Vi gjenkjenner og anerkjenner de behovene og løsningsforslagene som ble lagt frem under
dialogmøtet. Danseinformasjonen støtter også Norske Dansekunstneres skriftlige innspill i
saken. Samtidig ønsker vi å løfte frem noen av de behovene som vi mener er spesielt viktige
for dansekunstfeltet i dag, i et eget innspill.
Dans i den offentlige debatten
Dekningen av dans i nasjonale medier ligger under dekningen av andre kunstuttrykk og
kulturaktiviteter. Dersom dans skal kunne løftes inn som en naturlig del av hverdagen til
flere, må den skrives om, vises og diskuteres i store og små medier. Dette kan gjøres i mye
større grad enn det gjøres i dag. Danseinformasjonen har i sin strategi å bidra til det
arbeidet, og vil se på hvordan vi kan jobbe mer aktivt med dette i årene fremover.
Kultur- og likestillingsministeren skal ikke legge føringer for private medier, men det kan
synes naturlig at Norsk rikskringkasting har et tydeligere oppdrag, og slik bane vei for resten
av medie-Norge. Dette har vi utdypet i vårt innspill i høringen NRKs bidrag til
mediemangfoldet og NRK-plakaten.
Gode levevilkår for dansekunstnere og koreografer
Historisk sett har det vært vanskelig å leve av å være dansekunstner og koreograf, og med
flere grep gjennom ulike budsjettsatsinger har dette bedret seg, men det er fortsatt
utfordrende. Feltet er i stor grad prosjektbasert, og det gir lite forutsigbarhet i
arbeidshverdagen og økonomien for den enkelte. Dette ble løftet av flere i dialogmøtet, og
vi opplever at politisk ledelse og departementet kjenner til utfordringen.
Danseinformasjonen mener en god løsning på dette er en økning av kulturfondet og antall
hjemler i kunstnerstipendet, da spesielt rettet mot dansekunstnere. Innretning av
tilskuddsordningene, som kulturfondet, slik det er i dag gjør det ofte nødvendig å nedskalere
produksjoner, og være både koreograf og utøver, for at man skal kunne leve av honoraret.
Dette gir mindre bredde i produksjonene, færre forestillinger i storformat og dermed færre
arbeidsplasser.
På dialogmøtet kom det forslag om å løfte noen kompanier inn på statsbudsjettet for å gi
rom for andre kompanier i kulturfondet, noe som kan gi effekten av flere stabile
oppdragsgivere, og som vi støtter. Vi mener også at Skuespiller- og dansealliansen er en
naturlig aktør å styrke for å bidra til forutsigbarheten for dansekunstnerne. Generelt mener
vi at gode levevilkår og langsiktig støtte til skapende kunstnere styrker og bygger opp hele
feltet, og bør satses på.
Arkivering og formidling av dansekunstens historie
I Verdenserklæring om arkiver kan vi lese at arkiver «spiller en vesentlig rolle i
samfunnsutviklingen ved at de sikrer og bidrar til individets og fellesskapets hukommelse.
Åpen tilgang til arkiver beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokrati, beskytter
innbyggernes rettigheter og bedrer livskvaliteten.» Den norske dansekunsthistorien er en del
av historien om Norge. Feltet er underdokumentert og i liten grad innlemmet i de store
fremstillingene om norsk kunst og kultur, og dette må jobbes systematisk med for å kunne
bevare og formidle norsk dansehistorie.
Danseinformasjonen har jobbet over tid med dette gjennom Dansearkivet, både ved å samle
inn, katalogisere og digitalisere privatarkiv. Vi veileder i tillegg kunstnere og organisasjoner,
og i år gir vi ut en brukerhåndbok for arkivering av scenekunst. Vi ser at behovet for å
studere og lære av historien er der, både for feltet og samfunnet. Dette arbeidet skal
Danseinformasjonen å fortsette å prioritere i årene som kommer, avhengig av ressurser.
Trygge dansekunsten i en usikker tid
Danseinformasjonen ser med bekymring på endringene i det politiske klimaet i Europa, og
økende grad lokalt og regionalt i Norge. Kunst og kultur nedprioriteres og får kutt i
finansiering i flere land. Stabilitet og langsiktige strukturer, i tillegg til en tydelig kulturpolitikk
lokalt og nasjonalt, vil være viktig for at kunsten og kulturen skal kunne fortsette å bestå,
uavhengig av politiske svingninger. Det er i dag et enda sterkere behov for tydelige og sterke
stemmer fra politisk hold som aktivt støtter opp om kulturlivet.
Oppsummert
Til sist ønsker Danseinformasjonen å takke for styrkingen som dansen har fått de siste årene.
Vi håper Kultur- og likestillingsministeren og departementet vil fortsette å jobbe for
dansekunsten i årene fremover, gjennom å sette ord på behovene, jobbe for forutsigbarhet
for dansekunstnere og koreografer, innfri omsøkte tiltak til organisasjonene og aktivt
fremme en kulturpolitikk der dansen har en naturlig plass.
Med vennlig hilsen
Sanna Eriksson Ryg
Daglig leder
Stiftelsen Danseinformasjonen
