Follo folkehøgskoles skjebne avgjøres torsdag 23. april

Danseinformasjonen deltok på komitémøtet den 14. april, og er bekymret for hvordan saken ble fremstilt. Faglig innhold og kulturens rolle i ungdommenes selvutvikling var ikke tatt med i vurderingen til fylkesråden, det var kun fokus på søkertall og økonomi. Skal man legge ned en folkehøgskole som har eksistert i 150 år, med over 40 års historikk med danseundervisning, ville det vært naturlig å se på hva de estetiske fagene som undervises ved skolen har å si i et samfunns- og individperspektiv.  

Follo folkehøgskole fyller i år 150 år, og siden 1985 har dans stått på timeplanen. Per i dag har de linjene Dans, Dans – karriere, Hip hop og Musikal. Denne spissingen på ulike danseformer er en berikelse for dansefeltet, noe som er vist ved at elever fra Follo har utviklet seg til å bli både pedagoger, dansekunstnere og kulturarbeidere.  

Fremstillingen av saken viser at hverken det faglige eller samfunnsmessige perspektivet vurderes, kun elevtall og økonomi. Utover egenverdi, er dansen viktig i mange unge mennesker liv. Den kan være en sosial møteplass, mestringsarena og et sted å uttrykke seg fritt. Danselinjens første hovedlærer, Siren Underthun, skrev allerede ved oppstart at de skulle “bruke dans, ballett og drama som et middel til personlig utvikling” (Killengren: Follo Folkehøgskole ved et 100-årsmerke).  

I en pressemelding skriver Follo folkehøgskole at de ansatte mener nedleggelsesforslaget bygger på et misvisende tallgrunnlag. Fylkesrådet benytter tidlige tall på aksept av skoleplass (fra februar) og sammenligner med faktiske elevtall ved skolestart i august fra tidligere år. De ansatte skriver at dette gir et skjevt bilde som er alvorlig når beslutning er så inngripende og ugjenkallelig. 

Mister man Follo, mister man en viktig arena for rekruttering til dans.

Live Rosenvinge,
forbundsleder i Norske Dansekunstnere

Forbundsleder i Norske dansekunstnere reagerer også på forslaget: 

Mister man Follo, mister man en viktig arena for rekruttering til dans. Både street- hip hop, jazz og samtisdansere har funnet veien til dans gjennom denne folkehøgskolen. For street- og hip hop-miljøet, er dette er en av svært få fulltids undervisningstilbud og for en kunstform som også er del av et helhetlig tankesett. Folkehøgskolemodellen virker svært godt, og de rekrutterer inn i miljøet. Follo som folkehøgskole er en byggeblokk for dansen generelt, og dersom den legges ned, mister vi fremtidige dansere, pedagoger, koreografer og publikummere.  

Det er ikke å komme bort fra at dansefeltet har få arbeidsplasser, og hver arbeidsplass har en verdi for dansefeltet. Follo et sted der man kan undervise og ha en tilknytning til et kollegium og fagmiljø. Dette er viktig for dansepedagogikkens utvikling, og som en konsekvens, elevenes utvikling.  

Vi kan heller ikke gå med på at man bruker mindre penger på dans, sett i et samfunnsperspektiv og i et utdanningsperspektiv. Ved å kutte Follo Folkehøgskole, kutter man en bidragsyter til kunsten og kulturen i fylket og regionen. Det kan bli dyrt på lang sikt. NODA håper at Akershus fylkeskommune snur, og opprettholder driften av Follo folkehøgskole.   

Kunst og kultur vil sjelden klare seg uten subsidier, men verdiene man får tilbake på lang sikt kan spare samfunnet for store ressurser. Generelt bør man vurdere både hva kunst og kultur har av innvirkning på andre sektorer i samfunnet, og hvilken egenverdi kunsten har. I dette tilfellet bør man også vurdere hva skolen og fagene har å si for unge mennesker på vei inn i en karriere innen de underviste fagene, og hva de uansett får med seg videre i livet gjennom den personlige utviklingen fagene og pedagogene legger til rette for.