Ingun Bjørnsgaard er en av kunstnerne som har vært med på å forme norsk samtidsdans slik vi kjenner den i dag. Siden etableringen av Ingun Bjørnsgaard Prosjekt i 1992 har hun skapt et omfattende repertoar av verk og markert seg som en av de mest betydningsfulle stemmene i det norske dansefeltet.
Bjørnsgaard har et koreografisk håndverk og en signatur som er umiskjennelig. Hun evner å gjøre dagligdagse bevegelser til sofistikerte koreografiske fordreininger, hvor musikalitet og relasjonelt spill blir bærende elementer. Arbeidene hennes rommer ofte en særegen kombinasjon av humor, desperasjon, presisjon og menneskelig feilbarlighet, og hun har gjennom flere tiår vist en sjelden evne til å utvikle et originalt og utforskende koreografisk språk.
Et kjennetegn ved Bjørnsgaards kunstnerskap er hvordan hun arbeider med det minimale, det forskjøvede og det tilsynelatende hverdagslige. I verkene hennes oppstår det finurlige forbindelser mellom misforståelse og forståelse, mellom det presise og det famlende, mellom sosial gjenkjennelse og fremmedgjøring. Hun har utviklet et bevegelsesspråk hvor små forskyvninger i timing, blikk, rytme og gester åpner komplekse emosjonelle og sceniske landskap.
Bjørnsgaard har et særegent blikk for koreografisk komposisjon og finurlig musikalitet. Der disse elementene faller naturlig sammen, uten at man som tilskuer alltid forstår verktøyene eller hvordan forbindelsene mellom utøverne og dansen har oppstått.
Ingun Bjørnsgaard ble født i Oslo i 1962 og er utdannet ved Statens balletthøgskole og Martha Graham School of Contemporary Dance i New York. Hun startet å danse som tenåring ved Torild Frostad Dance Studio, etter å ha konkurrert i turn. Etter studier i New York på slutten av 80-tallet, arbeidet hun som danselærer i Oslo og som danser og koreograf i Zakraz Dansekompani sammen med Øyvind Jørgensen og Karen Foss. Hun arbeidet også en periode med Verdensteatret.
Gjennombruddet som koreograf kom da hun vant førsteprisen under Nordic Choreographers Competition of Contemporary Dance i København i 1992 for forestillingen Jomfruer i norsk landskap. Andre verk som kan nevnes fra 90-tallet er The Flux Position of an Insulted Eye (1995), The Solitary Shame Announced by a Piano (1997) og Pli à pli (1998). De seneste årene har hun skapt verk som Seven Duets (2021), Hojotoho! (There’s no place like home) (2021) og Gjenstand og fortvilelse (Object and Despair) (2025).
Samtidig som hun utviklet sitt eget kunstnerskap gjennom Ingun Bjørnsgaard Prosjekt skapte hun også bestillingsverk for andre kompanier, ved blant annet Kungliga Baletten i Stockholm, Skånes Dansteater, Carte Blanche, Nasjonalballetten, Komische Oper Berlin, Bremen Tanztheater og CCN – Ballet de Lorraine. I 2008 koreograferte hun også for åpningen av Den Norske Opera & Balletts nye hus i Bjørvika.
Bjørnsgaard har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Hun mottok Kritikerprisen for Sleeping Beauty i 1995 og igjen for Largo i 2010, og ble dermed den første koreografen som mottok Kritikerprisen for dans to ganger.
Ingun Bjørnsgaard Prosjekts karakteristiske stil har utviklet seg gjennom et langvarig samarbeid med danserne i kompaniet. Hennes betydning ligger også i hvordan hun har skapt et arbeidssted og mulighetsrom for markante dansere over tid. I disse samarbeidene fremstår ikke utøverne som utskiftbare bærere av materiale, men som presise kunstneriske medspillere; deres erfaring, særegenhet og sceniske intelligens er en del av selve koreografiens utvikling og kunstnerskapet har utviklet seg i takt med hvem Bjørnsgaard har samarbeidet med.
I en danseøkonomi preget av midlertidighet har hun opprettholdt en kontinuitet der kunstnerisk språk og utøverkompetanse har kunnet fordypes over tid. Hun har bidratt til å etablere et rom hvor dansere kan utvikle seg gjennom langvarige prosesser, som igjen har gitt mye tilbake til feltet. I ettertid er det tydelig hvor stor betydning disse prosessene og arbeidsvilkårene har hatt for utviklingen av flere sentrale dansekunstnere i Norge. Gjennom Ingun Bjørnsgaard Prosjekt har hun samarbeidet med utøvere som Sigrid Edvardsson, Runa Rebne, Torunn Robstad, Caroline Wahlström Nesse, Halldís Ólafsdóttir, Gry Kipperberg, Terje Tjøme Mossige, Arne Johan Hegdahl, Marius Kjos, Christopher Arouni, Lone Torvik, Ida Wigdel, Erik Rulin, Marianne Haugli, Catharina Vehre Gresslien, Ludvig Daae, Mattias Ekholm, Matias Rønningen og Marta-Luiza Jankowska, blant mange andre. Hun har også hatt et langvarig samarbeid med scenografene og kostymedesignerne Olav Myrtvedt og Thomas Björk.
Ingun Bjørnsgaards utholdenhet og integritet som kunstner inspirerer oss. I et flyktig felt som ofte fort glemmer, ønsker ærespriskomiteen å fremheve et kunstnerskap som ikke bare tilhører norsk dansehistorie, men som fortsatt er levende, aktivt og undersøkende. Ingun er en koreograf som fortsatt utforsker og insisterer på å skape.
Ærespriskomiteen er stolte av å innstille en dansekunstner som siden 1990-tallet har vært, og fortsatt er, en tydelig og sterk stemme i norsk scenekunst.
På vegne av ærespriskomiteen,
Harald Beharie, dansekunstner
Irene Theisen, dansekunstner
Maria Landmark, dansekunstner
Lars Jacob Holm, dansekunstner
Magnus Emaka Einang, dansekunstner
