Scenekunst-valget 2021

Her kan du lese hva Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Venstre svarer. FrP, Høyre og Senterpartiet har ikke svart på vår henvendelse.

Arbeiderpartiet (AP), ved Anette Trettebergstuen:

Arbeiderpartiets viktigste løfte er kulturløftet og målet om at kultursatsningen igjen skal trappes opp til 1 prosent av statsbudsjettet. Dette vil gi rom for økt økonomisk satsing i hele landet, en satsing som også kommer scenekunstfeltet til gode.

For å styrke scenekunsten over hele landet må vi satse på både institusjonene og det frie feltet. Dette slår vi fast i programmet vårt. Det innebærer at vi vil fortsette å styrke de ordningene vi vet fungerer, med særlig fokus på å holde kunstnere og kulturarbeidere i arbeid. Slik kan vi skape gode opplevelser av kunst og kultur for folk over hele landet.

Vi vil ha slutt på at kunstnerne står med lua i hånda med dårlige arbeidsvilkår. Et løft for kunstnerøkonomien er derfor en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer. Vi mener kunstnerstipender er et treffsikkert tiltak for å sikre kunstnerisk arbeid, og vil derfor både styrke bevilgninger til arbeidsstipender og øke antall stipendhjemler. Vi vil i tillegg endre forskriften om statens stipend og garantiinntekter slik at disse som et minimum indeksreguleres i tråd med lønnsoppgjøret i staten. Scenekunstbruket skal styrkes og scenekunstinstitusjonene rundt om i landet skal prioriteres, for å sikre et godt tilbud i hele landet. Vi vil opprette en insentivordning for ny norsk dramatikk og styrke de sosiale rettighetene til frilanserne, og vi skal sikre at kunstnere faktisk får betalt når verkene deres brukes eller deles.

2) Det frie dansekunstfeltet er preget av kortsiktige strukturer og 90% av alle dansekunstnere jobber i det frie prosjektbaserte feltet. Hvordan vil dere legge til rette for langsiktighet og forutsigbare rammer for det frie scenekunstfeltet?

Arbeiderpartiet har etterlyst en helhetlig kulturpolitikk som ivaretar både nye og etablerte kunstnerskap. Den frie scenekunsten har hatt en formidabel utvikling siden Stoltenberg II-regjeringen opprettet basisordningen for norsk scenekunst, der målet var å ivareta enkelte av de prosjektorienterte scenekunstgruppenes behov for mer stabilitet og langsiktig finansiering, slik at de kunne satse internasjonalt. Etter omleggingen av basisordningen og fjerning av 12-årsregelen er situasjonen nå at fagutvalgene i Kulturrådet tvinges til å velge mellom å støtte driften til etablerte kunstnerskap eller å slippe til yngre kunstnerskap som også har behov for ressurser til å vokse. Dette er problematisk.

Ap mener kunstnerskap ikke går ut på dato, og vi vil føre en helhetlig kulturpolitikk for scenekunstfeltet som innebærer at de etablerte kunstnerskapene ivaretas uten at dette går på bekostning av unge kunstnerskap i sterk utvikling. Det betyr at vi må finne en løsning for de etablerte kompaniene. Regjeringens løsning for i år, der de løftet to navngitte kompanier inn på statsbudsjettet da de skjønte at de hadde gjort en tabbe, er kortsiktig og svarer ikke på behovet kunstfeltet har for forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger. Vi har derfor flere ganger foreslått at det må opprettes en egen ordning for drift og langsiktig støtte til de etablerte danse- og scenekunstkompanier under Norsk kulturråd, utenfor kulturfondet.

Den kunstneriske ytringsfriheten må styrkes, både nasjonalt og internasjonalt. Hets og trakassering skal ikke tillates, enten det er mot kunstneriske ytringer eller andre ytringer. Samtidig vet vi at dette dessverre er økende og et demokratisk problem. Til og med Erna Solberg prøvde å sensurere kunsten i Ways of Seeing-saken. Hun har fortsatt ikke beklaget sine uttalelser, selv etter at vi har lagt stort press på henne for å gjøre nettopp det. Dette viser at høyresida ikke har forstått den viktige rollen kunsten spiller i samfunnet vårt. Arbeiderpartiet er opptatt av å beskytte det offentlige ordskiftet mot alle forsøk på å innskrenke ytringsrommet og ytringsfriheten. Den frie kunsten har en helt sentral plass i et åpent, demokratisk samfunn.

Kristelig Folkeparti (KrF):

KrF vil føre en kulturpolitikk som gir rom for både amatører og profesjonelle, og som gjør kunst og kultur tilgjengelig for alle. I KrFs program har vi vedtatt at vi vil øke tilskuddene til det frie scenekunstfeltet. Regjeringen skal også legge fram en egen Scenekunststrategi etter Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida. Egne dialogmøter og en egen referansegruppe er satt ned for gode innspill i fra alle institusjoner og grupper som er interesserte i scenekunst.

2) Det frie dansekunstfeltet er preget av kortsiktige strukturer og 90% av alle dansekunstnere jobber i det frie prosjektbaserte feltet. Hvordan vil dere legge til rette for langsiktighet og forutsigbare rammer for det frie scenekunstfeltet?

Kunst og kultur skal utfordre og være mangfoldig, sterk, uavhengig og tilgjengelig for alle. Frivillighet og personlig engasjement er bærebjelken i et fritt, sterkt og variert kulturliv, samtidig som det profesjonelle kulturlivet med dets utøvere og infrastruktur må understøttes. Det gjelder også for utøvere innen det frie dansekunstfeltet.

Miljøpartiet De Grønne (MDG):

MDG mener at kultur fyller livet med mening, scenekunstfeltet er ikke noe unntak. e. Immaterielle verdier som kunst- og kulturopplevelser, spiller en viktig rolle når vi skal bedre livskvaliteten og frikoble økonomien fra ressurskrevende materielt forbruk og forurensning. MDG vil sikre ressursene som trengs for å gi sikkerhet og stabilitet innen feltet for utøvere og kunstnere – en ansvarlig og grønn utvikling av sektoren samt den kreative utviklingen av scenekunsten.

Innen institusjonell scenekunst jobber partiet vårt for styrking av ordningen med utstillingsvederlag og -honorar, slik at kunstinstitusjoner gir kunstnere riktig kompensasjon for arbeidet med utstillinger og de reelle produksjonskostnadene.

De grønne skal også øke bevilgningen til tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Vi kommer til å jobbe for å stimulere til at statsstøttede kulturinstitusjoner og festivaler etterstreber økt mangfold og representativitet blant kunstnere som deltar i produksjoner og fremvisninger.

Innen ikke-institusjonell scenekunst vil partiet vårt legge bedre til rette for gatekulturelle uttrykk og ikke-kommersiell kunst. Vi vil styrke ordningene for det frie feltet under Norsk Kulturfond. De grønne jobber for å beholde Fond for utøvende kunstnere (FFUK) eller en tilsvarende fondsordning for musikere og den frie scenekunsten. Vi vil arbeide for å stille offentlige lokaler til disposisjon for både det institusjonelle og ikke-institusjonelle kulturlivet som atelierer, utstillingslokaler, verksteder, utsalgssteder, øvingsrom, konsertlokaler, lydstudioer og lignende. MDG vil også stille skoler og andre offentlige lokaler til disposisjon for amatørkultur.

2) Det frie dansekunstfeltet er preget av kortsiktige strukturer og 90% av alle dansekunstnere jobber i det frie prosjektbaserte feltet. Hvordan vil dere legge til rette for langsiktighet og forutsigbare rammer for det frie scenekunstfeltet?

Det frie scenekunstfeltet utgjør en viktig og uerstattelig sektor av scenekultur. Dermed er det viktig å styrke sektoren i alle fylker ved å etablere langvarige og effektive strukturer. Først og fremst vil MDG styrke kunstnere og frilanseres sosiale rettigheter for å sikre deres økonomiske stabilitet. MDG vil styrke alle kunstneres rettigheter i NAV. Hele personinntekten skal telle med i opptjening av ytelser, og vi vil innføre minstefradrag for kunstnere og frilansere.

Vi vil stille krav om at offentlig støttede kulturinstitusjoner skal operere i tråd med tariffavtaler og standardkontrakter som sikrer rimelig lønn for arbeidet til skapende og utøvende kunstnere, inkludert frilansere, samt jobbe for å styrke kulturskaperes rettigheter i kontraktsforhandlinger generelt.

MDG har fremmet en rekke forslag for å bedre beskytte dem som er aktive i samfunnsdebatten (bl.a. kunstnere) mot hets, trusler og trakassering. Dette inkluderer blant annet å styrke politiets nettpatrulje, tydeliggjøre rasismeparagrafen og å inkludere kjønn i straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, større ansvar for plattformer som Facebook, YouTube osv, netthets inn i læreplanene og en nasjonal handlingsplan mot hets og trakassering.

Rødt:

1) Hva slags kulturpolitikk legger ditt parti til grunn for scenekunstfeltet? Hvilke ambisjoner og ønsker for scenekunsten, både den institusjonelle og den ikke-institusjonelle, har ditt parti i deres kulturpolitikk?

Kunst og kultur er av avgjørende betydning for et opplyst og demokratisk samfunn, og bidrar både til utfordre, kritisere og skape estetiske opplevelser. Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv, og vår overordna målsetning er å etablere og videreutvikle et profesjonelt tilbud av scenekunst over hele landet bestående av større kunstinstitusjoner og et styrket fritt kunstfelt samtidig som vi støtter opp under frivillighet og amatørgrupper. Alle folk skal få mulighet til både å oppleve scenekunst av høy kvalitet, og uttrykke seg gjennom scenekunsten uavhengig av økonomisk og sosial status. Norge er imidlertid et lite land med få innbyggere. For å kunne støtte opp under et rikt kulturliv over hele landet med et prisnivå som gjør de kunstneriske opplevelsene tilgjengelig for alle mennesker, er vi avhengige av gode statlige støtteordninger som sikrer økonomisk forutsigbarhet over tid.

Rødt ser med sterk bekymring på utviklingen i deler av Europa der det har blitt kuttet stort i kunst- og kulturbudsjetter som resultat av økt oppslutning rundt høyrepopulismen, generell nedsnakking av kunstens betydning samt nyliberalismen som har fått et strammere grep om flere av våre europeiske naboland. Når kunsten er under angrep i landene rundt oss, er det særlig viktig at vi går i motsatt retning og styrker kultursatsningen. For også i vårt land står kulturen i en utsatt posisjon.

Institusjonsteatrene er av stor betydning for landets ulike regioner, og bringer kunst av høy kvalitet til et bredt lag av befolkningen. De store institusjonene skaper trygge arbeidsplasser for flere kunstnergrupper, bidrar til å bygge kompetanse både blant kunstnere, håndverkere og teknisk personell, og de kan fungere som en viktig ressurs for det frie feltet. Rødt ønsker at Kulturdepartementet fortsatt skal ha ansvar for finansiering av institusjonsteatrene samtidig som de faste fordelingsnøklene mellom stat, fylkeskommuner og kommuner bevares for å sikre stabilitet for institusjonenes økonomi. Det er også viktig at de store institusjonene fortsetter å ta sin del av ansvaret for å bedre kunstnernes økonomi gjennom at faste ansettelser er normalen heller enn at de baserer seg på midlertidige arbeidskontrakter og bruk av frilansere.

Flere tiår med målrettet satsning på den frie scenekunsten gjennom støtteordninger som sikrer økonomisk forutsigbarhet, har gitt oss en omfattende og solid infrastruktur med alt fra scener og visningssteder til nyskapende scenekunstgrupper samt sterke miljøer og nettverk for både dans og teater. En ordning som har vært av særlig viktig betydning er støtten til kunstnerskap da den gir kompaniene mulighet til å tenke langsiktig samtidig som kompaniene kan gi ansatte eller innleide kunstnere og teknisk personell anstendige arbeids- og lønnsvilkår. Støtten til kunstnerskap har vært helt avgjørende for at vi har fått scenekunstgrupper med produksjoner av høy internasjonal kvalitet, som for eksempel Verdensteateret eller Vinge/Müller, men den økonomiske rammen har de siste årene vist seg utilstrekkelig til å favne om både nye og lovende kompanier samtidig som etablerte kompanier får den støtten de trenger for å kunne videreutvikle sin kunstneriske produksjon. Omleggingen av ordningen gjennom innføringa av en maksgrense på 12 år, har ført til stor usikkerhet for eldre, etablerte kompanier. Rødt ønsker derfor at det snarest mulig kommer på plass en ny og forbedra støtteordning for eldre, etablerte kompanier slik at de kan opprettholde sin virksomhet og arbeide langsiktig med å utvikle sin kunst. Samtidig ønsker vi at en øremerket sum fra statsbudsjettet settes av til å støtte kunstnerskap.

Det er viktig at scenekunst blir tilgjengelig for flest mulig mennesker. For at dette skal være realistisk, må kunsten nå ut til nye publikumsgrupper. Et av de viktigste virkemidlene for å nå dette målet, er å presentere mennesker for et rikt spekter med scenekunst allerede fra de er unge. Skolen er en sentral arena for å nå ut til barn og unge, og gjennom at barna både blir presentert for scenekunst og selv får anledning til å uttrykke seg gjennom dans og teater, vil de bli mer fortrolige med kunstformene og det vil for noen bli kimen til en livslang kunstinteresse. Det eksisterer riktignok en rekke solide utdanningsinstitusjoner for scenekunst, men i grunnskolen har dessverre de estetiske fagene måttet vike til fordel for et overdrevet fokus på grunnleggende ferdigheter. Dette frarøver ikke bare barn muligheten til å få prøvet seg i utøvelsen av flere kunstformer, men gir et tydelig signal om hvilken betydning samfunnet tillegger kreativitet, kunst og kultur. For Rødt er det derfor svært viktig å styrke de kreative fagenes posisjon i grunnskolen.

Kulturskolene har en avgjørende betydning for at barn og unge skal få oppleve og utøve kunst, og vi har et godt utbygd tilbud av kulturskoler i landet vårt. Rødt ønsker at flest mulig innbyggere skal ha muligheten til å benytte seg av dette fantastiske tilbudet, og har derfor som mål at kulturskolen skal være gratis for alle. Vi ønsker også å videreutvikle DKS som en viktig formidlingsarena for scenekunst.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det satses på scenekunsten gjennom solide støtteordninger og kunstformidling. En grunnleggende forutsetning for at scenekunsten skal kunne utvikle seg og vokse, er den kunstneriske friheten . Selv om staten spiller en sentral rolle gjennom å sikre trygge økonomiske rammevilkår, må den også sørge for at kunstnerne får friheten til å uttrykke seg. Prinsippet om armlengdes avstand har derfor vært et fundament for vår kulturpolitikk. Dette prinsippet er imidlertid under press, og flere opplever manglende transparens i vårt kulturbyråkrati. Rødt mener at kulturlivet må få utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring slik at ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ikke svekkes. Armlengdesprinsippet må ikke ofres til fordel for effektiv ressursutnyttelse, og vi må å sikre at representanter for fagfeltet med den nødvendige kunstfaglige kompetansen får avgjørende innflytelse over bevilgningen av økonomisk støtte.

Den kunstneriske friheten har også havnet under press fra kommersialisering og markedsretting. De siste tiårene har vi sett en voksende tendens til å betrakte kunstnere og kulturarbeidere som “entreprenører” samtidig som det stilles større krav til at kunstnerne skal bruke tiden sin på salg og markedsføring av sine “varer”. Kunst- og kulturuttrykk har imidlertid en verdi i seg selv og for seg selv, og er ikke primært en vare i et marked. Rødt ønsker derfor å reversere de siste årenes markedsretting av kulturpolitikken, og å legge til rette for at kunstneren skal ha mest mulig tid til å utføre sitt viktigste arbeid, nemlig å skape kunst.

Også kunstnere skal kunne leve gode liv med økonomisk trygghet for seg selv og sine familier. Rødt ser med sterk bekymring på det som har kommet frem gjennom de siste årene undersøkelser av kunstnernes økonomi. Kunstnerne har vist seg å være en av de fattigste yrkesgruppene i samfunnet vårt. En av våre viktigste målsetninger er derfor å bedre kunstnernes levekår gjennom å styrke deres inntekt, arbeidsforhold, og pensjons- og sykelønnsordninger.

En forutsigbar inntekt er avgjørende når folk ønsker å skaffe seg et sted å bo eller etablere en familie. Den prosjektbaserte støtten, som store deler scenekunstmiljøet er avhengig av, gir liten økonomisk trygghet og stabilitet da den strekker seg over kortere tidsrom, og det gis få garantier for fremtidig prosjektstøtte. Rødt ønsker derfor å styrke kunstnernes økonomiske rammevilkår gjennom å prioritere flerårig driftsstøtte fremfor prosjektstøtte. Slike ordningen gjør at kompanienes økonomiske rammer strekker seg lenger enn fra prosjekt til prosjekt samtidig som det frigjør tid til å skape kunst heller enn å administrere.

Kunstnerstipendene bidrar til økonomisk stabilitet for enkeltkunstnere, og gjør det mulig å for dem å utvikle seg kunstnerisk. Rødt ønsker å styrke ordningen gjennom å etablere flere arbeidsstipend for scenekunstnere. Rødt er også svært positiv til Skuespiller- og danseralliansen som gjør det mulig for kunstnere å motta inntekt mellom oppdrag i et flyktig og vanskelig arbeidsmarked. Vi ønsker at et økt antall kunstnerne på feltet skal få mulighet til å benytte seg av den støtten og økonomiske tryggheten som SKUDA utgjør samt at alliansen skal fungere som en modell for andre kunstfelt.

Det er imidlertid mer enn en stabil inntekt som skal til for at kunstnere skal få mulighet til å leve gode liv med økonomisk stabilitet og trygghet. Siden en såpass stor del av kunstnerne er organisert som egne foretak, mangler de i stor grad tilgang til det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet som vanlige arbeidstakere tar for gitt. Rødt ønsker derfor å innføre 100% sykepengedekning fra første dag for frilansere, og bedre pensjonsordninger der pensjonskonto ikke følger arbeidsgiver. Vi vil også ha på plass et minstefradrag på næringsinntekt for kunstnere.

3) I Fritt Ords rapport «Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020» som ble lansert 11. mars i år kom det fram at norske scenekunstnere mener, i større grad enn øvrige kunstnere, at ytringsfriheten har blitt svekket de siste fem årene og de oppgir også å ha opplevd trusler og hatefulle meldinger i forbindelse med kunstneriske ytringer. Hets og trusler er et demokratisk problem og kan i verste fall føre til selvsensur. På hvilken måte kan dere som politikere sikre den kunstneriske ytringsfriheten og ta avstand fra kunstfiendtligheten, hetsen og trakasseringen som preger deler av offentligheten og som scenekunstnere er utsatt for?

Den kunstneriske friheten og ytringsfriheten er to av de viktigste bærebjelkene i et åpent og demokratisk samfunn som vårt. Det er derfor svært urovekkende at disse nå ser ut til å oppleve et tilbakeslag. En viktig årsak er endringer i måten det offentlige ordskiftet foregår på, spesielt knyttet til bruken av sosiale medier, men også politikerne har et viktig ansvar. Det er skremmende at vi de siste årene har opplevd at politikere åpent kritiserer både enkeltkunstnere og det kunstneriske innholdet. Dette har skapt en skremmende presedens som ikke er et demokrati verdig. Rødt er sterkt imot slik innblanding i kunsten fra makthavere så lenge kunsten holder seg innenfor de grensene for diskriminering og trakassering som er trukket opp av lovverket. Vi må være prinsipielle i vårt forsvar av den kunstneriske friheten, og ikke bidra til den type dårlig fundamenterte kritikk vi så i forbindelse med Ways of Seeing. Vi må også se nærmere på hvordan vi kan styrke lovverket slik at det i enda større grad beskytter kunstnere mot krefter som ønsker å bruke rettsvesenet til sensur. Som ellers i Europa, har vi i Norge opplevd en oppblomstring av høyrepopulistiske partier og bevegelser. En viktig politisk strategi for disse bevegelsene har vært å angripe kunst gjennom å spre fordommer, latterliggjøre og snakke ned betydningen av kunst og kultur. Slike holdninger har da også festet seg i deler av befolkningen. For å motvirke slike fordommer, er det av helt avgjørende betydning at politikere både tar kunst og kultur på alvor samt bidrar til å formidle betydningen av at vi har et fritt og rikt kulturliv i landet vårt. Det er også viktig å styrke formidlingen av kunst om vi skal få flere til å se verdien av kunst og få bukt med negative holdninger til kunst og kultur. Her har skoleverket en avgjørende betydning. Rødt ønsker derfor å styrke de estetiske fagenes posisjon i skoleverket, og gjøre kulturskoler tilgjengelige for flere barn og unge. Rødt støtter også opprettelsen av et ombud for kunst- og kultursektoren.

Sosialistisk Venstreparti (SV), ved Freddy André Øvstegård:

1) Hva slags kulturpolitikk legger ditt parti til grunn for scenekunstfeltet? Hvilke ambisjoner og ønsker for scenekunsten, både den institusjonelle og den ikke-institusjonelle, har ditt parti i deres kulturpolitikk?

Vi legger kunstens frihet og kunstens egenverdi til grunn for vår politikk for scenekunstfeltet. Vi trenger et løft for scenekunstfeltet, og særlig dans, for enda mer kvalitet, mangfold og utvikling. Da må vi styrke dansekunstens infrastruktur. Norsk dansekunst har gjort det stort for et internasjonalt publikum, det må vi bygge videre på.

2) Det frie dansekunstfeltet er preget av kortsiktige strukturer og 90% av alle dansekunstnere jobber i det frie prosjektbaserte feltet. Hvordan vil dere legge til rette for langsiktighet og forutsigbare rammer for det frie scenekunstfeltet?

SV vil bygge de regionale kompetansesenterne for dansekunsten videre i hele landet. I våre budsjettforslag de siste fire åra har vi foreslått omkring 100 millioner mer til norsk kulturfond for å legge til rette for vekst i frie feltet. Vi ønsker også en permanent, søkbar ordning for langsiktig støtte til de etablerte kompaniene. Kunstnerøkonomien må styrkes også for danserne, blant annet gjennom 500 nye stipender til fordel på alle gruppene iløpet av fireårsperioden, å styrke Skuespiller- og dansealliansen for å kunne ansatte langt flere, og bedre rettigheter for frilansere og selvstendige. Til slutt er det viktig for scenekunsten å reversere de flate ostehøvelkuttene mot institusjonene.

3) I Fritt Ords rapport «Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020» som ble lansert 11. mars i år kom det fram at norske scenekunstnere mener, i større grad enn øvrige kunstnere, at ytringsfriheten har blitt svekket de siste fem årene og de oppgir også å ha opplevd trusler og hatefulle meldinger i forbindelse med kunstneriske ytringer. Hets og trusler er et demokratisk problem og kan i verste fall føre til selvsensur. På hvilken måte kan dere som politikere sikre den kunstneriske ytringsfriheten og ta avstand fra kunstfiendtligheten, hetsen og trakasseringen som preger deler av offentligheten og som scenekunstnere er utsatt for?

Vi må alle stå opp mot overtramp som rammes kunstens frihet. Kunst er frie ytringer som utfordrer og utvikler samfunnet videre. Når politikere fra høyre fløy truer med å kutte støtten fordi de ikke liker kunsten som skapes, så er det angrep på kunstens frihet som også pisker opp hetsen. Derfor må vi andre ta til motmæle, slik vi har gjort mot Erna Solbergs angrep på Ways of Seeing.

Vi må utvikle kulturforvaltninga for å verne om kunstens frihet og prinsippet om armlengdes avstand, sånn at tersklene for at press og politikk kan påvirke kunstfaglige vurderinger blir sterkere. Det innebærer for eksempel:

– Å lovfeste prinsippet om armlengdes avstand

– Å utrede en mulig deling av Kulturrådet, slik at armlengdesoppgavene og de politisk styrte direktoratsoppgavene er hver for seg og uten dagens felles sekretariat, fordi dagens organisering kan bidra til rolleblanding og utglidning av byråkratisk målstyring fra direktoratsdelen til armlengdesdelen av Kulturrådet.

– Å stille visse minimumskrav til kulturfaglig kompetanse i den kommunale kulturforvaltninga, som kan hindre mulig politisk innblanding lokalt.

– Å styrke den offentlige, kunstfaglig begrunna finansieringa av scenekunstfeltet, for å hindre en maktforskyvning til fordel for kommersielle aktører som velger ut hvem de ønsker å støtte utfra ikke-transparente, egne interesser.

Venstre (V):

1) Hva slags kulturpolitikk legger ditt parti til grunn for scenekunstfeltet? Hvilke ambisjoner og ønsker for scenekunsten, både den institusjonelle og den ikke-institusjonelle, har ditt parti i deres kulturpolitikk?

– Venstres mål er at det skapes kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, målet om at kulturlivet skal fremme dannelse og kritisk refleksjon, og målet om at formidlingen av kulturuttrykk er både relevant, representativ og tilgjengelig.

– Det er et mål for Venstre at mer av scenekunsten som produseres skal nå flere og at det skal skje mer samarbeid mellom aktørene innen scenekunsten.

– Framover vil Venstre at prosjekter som fyller de private scenene, kulturhusene og utearenaene får en finansieringsmodell nærmere det den private filmindustrien har, med prosjektstøtte og billettstøtte, gjennom et fond for scenekunst. Det ligger inne i vårt program.

– Vi skal legge fram en egen Scenekunststrategi etter Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida. Egne dialogmøter og en egen referansegruppe er satt ned for gode innspill i fra alle institusjoner og grupper som er interesserte i scenekunst.

2) Det frie dansekunstfeltet er preget av kortsiktige strukturer og 90% av alle dansekunstnere jobber i det frie prosjektbaserte feltet. Hvordan vil dere legge til rette for langsiktighet og forutsigbare rammer for det frie scenekunstfeltet?

– Venstre vil at prosjekter som fyller de private scenene, kulturhusene og utearenaene får en finansieringsmodell nærmere det den private filmindustrien har, med prosjektstøtte og billettstøtte, gjennom et fond for scenekunst. Det ligger inne i vårt program.

– Allerede med Ibsen og Bjørnson på 1800-tallet var scenekunst, samfunnsendring, liberale rettigheter og demokratisk utvikling tett knyttet sammen.

– Hetsing, trusler og sjikane skal ikke forekomme. Den kampen må vi ta i det offentlige rom og kanskje særlig i de sosiale medier. Vi er rede til å sørge for de forskriftsmessige og lovmessige tiltak som er nødvendige for å sikre en god, konstruktiv og ryddig debatt. En undersøkelse i Sverige viste akkurat at svenske kunstnere er redde for å ytre noe eller søke om støtte til kunstprosjekter der dersom de skulle være utenfor det «svenske» allment aksepterte for hva som er korrekt. Det er ingen grunn til å tro at ikke også norske kunstnere kan være offer for en lignende selvsensur. Slik skal det ikke være. Hets utenfra et miljø og evt., press innenifra et miljø kan være like ødeleggende for den frie kunsten. Venstre ønsker å sørge for at ytringsfriheten holdes oppe og motarbeide trakassering som kan hemme den individuelle kunstner. Hets, kunstfiendtlighet men også å nekte noen av sine medkunstnere en plattform for ytringer ut ifra en svært stram definisjon av hva som er korrekt kan ikke diktere de kunstneriske uttrykkene. Dialog og åpne sinn er viktige om kunsten skal blomstre heller enn å stagnere.