etter kort tid ble dette kompaniet innlemmet i Norsk Operaselskap, og med åpningen av Den Norske Opera i 1958 var Operaballetten en realitet. Gerd Kjølaas var Oslo kommunes representant i Operaens råd i 20 år, fra 1957–77.

Gerd Kjølaas koreograferte også for Nationaltheatret, Folketeatret, Det Norske Teatret og Den Norske Opera. Hennes mest kjente verk er Mot Ballade, Markisen, Svein Uredd, Tyrihans og Veslefrikk. Sistnevnte ble Norges første dansefilm i 1953.

I 1946 skrev Gerd Kjølaas den første norske danseboka Fri Dans. Hun har fått en rekke stipendier og priser, og gjennom de senere år av sitt liv var hun mottager av Stipend for eldre, fortjente kunstnere. I tillegg mottok hun Oslo bys kulturstipend i 1968, Kongens fortjenestemedalje i gull i 1969 og Danseinformasjonens aller første Ærespris i 1995.

Ved Den Norske Operas 25-årsjubileum utropte direktør Gunnar Brunvoll Gerd Kjølaas til ”den norske balletts mor”, noe dansehistorikerne har kalt henne siden.

Hennes arbeid har vært banebrytende og mangfoldig, som danser, pedagog og koreograf. Hun virket i en tid hvor alt som skjedde innenfor dansekunsten i Norge var nybrottsarbeid, og hun møtte mye motstand og uforstand og ikke minst pengeproblemer. Bare et fåtall ildsjeler våget å satse på en fremtid innen dansen dengang. 

De siste år av sitt liv ble Gerd Kjølaas sittende i rullestol, men hun beholdt likevel sitt optimistiske sinn. Nesten 90 år gammel gav hun ut sin selvbiografi, Dans, ropte livet.

Dybdeintervju med Gerd Kjølaas