Path Created with Sketch.

Senter for Dansekunsts Ærespris for 1999 tildeles Ivo Cramér

Ivo Cramér var en svensk danser og koreograf. I Norge satte Cramér i scene mer enn 70 operaer, revyer og operetter, og hans balletter for Ny Norsk Ballett, Festspillballetten i Bergen, NRK og Nasjonalballetten er blitt av stor betydning for utviklingen av norsk dansekunst. (https://snl.no/Ivo_Cram%C3%A9r)

PRESSEMELDING

Oslo, den 16. desember 1999

ÆRESPRISEN FOR 1999 TILDELES IVO CRAMÉR

Den svenske koreografen Ivo Cramér mottar Senter for Dansekunsts ærespris i programmet “Hovedscenen” på NRK2 lørdag den 18. desember. Prisen, som er
en bronsestatuett av Nina Sundbye, overrekkes av regissøren Edith Roger.

Kommiteens begrunnelse

Senter for Dansekunsts ærespris gis til en person som har gjort en bemerkelsesverdig innsats

• For utviklingen av norsk dans
• for dans som kunstart
• og/eller for å fremme dansens betingelser og posisjon i Norge.

Komitéen som har innstilt til prisen har i år bestått av:
Svenn Berglund, Knut Breder, Barthold Halle, Snelle Hall og Tone Westad,
som enstemmig har besluttet at æresprisen for 1999 skal tildeles Ivo Cramér.

Komitéen mener at det har vært en lykke for norsk dans at så mye av Ivo Cramérs virksomhet har utfoldet seg her i landet. Det kom sterke inntrykk med de inspirerende gjestespillene fra Cramérballetten og Svenska Dansteatern. Men det viktigste var at Cramér tidlig begynte å skape originale balletter for norske dansere.

Han koreograferte bl.a. “Truffaldino” til Ny Norsk Ballett og en serie originalverk til Festspillene i Bergen. Den provoserende helaftensballetten “Katharseis” og den poetiske “Bendik og Årolilja” ble skapt for Den Norske Opera.

Han har koreografert utallige musicals og revyer der dansen fikk vesentlig plass, og han debuterte som instruktør med “Knickerbocker Holiday” på Studioteatret. En uforglemmelig forestilling for dem som så den – og en forestilling som til fulle viste en evne Ivo Cramér alltid har hatt: Evnen til å ta utgangspunkt i og skape for nettopp de menneskene han har foran seg.

Denne evnen har gitt særpregete dansere muligheten til å utfolde sin egenart, den har fått skuespillere til å tro at de kunne danse og fått publikum til å tro det også.

I utallige treningstimer har Ivo Cramér formidlet et åndelig element i kroppsspråket, et element som var synlig i den unge koreografens “Bibelske Billeder”, og som er tilstede i den aldrede danserens “Fadervår”.

Til sist:
Den sjenerøse bruken Ivo Cramér har gjort av sin eiendom i Strømstad, der dansere blir gitt en sjanse til å finne hvile og til å hente inspirasjon i hans samling av danselitteratur og -historie.

Barthold Halle
for komitéen

Informasjon om Ivo Cramér

Noen av ballettene basert på nordisk folklore og historie er “A Bowl of Pea Soup” og “Good Evening Beautiful Mask”. Begge visualiserer øyeblikket før en konges død,
hhv. Erik den fjortende som ble forgiftet, og Gustav den tredje som ble skutt på et karneval ved Operaen i Stockholm.

Cramér oppmuntret unge, svenske koreografer til å koreografere for sitt kompani og har valgt å arbeide med samtidige, svenske komponister som f.ex. Ralph Lundsten.

Cramér koreograferte flere av sine viktigste balletter for Drottningholmsteateret, noen i samarbeid med Mary Skeaping og andre på egen hånd. Disse dreier seg om:
“Pierrot in the Park” (1982) som er en hyllest til Lambranzi, “Harlequin, Magician of Love” (1984) – satt opp i Paris med Pariseroperaens Ballett og Rudolf Nureyev på Opéra Comique. “La Dansomanie” (1985) til musikk av Ètienne Méhule, også med Pariseroperaens Ballett og Rudolf Nureyev, “Nemesis” (1985) – en ballett om Don Juan
til musikk av Ilja Cmiral. “La Fille Mal Gardée” (Nantes, Frankrike, 1989) til musikk av ukjent komponist funnet i biblioteket til Den Kongelige Svenske Opera. Videre har han koreografert “The Fishermen” eller “The Girl from the Archipelago” til musikk av Ètienne Méhul og “Harlequin’s Death”. Blant hans mest populære arbeider er balletter for barn – “Peter and the Wolf”, “Cat’s Journey” og “Girl from the Woods”

Danseinformasjonens ærespris

Danseinformasjonens (den gang Senter for Dansekunst) ærespris ble for første gang utdelt i 1995. og deles ut årlig. Formålet med prisen er å rette oppmerksomhet mot kunstarten og hedre fortjente dansekunstnere som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for dansekunsten i Norge.

I 1996 ble skulpturen «Narren» av Nina Sundbye tatt i bruk som pris til æresprisvinnere.

Fra 2022 deler Danseinformasjonen ut statuetten Pi av Dag Skedsmo og et stipend på 25 000 kr.