50 år siden etableringen av Danseloftet – verksted for koreografi og dans

Danseloftet i Oslo eksisterte fra 1976 og fram til 1999 og har en todelt historie. I denne historiske oppsummeringen ser vi nærmere på de første årene Danseloftet eksisterte i sin opprinnelige form, fra 1976-1988. ¹

Danseloftet – verksted koreografi og dans

Koreografen og danseren Kjersti Kramm Engebrigtsen hadde lenge vært på utkikk etter et arbeidssted for dansere og koreografer som jobbet med moderne dans. Høsten 1975 finner hun endelig et lokale som egnet seg: Oslo Baand og Lissefabrikks loft over Pax-huset i Gøteborggata 8. Med 40 000,- i støtte fra Oslo kommune til materialer og ominnredning og iherdig dugnadsinnsats fra Kjerstis Fysisk teatergruppe fra Club 7 og Elsa Quales gruppe står loftet ferdig til bruk i 1976, og den offisielle åpningen er høsten samme år – altså for 50 år siden.

^{Foto til venstre: Fra prøver på Kræsj på Danseloftet. F.v: Stein Rosenlund, Kjersti Kramm Engebrigtsen, Lise Ferner, Sidsel Byring og Anne Grete Eriksen. Til høyre: Fra åpningen av Danseloftet i Gøteborggata 8 i Oslo – høsten 1976.}

Danseloftet – det første prøvelokalet for moderne dans i Oslo

Danseloftet var det første stedet som introduserte en alternativ danseundervisning til den klassiske balletten til både profesjonelle og amatører, og det første prøvelokalet for moderne dans i Oslo. De hadde kontinuerlig undervisning og sommerkurs og drev en omfattende virksomhet. Ikke minst hadde de koreografiske verksteder og arrangerte forestillinger om kvelden. På denne måten skapte de et levende miljø hvor man etter forestillinger kunne samtale og diskutere dansekunsten.

– Danseloftet har oppfyldt en vesentlig og viktig del av opplæringstilbudene i moderne balletteknikk i vårt ballettmiljø. Tilbudene i de øvrige danseteknikker, som klassisk og jazz-ballett, er godt representert ved private skoler i og utenfor Oslo, mens undervisningen i samtidsdans (moderne ballett) er praktisk talt helt avhengig av virksomheten ved Danseloftet. Det er ikke bare viktig at det får fortsette sin virksomhet, men etter vår mening helt nødvendig i vårt fattige ballett-miljø.

Utdrag fra anbefaling til bevilgende myndigheter. Signert daværende rektor ved Statens Balletthøyskole, Henny Mürer

Utdrag fra intervju med Kjersti Kramm Engebrigtsen i anledning åpningen av Danseloftet.
I Dagsavisen, intervjuet av Kjell Skyllstad:
Som kjent rommer huset i Gøteborggata 8 en hel rekke litterære og politiske organisasjoner, og nå er også «Danseloftet» en virkelighet. – Her kan dere virkelig føle dere hevet over politikken? – Langt ifra. A gi mennesker mulighet til å uttrykke seg, enten det er med pennen eller kroppen, er vel en forutsetning for at demokratiet skal være livskraftig. For å si det på en annen måte: Utviklingen av personligheten, frigjøringen og harmoniseringen av de fysiske og åndelige krefter er vel egentlig også politisk arbeid i videste forstand.

Danseloftes gruppe

Samtidig som Danseloftet etableres danner Kjersti Kramm Engebrigtsen, Elsa Quale, Lise Ferner og Ragni Kolle Kierulf Danseloftets gruppe (1976-1979). I februar 1977 har gruppen premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret med ballettene Favntak og Best av Kjersti Kramm Engebrigtsen, Fri Form av Elsa Quale, Mira og Natt av Lise Ferner og Ragni Kolle Kierulfs koreografi Dag. Det kan også nevnes at Stein Rosenlund var gjestedanser i Favntak.

Gruppen markerte seg med sin personlige form og fikk en «flying start» med flere strålende kritikker.

^{Til venstre: Danseloftets gruppe (Ragni Kolle Kierulf, Lise Ferner, Kjersti Kramm Engebrigtsen og Elsa Quale) på Amfiscenen på Nationaltheatret, 1977. Fra balletten «Fri Form» av Elsa Quale. Foto: Ruth Fasting.
Til høyre: Stein Rosenlund og Kjersti Kramm Engebrigtsen i «Favntak» av Kjersti Kramm Engebrigtsen.}

Danseloftets gruppe produserte også en forestilling i Vigelandsmuseets borggård (med Leif Hernes og Anne Grete Eriksen som gjestekoreografer), en ny forestilling på Nationaltheatret: Kræsj (med Anne Grete Eriksen og Sidsel Byhring som gjestedansere) og høsten 1978 turnerte gruppen Nord-Norge. Men etter hvert ble alle involverte overarbeidet. Det viste seg at det var for mye å drive både en ballettgruppe og et verksted, og Danseloftets gruppe ble oppløst i 1979.

Verkstedforestillingene

Samme år som Danseloftets gruppe ble oppløst ble den første Verkstedforestilling vist.
Begrepet innebar «husforestillinger» som viste arbeid under utforming, skisser og små ferdige komposisjoner. Verkstedforestillingene ble en suksess og trakk folk til «Loftet», Elsa Quale skriver:

– Det utgjorde et verdifullt forum, et møte mellom profesjonelle, amatører og vanlig publikum i en uhøytidelig og velsignet, fruktbar atmosfære.

Elsa Quale

Kjersti Kramm Engebrigtsen ser tilbake: Fra 1980 opplever Danseloftet en ny blomstring med verkstedsforestillinger, kurs og sommerkurs og en lang rekke internasjonale dansere, koreografer og pedagoger besøkte «Loftet», noe som satte varige spor i miljøet. Vi fikk blant annet besøk av Vindhäksor og Kari og Karin fra Sverige, Rex Nettleford fra Jamaica, Bedu Annan fra Ghana, Pauline de Groot fra Holland, Ellen Webb fra USA og Mary Fulkerson kom tilbake.

^{Til venstre: Kjersti Kramm Engebrigtsen og Ragni Kolle i forestillingen «Best», av Kjersti Kramm Engebrigtsen.
Til høyre: Kjersti Kramm Engebrigtsen på Danseloftet.}

– For mange var undervisningen og forestillingene på Danseloftet et første møte med moderne dans.

Kjersti Kramm Engebrigtsen

_{Eksempel på en av Danseloftets timeplaner.}

Undervisningen på Danseloftet

Foruten det mangfoldige undervisningstilbudet som besto av Martha Graham-teknikk, fridans, improvisasjon, afrikansk dans, relaseteknikk, Tai Chi og Cunningham-teknikk, fikk Danseloftet sitt første besøk fra utlandet allerede i 1977, da Mary Fulkerson holdt kurs og viste en forestilling. Fulkerson var en av pionerne innen ny dans (New Dance), og hennes innflytelse inn i det norske dansemiljøet var vidtrekkende. Dette er ett eksempel på hvilke krefter Danseloftet hentet inn.

^{Foto til venstre: Bibbi Winberg (t.v) og Steffi Lund var elever ved Danseloftet. Senere utdannet de seg ved School for New dance Development i Amsterdam. Her under prøver på Danseloftet. Foto: Karen Hagen Liste.
Til høyre: Elsa Quale på Danseloftet i 1981.}

Virksomheten besto av trening for profesjonelle fra kl. 10.00-12-00, verksted for koreografi fra kl. 1200-1700 og undervisning for amatører på ettermiddagen, og hadde blant annet Studentenes Friundervisning (nå Folkeuniversitetet) som faste leietakere, foruten Elsa Quale. Musikerne Keith Bleasby og Gilles Obermayer ble flittig brukt som akkompagnatører til undervisningen.

_{Morgenklasser på Danseloftet}

Danseloftet stod bak flere store dansemarkeringer på 1980-tallet

Vårslepp ’83 og ’84
Danseloftet inviterte til Vårslepp ’83 som et alternativ til Operaens ballettverksted og det var Anne Staubo som stod bak ideen og administrasjonen. Vårslepp ’83 var en maratonforestilling som varte hele åtte timer hvor man blant annet kunne oppleve barneteater, jazzballett, moderne dans og karneval-samba.

I 1984 kommer brannvesenet på inspeksjon til Danseloftet og nekter dem å vise forestillinger der, og dermed måtte de finne andre steder for visninger. Som resultat av dette ble Vårslepp ’84 arrangert på Trikkestallen på Majorstua, og 7. april 1984 gikk Vårslepp ’84 av stabelen. Det var også en åtte timer lang maratonforestilling med 10-12 medvirkende grupper, og med fulle hus fra begynnelse til slutt.

Dansemaraton ’86 og ‘87
Dette inspirerte til fornyet innsats og Vårslepp ble videreførtpå Black Box teater i 1986 og 87, da som Dansemaraton. I tillegg til norske danse- og teatergrupper, medvirket dansegrupper fra Sverige og Danmark – og til sammen 75 dansere (i 1986). Nå var Verkstedforestillingene et tilbakelagt stadium og kun ferdige forestillinger ble vist.

Dansemaraton ’86 var også en 10-årsjubileums-markering for Danseloftet og kritiker i Aftenposten, Eva Krøvel skrev blant annet dette:

Forestillingen ble med god grunn kalt «Maraton». Skjønt det oppsatte programmet ble både forkortet og forskjøvet illustrerte den det mangfoldet dagens koreografer arbeider ut fra. Tilskuernes problem lørdag ble utvelgelsen – ti timer er meget å avse.

Eva Krøvel. Aftenposten 15. mai 1986.

Det var Lise Nordal og Kjersti Kramm Engebrigtsen som hadde regien på Dansemaraton ’86 og ’87.

Danseloftet var starten på en ny periode for dansen i Norge – vi satte i gang en ny æra og åpnet opp dansen for flere, også de som ikke var dansere, og utvidet forståelsen for hva dans var og hvilke muligheter som fantes

Kjersti Kramm Engebrigtsen

Etter 10-årsjubileet i 1986 endret Danseloftet kurs og Elsa Quale tok over driften i 1988. Historien om Danseloftet mellom 1988-1999, da Elsa Quale tok over, kan man lese mer om i hennes dokumentasjon: «Danseloftet – Verksted for koreografi og dans» bind 1 og 2 av Elsa Quale og boken «Dansen var et rop i kroppen – en dansebiografi av Elsa Quale».

---

Kilder:
– «Danseloftet – Verksted for koreografi og dans» bind 1 og 2 av Elsa Quale.
Kan lånes i biblioteket.
– Kjersti Kramm Engebrigtsen, Else Quale og Lise Nordals arkiv i Dansearkivet.

Dansehistoriske intervjuer

I disse dansehistoriske intervjuene kan du høre og lære mer om Danseloftet:

Her finner du loggen til intervjuet med Kjersti Kramm Engebrigtsen.

Her finner du loggen til intervjuet med Elsa Quale.

Her finner du loggen til intervjuet med Lise Ferner og Ingunn Rimestad.

Her finner du loggen til intervjuet med Lise Nordal.