Danseinformasjonen – det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst – takker for muligheten til å komme med vårt innspill til Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår. Vi setter pris på at det endelig foreligger en ny stortingsmelding om kunstnerpolitikk, men bemerker samtidig at vi gjerne skulle sett en melding med flere konkrete tiltak og en tydeligere ambisjon for kunstnerpolitikken fremover.
Vi anerkjenner og setter stor pris på meldingens overordnede ønske om å løfte kunstens verdi, ikke kun som et estetisk uttrykk, men som vesentlige ytringer i et demokrati. Dette er svært viktig i et land som Norge som ikke har de lange kunsttradisjonene og ikke den samme overordnede anerkjennelsen for kunst og kunstnere. Samtidig kommer ikke meldingen med tydelige tiltak på hvordan kunsten skal kunne få sin rettmessige verdi og anerkjennelse i det norske samfunnet. For dansekunstens del opplever vi å være mindre synlige enn før (og dermed tilsynelatende mindre viktige) grunnet blant annet manglende dansekritikker i de store avisene og manglende diskusjon og debatt om dansekunsten som skapes.
Vi setter stor pris på meldingens stadfesting av at kunstnere er arbeidsfolk og at man derfor må se nærmere på de arbeidsmessige forhold i kunstnerøkonomien. Samtidig indikerer Kunstnerundersøkelsen fra 2019 at dansekunstnere har en nedgag i tid brukt på kunstnerisk arbeid, samt at den gjennomsnittlige inntekten for dansekunstnerne er blant de laveste i undersøkelsen. Med dette kunnskapsgrunnlaget savner vi at Kunstnarkår går inn i denne problemstillingen. Her er ingen konkrete tiltak eller løsninger for de utfordringene dansekunsten står i. Danseinformasjonen gjorde sammen med Norske Dansekunstnere en undersøkelse blant dansekunstnere og resultatet ble publisert i rapporten Dansekunstneres økonomi og arbeidsvilkår under pandemien (2022). Her så vi også veldig klart koronapandemiens konsekvenser for dansekunstnere, men også hvor lavtlønnet dansekunstnere er. Vi hadde håpet dette var tatt mer på alvor, med forslag til konkrete tiltak.
Få institusjoner
Dansekunsten er den kunstformen som er minst institusjonalisert. Av de 33 institusjonene som får støtte over kulturbudsjettets kap. 323, post 70 Musikk og scenekunstinstitusjoner, er det 16 innen teater, 14 innen musikk og tre innen dans. Da er Den Norske Opera & Ballett medregnet i disse tre, selv om det ikke er Nasjonalballetten alene som disponerer tildelte midler.
Det er som meldingen stadfester, få muligheter for dansekunstnere å bli ansatt i Norge i dag. Våre tall viser at over 90 % av dansekunstnerne som bor og virker i Norge, opererer i det frie feltet, med de konsekvensene dette får. Det er i sterk kontrast til for eksempel teater som dansen gjerne sammenholdes med i kategorien scenekunst. Dette får imidlertid også konsekvenser når kunstnermeldingen legger opp til økt samarbeid mellom institusjonene og det frie feltet, fordi det for dansen ikke finnes så mange institusjoner å samarbeide med. Det hadde vært en drøm om de regionale teaterhusene også ville innlemme dansekunsten og dansekunstnere i større grad i sin kunstneriske virksomhet. Her kan man både se for seg at koreografer ble ansatt i åremålsstillinger og at teaterhusene produserte en danseforestilling hver sesong. I tillegg burde husene kunne programmere dans fra det frie scenekunstfeltet. Her gjør Dansenett Norge en viktig jobb, og vi skulle ønske at Dansenett Norge ble nevnt i meldingen og at ordningen får utvidet mandat og betydelig økte rammer for å fremme og formidle dansekunst i hele landet.
De regionale kompetansesentrene for dans har vokst frem til å bli en viktig infrastruktur for dansekunsten. Samtidig har disse sentrene begrenset økonomi. Med bedre økonomi vil disse kunne tilby mer reelle arbeidsmuligheter for dansekunstnere rundt i landet, sikre jevnere oppdragsmuligheter, samtidig som de også vil kunne utgjøre et et reellt finansieringsalternativ. Slik det er i dag er midlene i Kulturfondet hovedfinansierer av dansekunsten i Norge, og selv om det er mange gode ordninger forvaltet av Kulturdirektoratet og fagfelleordningen fungerer godt, hadde det vært både demokratisk og stimulerende om dansekunst også kunne blitt finansert av de regionale kompetansesentrene, gjennom co-produksjon, produksjon og residenser. Dette betinger i så fall økte bevilgninger.
Kunstnerstipend
Det er gledelig at regjeringen fortsetter økningen til ordningene under Statens Kunstnerstipend. Stipendene er viktige og treffsikre tiltak i kunstnerpoltikken. Danseinformasjonen støtter i høyeste grad pensjonsopptjening på stipendene, ikke bare de langvarige, men heller i samsvar med øvrig arbeidsliv med «pensjon fra første krone». Det bør innføres snarlig og vil ha mye å si for dansekunstnere, som i stor grad er avhengig av stipend for å kunne virke som kunstnere.
Vi ønsker også å presisere at skillet mellom skapende og utøvende kunstnere for svært mange oppleves gammeldags og utdatert. Det finnes selvsagt mange dansekunstnere som først og fremst arbeider skapende, som en koreograf, men flere og flere arbeider både som skapende, medskapende og utøvende.
Skuespiller- og danseralliansen
Danseinformasjonen stusser over hvordan Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er omtalt i kunstnermeldingen. Ordningen virker å være plassert i feil kapittel og omtalen har også flere motstridende og uriktige utsagn. Blant annet står det i meldingen at ordningen kommer for få kunstnere til gode, og samtidig at det er negativt at SKUDA ønsker å ansette flere. SKUDA har en vesentlig kulturpolitisk betydning og inngår i den kulturelle infrastukturen på scenekunstområdet.
Danseinformasjonen er i tett kontakt med dansekunstnerne, og vi vet hvor viktig SKUDA er for de som er ansatt. En ansettelse har betydd muligheten til å forsatt utøve og virke som dansekunstner, det har betydd muligheten til å få barn og det har betydd et tryggere arbeidsliv. SKUDA er rett og slett en meget viktig arbeidsgiver i det løse og fragmenterte dansekunstfeltet, og det er svært viktig at slike gode tiltak videreføres.
Ordning for etablerte kompanier
Danseinformasjonen har jobbet for å synliggjøre hull og mangler i tilskuddsordningene for fri scenekunst og er derfor svært glade for at det nå blir etablert en ordning for etablerte kompanier. Vi bemerker imidlertid at det ikke er alle etablerte dansekunstnere som arbeider i kompani-formen, og håper at ordningen er tenkt å omfatte etablerte kunstnere generelt. Det er gledelig at ordningen er berammet med 20 friske millioner kr. fra og med 2024, men vi er skeptisk til at ordningen utarbeides og vedtas av byråkrater i Kulturdirektoratet og ikke av politikerne. Ordningen bør følges av en forskrift for treffsikkerhet, og bør også komme med lovnad om økt ramme fremover, da dagens ramme ikke møter det store behovet som eksisterer.
Egen NOU om scenekunst
Vi skulle selvsagt ønske at kunstnermeldingen adresserte det særlige ved dansekunsten, og samtidig kom med konkrete tiltak til de utfordringene vi har sett over tid. Vi etterlyser en helhetlig gjennomgang av danse- og scenekunstfeltet gjennom en offentlig utredning (NOU) som ser på institusjoner, organsisajoner, skapende- og utøvende kunstnere og hele virkemiddelapparatet i sammenheng. En slik NOU bør også se på forholdet mellom dans og teater, og på forholdet mellom statlig, regional og lokal finansering. Dette vil være vesentlig for å se støtteordningene og feltet under ett for å sikre best mulig ressursutnyttelse og dermed komme med treffsikre og gode løsninger slik at dansekunst av høy kvalitet kan skapes og vises i hele landet.
