Av Marianne Albers og Sigrund Drivdal Johnsen
1. Hvordan føles det?
Det føles bra å stå på startstreken som leder i NoDa. Sammen med nytt styre og nestleder Ane Smørås skal vi bygge videre på det fantastiske arbeidet NoDa har utført i mange år, og vi skal også utvikle forbundet i tråd med behovene i feltet. Første styremøte nærmer seg og vi bretter opp ermene!
2. Har du en plan, noen bestemte mål eller ambisjoner for Norske Dansekunstnere?
Forbundet har vært en spydspiss i feltet, og det skal vi fortsette å være. Nå er det først og fremst de regionale sentrene som er vårt fokus.
3. Når, hvordan og hvorfor begynte du å arbeide seriøst med dansekunst?
Jeg debuterte som 6-åring i kompaniet The Young Set med Jennifer Day (Wagstaff) som leder. Hun dannet Impro Ballettskole allerede som 18 åring, hvor søsteren min og jeg blant annet fikk privattimer. Før Day flyttet til Trinidad hadde hun sørget for at vi begge kom inn på Operaens Ballettskole, og jeg fikk rollen som lille Clara i forestillingen Nøtteknekkeren. Mange år senere ble jeg med til Bergen som danser i Carte Blanche dansekompani som fortsatt lever i beste velgående.
4. Hvordan ser du på rollen som forbundsleder i forhold til rollen som dansekunstner?
Mitt kunstneriske arbeid som utøvende danser i over 30 år har vært drevet av min kjærlighet for dansekunsten. Som forbundsleder kan jeg fortsette å jobbe for dansekunsten gjennom å ivareta alle våre medlemmer, som både er dansere, koreografer og pedagoger samt de regionale sentrene for dansekunst.
5. Hvordan kan du bruke den lange erfaringen du har som dansekunstner i forbundslederjobben?
Min erfaring som frilanser med usikker inntekt gir meg stor forståelse for, og innsikt i, hverdagen til veldig mange dansekunstnere. Tanken på at neste generasjon dansekunstnere kan få bedre levevilkår, gir meg motivasjon til å jobbe for å styrke de gode ordningene vi har fått til. Opprettelsen av Skuespiller- og Danseralliansen har gitt en radikal endring fra usikker til forutsigbar inntekt for de ansatte. Dette er kommet for å bli og det er en seier for dansemiljøet!
6. Hvordan vil du beskrive det norske dansekunstfeltet i dag?
Jeg opplever det som kreativt og mangfoldig. Det er i stadig bevegelse, og publikumsoppslutningen øker på flere arenaer. Det blir spennende å se hvilket fokus den nye kunstneriske lederen ved Dansens Hus vil ha.
7. Er det noen forestillinger eller kunstnere som har betydd særlig mye for deg, og hvilke andre kunstnere finner du spesielt interessante i dag?
Ja det er flere! Da jeg gikk på ballettskolen i den gamle Operaen stod jeg som 9-åring bak scenen og så Yngve Horn danse sin egen solo. Det gjorde inntrykk og senere, da vi stiftet Tigerstaden Danseteater, ble jeg kjent med dansekunstnerne Indra Lorentzen og Nina Lill Svendsen med flere. Da fikk jeg brynt meg i debatter og lærte mye om hvordan man skal argumentere for å få konsensus. Men det ble aldri konsensus for alle hadde sine meningers mot og ville ikke ha konsensus.
Tilbake til nå! Av aktive dansekunstnerne i dag vil jeg nevne Gry Kipperberg, Snelle Hall og Siri Jøntvedt som kreative utøvere med kunstnerisk integritet og erfaring. Ida Wigdel, Kristina Søetorp, Ingrid Haakstad, Mathias Stoltenberg er og flotte kunstnere og som gir av seg selv. Og det er mange mange fler…
8. Har teori vært viktig i din kunstneriske utvikling, og er det noen teoretikere du lar deg inspirere av?
Nei, der må jeg innrømme at jeg ikke har vært no særlig på banen. Jeg har ikke gått veien gjennom utdanningsinstitusjoner, men har plukket opp teknikk gjennom intuinitiv formidlingsstrategier gjennom hva jeg har erfart som utøver.
9. Hvordan kan dansekunsten få et større publikum uten å miste kunstnerisk integritet og sin eventuelle samfunnskritiske rolle?
Det er et viktig tema jeg har tatt opp i mange fora. Det ville bli et nederlag hvis vi skulle kjøre en ”dansekunst light” kun for å øke publikumstallene. Dialog med publikum er alfa og omega når man presenterer dem for nye former for dansekunst. Jeg sier ja takk til begge deler! Og som sagt blir det spennende å høre hva vår nye kunstneriske leder på Dansens Hus har som mål.
10. Hvis du fikk oppfylt et ønske på vegne av dansekunsten, hva ville det vært?
Dans i hele landet!
Mer midler til dans!
Mer fokus på dans i offentligheten!
Les mer om Norske Dansekunstnere her.
Se videointervju fra Dansearkivet med Halldís Ólafsdóttir fra 2010 her:
