Konsekvensen av et kuttforslag er ofte omfattende fordi det igangsetter en enorm mobilisering som krever tid, ressurser og energi fra alle involverte: politikere, skoleledere, foreldre, engasjerte samfunnsborgere, lærere og ikke minst elevene. Det bidrar til å skape en utrygghet som igjen påvirker mulige fremtidige søkere inn til danselinjene – både gjennom praktiske hensyn, men også gjennom å signalisere at danselinjen ikke er noe som prioriteres og med et enkelt pennestrøk kan strykes. Det er med på å svekke verdien av kunst og kultur i samfunnet vårt.
Det er mye som tilsier at elever som går på danselinjer opplever høy grad av trivsel i løpet av sin tid i videregående opplæring. En stor andel fullfører og oppnår samfunnsviktig kompetanse og ferdigheter, samt går videre til høyere utdanning. Så kan man jo spørre seg, hvor kostnadseffektivt er det egentlig da å kutte i MDD-linjer rundt om i landet sett i et helhetlig perspektiv? Er det kun et økonomisk spørsmål, eller kan det også ses i sammenheng med at flere beslutningstakere ikke ser kunst og kultur som viktige verdier å kjempe for?
Vi i Danseinformasjonen har i forbindelse med at både Skien VGS, Firda VGS og Inderøy VGS har stått overfor kuttforslag den siste tiden, tatt kontakt med ulike aktører for å høre deres tanker og innspill om hvilken verdi danselinjer spesielt, og MDD-linjer generelt, kan ha – både for enkeltmennesker og for samfunnet rundt.
Stine Mari Jacobsen, Lektor i dans og avdelingsleder for dans og drama ved Lillestrøm videregående skole og styremedlem i Norske Dansekunstnere er forespurt om å dele sine tanker om situasjonen vi nå har stått i, med tre MDD-linjer som er foreslått kuttet på ulikt vis.

I en tid med stadig strammere økonomiske rammer for skolene, og gjentatte forslag om å kutte i tilbudet innen musikk, dans og drama ved videregående skoler rundt om i landet, opplever mange av oss som jobber med dans i videregående opplæring en økende utrygghet og bekymring. Det handler ikke bare om våre egne arbeidsplasser, men også om dansens og de øvrige praktisk-estetiske fagenes plass i skolen.
Vi vet hvor viktig dans er som eget utdanningstilbud i videregående skole. Skal vi ha et levende og profesjonelt dansekunstfelt i Norge, der det utvikles og skapes dansekunst av høy kvalitet, er vi avhengige av en sterk og sammenhengende utdanningskjede, fra kulturskoler og private danseskoler, via videregående opplæring, til høyere utdanning.
Dans i videregående skole gir elevene et solid grunnlag for videre studier innen dans. Gjennom opplæringen utvikler de kunnskaper og ferdigheter i å utøve, formidle og skape dans. Verdien av danseutdanningen strekker seg også utover det å utdanne fremtidige dansekunstnere. Elevene tilegner seg kompetanse som også er verdifull i videre studier innenfor andre fagfelt, i arbeidslivet og i livet generelt. Gjennom undervisningen lærer elevene blant annet utholdenhet og evnen til å stå i krevende prosesser over tid. De lærer å arbeide selvstendig og i samarbeid med andre, å ta ansvar, bidra til fellesskapet og drive prosesser fremover. De utvikler mot til å utfordre seg selv, tåle motgang og håndtere usikkerhet og ubehag. Danseutdanningen bidrar til å utvikle robuste, selvstendige og samarbeidsorienterte unge mennesker som tør å møte utfordringer og har tro på egen evne til å mestre dem.
Nå står en ny reform i videregående opplæring for døren, og mange av oss opplever at vi nok en gang må kjempe for å synliggjøre og forsvare verdien av fagene våre. Det er både frustrerende og slitsomt å stadig måtte argumentere for vår egen berettigelse. Samtidig finnes det en enorm kampvilje blant oss som arbeider med dans i videregående skole. Ikke nødvendigvis fordi vi er så glade i å kjempe, men fordi vi vet hvor viktige fagene våre er; for elevene, for dansekunsten og for samfunnet.
I 2024 sto St. Hallvard videregående skole i Lier ovenfor kuttforslag og vi spurte dansekunstner og -pedagog Kathrine Jacobsen om hennes opplevelser med å stå i en slik prosess

Foto: Erika Hebbert
Kan du si noe om det å være pedagog i en prosess der danselinja er truet med å kuttes?
Å være pedagog i en prosess der danselinja trues med å kuttes er både krevende og altoppslukende. For oss på St. Hallvard kom beskjeden om mulig nedleggelse tidlig på høsten da vi akkurat hadde kommet godt i gang med undervisningen. Jeg husker at vg3 dans det året var i oppstarten av sitt høstprosjekt som er en veldig spennende og lærerik prosess, men med en begrenset tidshorisont og mye å gjøre! Da meldingen kom, måtte vi legge prosjektet til side og i stedet hive oss rundt og lage en video til sosiale medier for å synliggjøre viktigheten av linja vår og med det starte kampen. Den opplevelsen gir et godt bilde på det å stå i en slik situasjon; plutselig blir man revet ut av undervisningshverdagen og må inn i «kjempe for egen eksistens modus». Istedenfor å få jobbe faglig med elevene, skape gode læringssituasjoner og forberede de til høyere utdanning, krever situasjonens alvor beinhard mobilisering på alle kanter for å få lov til å fortsette. Å stå i en mulig nedleggingsprosess er også veldig sårbart. Som lærer påvirkes alt – jeg ble redd for at fremtidige elever skulle miste muligheten til å velge dans på videregående og at vårt fylke ikke lenger skulle ha en danselinje i det hele tatt. Årene i forkant hadde en annen danselinje i samme fylke blitt nedlagt. Heldigvis var prosessen med St. Hallvard så åpen og forutsigbar som mulig, på den måten at vi fikk kjennskap til budsjettforslaget i ganske god tid før beslutningen skulle tas. Så selv om arbeidet og mobiliseringen tok all vår tid den høsten fikk vi hvert fall muligheten til å kjempe for linja vår. Vi opplevde også å bli hørt og tatt på alvor og det er jeg veldig takknemlig for.
Hvordan påvirker et kuttforslag elevene, deres læring og utvikling – men også deres trygghet i skolehverdagen?
For elevene opplevdes kuttforslaget som en forstyrrelse i deres læring og utvikling, de fikk ikke lenger fokusere på dans og skolehverdagen sin. Hos oss ble det tydeliggjort at uansett utfall ville eksisterende elever få fullføre sitt skoleløp og det ga nok elevene trygghet. Samtidig kjente de på en sterk urettferdighet og lojalitet til danselinja. Vi opplevde også at elevene hadde en helhjertet solidaritet med ungdommene som skulle komme etter, og var veldig opptatt av at de skulle få ha de samme mulighetene i valg av linje på videregående skole.
En nedleggingstruet linje opplever fraværet av trygghet både i den aktuelle situasjonen, men også i tiden som komme. Dessverre er det slik at bare muligheten for at linja kan bli nedlagt, skaper utrygghet som påvirker antallet søkere til nye vg1 kull. Nyheten om at nedlegging er et reelt alternativ gir usikkerhet og påvirker søkere og deres foresatte negativt. Å være nedleggingstruet kan «henge» ved en allerede sårbar linje over lengre tid og det kan ta flere år før man på nytt vil oppleve en økning i antall søkere. Som igjen kan gjøre at man står i en sårbar og utsatt situasjon ved neste budsjettforslag.
Hva gjorde dere for å overleve og unngå kutt?
Den høsten skrev vi avisartikler, kontaktet tidligere elever og andre støttepersoner, var i tett kontakt med alt av fagorganisasjoner og tillitsvalgte, og hentet inn råd fra kollegaer med erfaring fra samme sårbare situasjon. Vi var i dialog med politikere og inviterte inn på skolebesøk og forestillinger, og vi gjennomførte demonstrasjonsmarkeringer både på skolen og foran fylkeshuset. Alt med et stort håp om at politikerne ville komme til å snu og samtidig med stor bekymring for det motsatte. Tidligere elever opprettet en støttegruppe med en underskriftskampanje og det var fantastisk og rørende å oppleve all denne støtten fra så mange hold. Heldigvis ble utfallet at danselinjen ble bevart og opprettholdt.
Har du tanker om hvorfor danselinja i VGS er viktig for dans som kunstform?
Danselinja på VGS er svært viktig for dans som kunstform. Først og fremst opplever jeg at linja gir elevene mulighet til å fordype seg i dansefaget på en inkluderende og omfangsrik måte. Dansen åpnes og utvides kanskje enda litt mer for ungdommene når de kommer på VGS. Gjennom faginnholdet og dybdelæringen får de oppleve mangfoldet i dans som kunstform. Elevene får utvikle egne ferdigheter og særpreg, og de får utforske, skape og formidle – samtidig som de opplever dansen i en større sammenheng, både historisk og som scenekunstfag i dag.
Nea Dalsegg er tidligere elev ved danselinja, Skien VGS og studerer nå ved London Studio Center.

Som dansekunstner oppvokst utenfor Oslo – hva var ditt forhold til danselinja?
Det å vokse opp som danser i og utenfor storbyen kan nok oppleves ganske forskjellig. Selv med det viktige og klare arbeidet fra kompetansesentrene rundt om i landet, kommer man ikke utenom at ressursene og mulighetene er flere rundt storbyene.
Danselinja ga oss muligheten til å dyrke tekniske, kreative og utøvende ferdigheter på en helt annen måte enn tidligere. Vi hadde lærere som hadde både studert og jobbet i storbyene og internasjonalt, og delte lang erfaring i faget. Vi fikk jevnlig dratt inn til Oslo på studietur, hvor vi så forestillinger, hørte foredrag og besøkte utdanningsinstitusjoner. Vi fikk et innblikk i det større nettverket danse-Norge er.
Som ungdom med en liten drøm om et yrke i dansen, var danselinja helt klart avgjørende, og jeg hadde aldri stått i en posisjon med mulighet for opptak til høyere utdanning i dansekunst uten den.
Har du tanker om hvordan danselinjer på VGS er viktig for dans som kunstform?
For meg er det viktig å anerkjenne at danselinja, blant mye annet, har en funksjon som studieforberedende opplæring for utdannelse innenfor scenekunst. Scenekunsten er et livsverk, og det krever mange år å bygge opp ferdighetene bak. Jo høyere nivå elevene holder når de tas opp til høyere utdanning, jo lenger kan utdanningen ta dem, og jo dyktigere kunstnere går ut i feltet i etterkant.
Danselinja i videregående skole setter dansetreningen i system, med kompetansemål og læreplan. Det gir ikke kun grunnlag for teknisk og kunstnerisk utvikling, men krever også at elevene tenker, reflekterer, analyserer, skaper og samarbeider. Skolegangen skaper elever som ser helheten i prosesser, og som tenker både fremover og bakover. Dette skaper reflekterte, kreative og forberedte elever som er godt rustet til å gå inn i en utdanning innenfor dansekunst,
Hva tenker du om forslaget om å kutte i MDD-tilbudet ved Skien VGS?
Det er oppriktig synd å høre at slike store kutt kan ramme MDD-tilbudet på Skien VGS, og det setter spørsmålstegn rundt Telemark sitt arbeid mot et skapende kulturfylke. Det er tydelig at det større bildet av alle institusjonene som utgjør det kreative feltet ikke blir sett.
En av de mange unike sidene ved MDD-tilbudet på Skien VGS er at alle tre linjene er i samme bygg. Gjennom årene på Skien fikk vi stor tverrkunstnerisk inspirasjon gjennom å se arbeidet til de andre linjene, og vi fikk utforske prosjekter på tvers av disiplinene. Det er et ekstremt verdifullt trekk ved skolen, og rammes én av dem er det er det noe som uten tvil vil påvirke alle tre.
Som sagt hadde jeg aldri stått med mulighetene jeg gjør i dag uten de tre årene på Skien. Jeg håper inderlig at det blir en grundig vurdering fra fylkeskommunen i prioriteringene fremover, og at det større bildet av hva som trengs for å skape et rikt kulturliv blir sett.
Jon Filip Fahlstrøm, dansekunstner og tidligere elev ved danselinja på Inderøy videregående skole.

Som dansekunstner oppvokst i distriktet – hva var ditt forhold til danselinja?
Jeg ante ikke at dans var et yrke man kunne utdanne seg til. Jeg kom inn på MDD for å studere musikk, men oppdaget dans, danseutdanning og danseyrket gjennom MDD på Inderøya. Etter 20 år som profesjonell danser husker jeg fremdeles mitt eget utgangspunkt og hvor min yrkesvei startet. Ut ifra min erfaring kan jeg si at det er utrolig mange unge talenter innenfor estetiske fag i distriktene, og det er deres stemmer, erfaringer og kunstneriske virke som gjør at vi kan ha et landsdekkende kunstuttrykk fullt av variasjon, mangfold og rikdom.
Har du tanker om hvordan danselinja i VGS er viktig for dans som kunstform?
VGS er år som er formative, for identitet, for valg videre og i ytterste tilfelle for samfunnsbyggingen. At VGS tilbyr både kunnskapsbygging, kompetanse og samtidig muligheten til å komme i kontakt med kunstnerisk uttrykk gjennom dans ser jeg på som en av grunnsteinene til at vi kan fortsette å utvikle dansefeltet. Jeg tror at målrettethet, større drømmer og det å se muligheten for en fremtid innen dans i mange tilfeller vokser ut av årene på VGS.
Hva tenker du om forslaget om å kutte i MDD-tilbudet ved Inderøy VGS?
Det synes jeg er et elendig forslag. Det fremstår som et forsøk på å skape billig politisk signaleffekt om handlekraft. Det det ikke tar høyde for er at kunst og kultur vokser ut av akkurat disse tilbudene. Og et samfunn som ikke evner å se viktigheten av å ha et rikt, utfordrende og engasjert kulturliv, forstår bare systemer og glemmer mennesket i det hele. Og hvem er vi som samfunn uten menneskene? See you in the matrix.
Vi tok også kontakt med Siv Furunes, lektor ved Inderøy VGS, sitter på fylkestinget for SV og er leder for SVs kulturnettverk, for å få flere vinklinger på saken.


Hva er dine tanker om kutt i MDD-tilbudet ved Inderøy VGS?
I denne omgang er det foreslått at elevsatsen for musikkelevene i hele fylket skal kuttes. Dette vil gå utover kvaliteten. Fylkesdirektøren har skissert at man enten må ta ned elevsatsen, eller legge ned tilbudet på noen av skolene. Musikk, dans og dramatilbudet er bærebjelken ved Inderøy, så konsekvensen vil være nedlegging av skolen på sikt. Det legges opp til en skolestruktursak fram mot 2040 som skal behandles våren 2028.
Innherred (Levanger, Verdal, Steinkjer og Inderøy) har mest innbyggertall i Trøndelag etter Trondheim, og ungdommene i regionen bør kunne velge mellom alle programfag.
Flytting av MDD til en annen skole vil være dyrt, så det vil ikke være en besparelse.
Overalt i kulturlivet i tidligere Nord-Trøndelag finner vi tidligere elever ved Inderøy VGS, jamfør bildet fra Stiklestad sommeren 2025. Vi nordtrøndere blir også forsket på gjennom HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). I 2020 kom rapporten fra HUNT4 som påviser at vi lever lengre og har bedre helse hvis vi opplever og aller helst utøver kultur.
Dessuten har skolen høy gjennomføringsgrad. Ungdommer med skolevegring på ungdomsskolen, gleder seg til skolehverdagen. Ungdommer opplever at de kan være seg selv og er rause med hverandre.
Firda og Skien VGS er også i prosess om foreslåtte kutt – hva tenker du konsekvensene av slike kutt kan være for distrikts Norge?
MDD-linjene er helt avgjørende for kulturlivet og bolysten i distriktene. Tidligere elever finner vi igjen som kordirigenter, regissører, syngende sykepleiere, musikere, kulturskolelærere, grunnskolelærere, koreografer, kulturadministratorer, forfattere osv – lista er mye lengre.
Hva tenker du er beste fremgangsmåte nå for å redde de truede MDD-linjene? Og hvordan kan vi forebygge nye kutt i tiden fremover?
Som forebygging må vi styrke kulturskolene, den kulturelle skolesekken og kompetansen i estetiske fag i grunnskolen. Folk må lære å være publikum fra de er små. Flere steder er lavere søkertall en utfordring, da må vi la ungdom erfare å delta i produksjoner, slik at de kjenner at dette er noe de vil fortsette med i hverdagen.
Kristina Lvova Høydal, dansekunstner og tidligere elev ved danselinja, Firda VGS

Som dansekunstner oppvokst i distriktet – hva var ditt forhold til danselinja?
Danselinja på Firda VGS var den einaste moglegheita for meg for å gå vidare med dans på vidaregåande i fylket. Eg ynskte ikkje flytte altfor langt vekk frå heime og venninner. Då eg fann ut at det var mogleg å velje denne retninga på Sandane visste eg kva eg ville gå vidare med. Det var dans eller medium og kommunikasjon eg helst ville gå. Firda vidaregåande var den einaste i nærleiken som tilbydde desse linjene. No er sistnemnde borte så eg tenker det er enormt viktig å kjempe for at ikkje danselinja også vert borte.
Hvordan tenker du danselinjer på VGS kan være viktig for dans som kunstform?
Her kan eg ta meg sjølv som døme. Eg visste knapt kva som fantes av dans i verda før eg byrja på vidaregåande. Det eg hadde kjennskap til var det kommersielle og hiphop frå det eg såg på TV. Moderne- og samtidsdans var ikkje-eksisterande i mi verd før eg møtte det på vidaregåande. På danselinja fekk eg utforske, oppdage og lære dansehistorie. Eg visste ikkje at eg interesserte meg for slik kunnskap og der fant eg det eg brann for! Eg vil tørre påstå at eg ikkje hadde vore dansekunstnar eller dansepedagog den dag i dag utan danselinja på Firda.
Hva tenker du om forslaget om å kutte i dans og drama-tilbudet ved Firda VGS?
Heilt katastrofalt for kunst- og kulturmiljøet i Noreg! Det ville ta bort moglegheiter for draumande dansarar ute i distrikta og gjere det vanskelegare å nå ut med dansekunst til fleire enn dei store byane.
Geir Baldersheim Leirvåg, dansekunstner og avdelingsleder MDD ved Firda VGS.
Geir B. Leirvåg ble tilsendt spørsmålene og svarte ut før kuttforslaget ble reversert. Vi opplever at svarene på spørsmålene fremdeles er viktige og relevante, da politikerne presiserer at linjene “ikke er freda for alltid” og at søkertallene er det som avgjør hvilke linjer som starter opp.

Hva tenker du om forslaget om å kutte i dans og drama-tilbudet ved Firda VGS?
Det kjennest urettferdig, og forslaget byggjer på feil grunnlag. Grunngjevinga i saka er éi setning om låge søkjartal, men tala fylket viser til, er feil. Vi har alt gått ned i tal plassar. I haust har vi hatt besøk av langt fleire hospitantar frå ungdomsskulen enn vi har plassar til. Samtidig byggjer fylket ny scene og dramasal på skulen. Det heng ikkje saman.
Det er ein stor skilnad på å tilpasse eit tilbod til søkjartala og å leggje det ned. Ein klasse kan alltid gjerast mindre, men eit tilbod som er lagt ned, kjem sjeldan tilbake.
Hva kan konsekvensene av slike kutt være for distrikts-Norge?
Det er trist for alle som bur nord i Vestland. Firda er den einaste skulen i fylket utanfor Bergen som har dans og drama, og den einaste som har musikk, dans og drama saman. Utan oss må ungdommane flytte på hybel i Bergen som 16-åringar for å gå dans eller drama. Mange vil ikkje ha råd, mange er ikkje klare, og nokre sluttar berre.
Sjå på idretten. Han finst i kvar bygd og kvart tettstad, med idrettslag, trenarar og idrettsfag på vidaregåande over heile fylket. Det skaper nye utøvarar, nye trenarar og eit levande idrettsmiljø, år etter år. Slik må det vere for dans og drama òg. Ungdom som går dans og drama på vidaregåande, er dei som seinare startar dansegrupper, underviser i kulturskulen, set opp revyen og driv festivalen.
Det rammar òg dei profesjonelle aktørane i regionen. Opera Nordfjord, Teater Vestland og Teaterfestivalen i Fjaler har alle samarbeidd med elevane våre. For dei er Firda både ein samarbeidspartnar og ein stad dei hentar unge utøvarar og framtidige fagfolk frå. Og ikkje minst rammar det miljøet rundt Sandane. Elevane fyller scenene i bygda, er med i lokale oppsetjingar og dreg publikum. Dei er ein del av det som gjer Sandane til ein levande kulturstad.
Legg ein ned dans og drama, mistar distrikta grunnmuren for desse miljøa. Det blir færre som held kulturlivet i gang, og mindre kultur der folk bur. Det handlar ikkje berre om eit skuletilbod, men om kva slags lokalsamfunn vi vil ha.
Hvordan tenker du danselinjer på VGS kan være viktig for dans som kunstform?
På vidaregåande går dansen frå å vere fritid til å bli eit fag. Elevane får tre år med dagleg trening, teknikk, koreografi og scenearbeid, og dei lærer å skape sjølve, ikkje berre å utføre. Dei fleste profesjonelle dansarar, koreografar og dansepedagogar har gått denne vegen. Blir danselinjene færre og samla i byane, blir rekrutteringa til heile feltet smalare. Talentet finst over heile landet, men det får berre vekse der det finst eit tilbod.
Dansen står òg sterkast saman med musikk og drama. Hos oss set elevane opp danseframsyninga «Skift». Tredjeklassingane dansar på Vestlandskonferansen, og i februar lagar musikk, dans og drama musikalen «Little Shop of Horrors» saman. Tek ein bort éin del, forsvinn heile det fagmiljøet.
Hvordan arbeider dere nå for å forhindre kuttet?
Vi arbeider breitt, både opp mot politikarane og i media. Vi har retta feila i tala overfor fylket og laga eit faktaark som viser utviklinga over tid. Kulturinstitusjonar, kulturskular, fagorganisasjonar, foreldre og tidlegare elevar har sendt inn støtteskriv, og ein elev har starta ei underskriftskampanje.
Det som har gjort mest inntrykk, er elevane og lærarane. Dei står på, skriv lesarinnlegg, snakkar med politikarar og stiller opp i media. Elevane opplever på kroppen kva demokrati og medborgarskap handlar om: å setje seg inn i ei sak, seie meininga si og kjempe for noko dei trur på. Det er eit tverrfagleg tema i læreplanen, men her lærer dei det på ordentleg.
Vi ber politikarane følgje sitt eige prinsipp om at det er søkjartala som skal avgjere: Lys ut tilbodet og la ungdommane søkje.
Les mer
- Skien Videregående
Leserinnlegg i Telemarksavisa som viser til de faktiske konsekvensene av kuttforslaget
- Inderøy Videregående
Leserinnlegg i Trønder-Avisa fra elever ifm kuttforslag.
- Firda Videregående
Kuttet ble reversert grunnet motstand fra partiene Ap, Sp, SV, MDG, KrF og V.
- Rapporter og innlegg
SINTEFs rapport “Kunstfaglig kompetanse i arbeid og lokalsamfunn basert på tidligere elevers erfaringer fra musikk- og danselinja i Namsos”
Vi vet at elever kommer seg gjennom vgs på grunn av musikk, dans og drama – Innlegg i Kontekst_ skrevet av Hilde Prestrud Kosberg, på vegne av Creo-klubben på Edvard Munch vgs.
Norske Dansekunstneres innspill til UDIRs forslag til ny reform i videregående opplæring