Faggruppe for streetdans ønsker å invitere alle som definerer seg som streetdansere til et åpent dialogmøte med Norske Dansekunstnere den 20. april. Her er terskelen lav for å spørre om hva enn du lurer på, eller å komme med tilbakemeldinger eller konkrete forslag som du synes Norske Dansekunstnere skal jobbe med.

Norske scenekunstnere mener, i større grad enn øvrige kunstnere, at ytringsfriheten har blitt svekket de siste fem årene og de oppgir også å ha opplevd trusler og hatefulle meldinger i forbindelse med kunstneriske ytringer. Dette kommer tydelig frem i Fritt Ords rapport Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020 som ble lansert 11. mars i år. Hva kan så vi som institusjoner og organisasjoner i dansefeltet gjøre for å beskytte og hjelpe utsatte kunstnere? Vi har spurt programmerende scener, medlems- og interesseorganisasjoner, fagforbund og regionale kompetansesentre for dans om hva de kan bidra med og hvem dansekunstnerne kan kontakte hvis de blir utsatt for hets og trakassering.

Det har den siste tiden vært skrevet en mengde kommentarer og artikler i diverse medier etter at den anonyme Facebook-profilen Sløseriombudsmannen/Are Søberg sto fram med fullt navn, og etter at det i Fritt Ords rapport Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020 kommer tydelig fram at særlig scenekunstnere mener at ytringsfriheten har blitt svekket de siste fem årene. Vi har registrert og laget en oversikt over de siste ukers kommentarer.

Scenekunstbruket hadde nylig en spørreundersøkelse svært mange respondenter etterlyste møteplasser for fagfellesskapet, samt nettverksmuligheter, mentormuligheter og arenaer for å møte nye mennesker, spørre om råd eller drodle nye ideer. Dette vil vi ta tak i, og etablerer nettverksgruppe for scenekunstnere for deling av erfaringer og støtte. Vil du være med i en nettverksgruppe? Påmeldingsfrist er 13. april.

2020 ble et eksepsjonelt og krevende år på mange ulike plan – et år som vil skrive seg inn i historiebøkene. Den 12. mars kom den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, noe som også innebar stenging av alle kunst- og kulturarenaer. Flere støtteordninger ble rullet ut fra ulike hold, noen mer treffsikre enn andre, og vi fikk for alvor se hvor sårbare kunstnere i det frie, prosjektbaserte feltet er. Etter hvert oppsto det en del forunderlige paradokser, blant annet valgte man å sende et fotball-nødlandslag til Østerike, samtidig som kulturlivet lå nede. Kort oppsummert kan man vel konkludere med at kunst og kultur, og dermed dansekunst, ikke var førsteprioritet under pandemien i 2020. Her er en oppsummering av dansekunst-året 2020, med noen utvalgte temaer og begivenheter.

Det 10 år siden Kompani Haugesund ble etablert og i den anledning starter de jubileet med forestillingen VIBRA – en verkskohort bestående av 5 forskjellige danseverk som har blitt ført sammen av tiden vi lever i. Gratulerer med jubileet!

Snekkarlemmen er en kunstnerstyrt residens på Tolga. Snekkarlemmen kulturlåve egner seg i særlig grad for dansekunstnere, musikere, sangere, skuespillere og  performancekunstnere, men også tverrfaglige grupper, prosjekter med visuelle kunstnere som trenger store rom og kunstnere som ønsker å holde workshop.

Vi ser fram til en innholdrik måned med mange fine samarbeidspartnere, blant annet Soul Sessions Encounters // Seminar om koreografi som går av stabelen 12.- 13. mars, hvor  daglig leder Sigrid Svendal vil lede samtalen Koreografens prosess; fra idé til scene. I tillegg skal hun holde foredraget Dancesplaining – bli bedre kjent med dans som kunstuttrykk i forbindelse med Dansenett Norges ArrangørWebinar (for arrangører) den 22. mars på Bærum Kulturhus.

NOFOD er en ideell organisasjon som fremmer samarbeid mellom dansevitenskap og praksisfeltet. NOFOD arrangerer seminarer og konferanser, og formålet med organisasjonen er å fremme, styrke og samle mangfoldet av danseforskning, -kunnskap og -praksis i en nordisk kontekst. NOFOD har to styremøter per år, vanligvis i Stockholm eller København, hvor styremedlemmene fra Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge møtes.

Tar norske danseinstitusjoner godt nok vare på vår egen dansearv, eller henger det en skygge av historieløshet over utdannelsen av norske dansere og koreografer? Folkemusikk har tidligere skrevet om den norske folkedansens manglende status i høyere utdanning i dag. Både forskere og utøvere i feltet har advart om at dersom noe ikke snart gjøres, mister vi en viktig del av vår egen arv. Svarstad er intervjuet av Gunhild Nyaas.

Riddu Riđđu Festivalen har utnevnt søstrene og danserne Biret Haarla og Gáddjá Haarla fra Dálvadas i Tanadalen til Årets unge kunstnere. De er 21 år gamle og studerer dans på P.A.R.T.S. (Performing Arts Research and Training Studios) i Brüssel. De har tidligere gått på ballettskole i Helsinki og medvirket i flere kunstprosjekter sammen med Marja Helander, Pauliina Feodoroff og Outi Pieski.

Debatten rundt utviklingen og omorganiseringen i Kulturrådet fortsetter og vi følger diskusjonen tett, og støtter kunstnernes bekymring for om demokratiske prinsipper, som for eksempel armlengdes avstand-prinsippet, blir ivaretatt. Danseinformasjonen håper vi snart kan være med å skape rom hvor vi igjen kan møtes fysisk for å diskutere og synliggjøre utfordringene i dansekunsten i fellesskap. Den siste uka har det vært flere debattinnlegg i pressen og på scenekunst.no og vi har samlet sakene.

Norges dansehøyskole har nytt studieprogram, er del av nytt institutt og flytter høsten 2021 inn i Urtegata 9. Som en fortsettelse av fusjoneringen med Høyskolen Kristiania ble Norges dansehøyskole fra og med 1. januar 2021, en del av Institutt for Scenekunst. Instituttet inkluderer i dag BA i skuespill, BA i musikkteater, og BA i dans med pedagogikk, og ligger under avdelingen School of arts, design and media. Selve navnet Norges dansehøyskole er dermed en del av historien.   

SØaR er en ny festival for samtidsdans og fysisk teater i Kristiansand. Den skal gi nye koreografer og kompanier en profesjonell plattform for å vise frem sitt arbeid og festivalen skal også legge til rette for å heve kompetansen innen profesjonell produksjon av dansekunst samt gi gode muligheter for nettverksbygging innen feltet. Festivalen arrangeres på Kilden teater og konserthus 12.-14. august.

Kjersti Døvigen (født 27. jun. 1943) begynte å danse da hun var syv år gammel og danset i balletten ved Den Norske Opera i åtte år før hun fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i Cole Porter-musikalen "Can-Can" samme sted i 1967. Hun gjorde seg særlig bemerket i musikaler, blant annet i "A Chorus Line" (1983), der Runar Borge hadde koreografi og regi. Randi Urdal, administrasjonsansvarlig ved Danseinformasjonen, jobbet sammen med henne i denne produksjonen og husker henne som et eventyr av et menneske. Hun var generøs, snill og utrolig disiplinert. – Jeg tror ikke hun hadde danset på noen år, så det tok hun på det største alvor, og vi lærte masse av henne alle sammen, sier Urdal.