Undersøkelsens funn tyder på at dansekunstnere i Norge har hatt svært tøffe arbeidsvilkår under Covid-19-pandemien. 80 % av dansekunstnere svarer i denne undersøkelsen at de som en følge av pandemien har opplevd avlysninger av forestillinger og oppdrag. Dette resulterte i et gjennomsnittlig inntektstap tilsvarende 26 % i 2020, fra et utgangspunkt der de i gjennomsnitt har en inntekt som tilsvarer halvparten av landsgjennomsnittet. 1 av 4 melder at de ikke har fått kompensasjoner for dette inntektsbortfallet.
– Både de generelt lave inntektene og inntektstapet knyttet til korona er svært urovekkende for dansekunstens fremtid, sier forbundsleder i Norske Dansekunstnere, Kristine Karåla Øren.
Rapporten «Dansekunstnernes økonomi og arbeidsvilkår under koronapandemien i 2020» som nå publiseres, synliggjør at koronakrisen har truffet dansekunstnere hardt, både økonomisk, men også psykisk. Dansekunstnere hadde lave inntekter før pandemien, og har lidd ytterligere tap som følge av pandemien. De har i varierende grad blitt kompensert for tap. Den usikre lappeteppeøkonomien og prosjektorganiseringen som råder i dansefeltet oppleves enda mer usikker og ustabil i en slik krise. Rapporten viser at 40% av dansekunstnerne har sluttet eller vurderer å slutte som følge av pandemien. Det er alvorlig.
– Koronakrisen har forsterket og tydeliggjort sårbarheten i dansekunstens organisering, sier Sigrid Ø. Svendal, daglig leder ved Danseinformasjonen. – I Norge er dansekunsten i all hovedsak organisert i det frie feltet, og det er kun noen få institusjoner som ansetter dansere på fast basis. Det betyr at mange er selvstendig næringsdrivende og frilansere, og inntekten er i stor grad knyttet til prosjekter, både gjennom prøvetid og spilling av forestillinger. Når denne aktiviteten har vært begrenset som en direkte følge av pandemien, skjønner vi at det får store konsekvenser for dansekunstnerne. Når et allerede svært lavt inntektsgrunnlag faller bort, og man heller ikke har et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett, oppleves hverdagen og grunnlaget skjørt og utrygt og det er derfor forståelig at mange er usikre på fremtiden, sier Svendal.
– Historisk sett har vi i Norge gått glipp av mange muligheter innen dansekunsten. Mange initiativ har ikke blitt til, eller kun blitt kortvarige fordi økonomien har vært for dårlig. Skal vi ha dansekunst, skal vi ha kunst, må det også være mulig å livnære seg som kunstnere, sier Svendal.
Undersøkelsen viser at dansekunstnere i Norge i dag har en gjennomsnittslønn som er vesentlig lavere enn de fleste andre yrkes- og kunstnergrupper. Dansekunstneres gjennomsnittlige totale årsinntekt i 2020 anslås til å utgjøre 307 200 kr. Dette betyr at kunstnernes inntekter ligger knappe 10 000 kr over fattigdomsgrensen i Norge. Under pandemien har den økonomiske situasjonen for dansekunstnere blitt ytterligere forverret, og flere har blitt tvunget ut i andre yrker for å overleve.
– Vi er oppriktig bekymret for at vi vil miste mange kunstnere, både de unge og nyutdannede som ikke har fått muligheten til å etablere seg, men også de som har holdt på en stund og som nå har erfart at det nærmest er økonomisk umulig å være dansekunstner i Norge i dag. Konsekvensen vil kunne føre til mindre mangfold og lavere kunstnerisk kvalitet i dansekunsten, sier forbundslederen.
Rapporten blir overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet. Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen holder digitalt lanseringsmøte om rapporten 2. februar kl. 19. Les mer
Dansekunstneres økonomi og arbeidsvilkår under koronapandemien i 2020
Norske Dansekunstnere og Danseinformasjonen inviterer til et digitalt lanseringsmøte 2. februar kl. 1900-2000 hvor vi legger frem de viktigste funnene fra undersøkelsen. Det vil også bli tid til spørsmål og diskusjon.
Meld deg på her innen onsdag 2. februar kl. 1200, så får du tilsendt møtelenke.
Les mer